Kjøkkenhelter

Å bli venner med brødbakemaskina

2011-07-31T03:35:00.000-07:00

Jeg var ikke så gode venner med denne brødbakemaskina sist vi bodde sammen. Den var et av min fars forsøk på å gi meg og søs god og sunn mat, ferskt brød om morran. Jeg var veldig for konseptet, men brødene blei ofte litt rare og ikke så bra som de kunne ha vært. Vi fant aldri helt ut hvorfor, og etter hvert slutta vi å bruke den.

Etter en tur innom kjærestens kollektiv på Grønland har maskina kommet hjem til meg via hans flyttelass. Vel, skal den bo her så får jeg vel bli venner med den. Dessuten liker jeg konseptet, dersom jeg bare skulle få det til å fungere. Jeg bruker alt for mye penger på dyrt ferdigbrød. Så...

Skritt en: Finne oppskrifter. Ikke for å følge dem (det er jeg elendig på), men for å finne noen fellesnevnere for hvordan en gjør det her. Halvparten så mye vann som mjøl, ja... omtrent SÅ mye mjøl og SÅ mye gjær... Jeg fant ei bok, men nettet hadde sikkert også funka.

Skritt to: Døpe maskina. Som soyamjølkmaskina Percy (etter Percy Bysshe Shelley, berømt veggis) eller iskremmaskina Isabella. Bakemaskineriet endte opp som Hansen.

Skritt tre: Eksperimentere. Så langt har jeg bare feila en eneste gang. Det er visst ikke grenser for hvor grove brød Hansen kan bake. Det er bare et problem:

Så langt er teorien min at grunnen til at fjortisMaren aldri var helt fornøyd med brødene Hansen lagde var at til tross for markedsføringa egner ikke brødbakemaskiner seg så godt til å tidsinnstilles så en får nybakt brød om morran (motargumenter ønskes velkommen, særlig om de kommer inkludert tips til hvordan en får det til). Kanskje det er temperaturen på vannet som blir feil (romtemperatur er jo gjerne litt kaldere enn lunka), kanskje blir det vanskeligere å elte deig der mjølet har vært i kontakt med vann en stund allerede. Ikke veit jeg.

Men sjøl om over-natta-greia ikke fungerer, er brødet fortsatt mer enn ferskt nok morran etter at det er bakt. Jeg er frelst.

De nye gaffeltrøkk-kakene

2010-12-22T14:06:00.000-08:00

Jeg var lita, og fikk trykke på serinakakene med gaffel så de blei passe flate, og fikk fine striper. Pappa kalte dem gaffeltrøkk-kaker. Jeg var voksen før jeg skjønte at de ikke het det på ordentlig.

Det er fint med tradisjoner, men sju slag har aldri skjedd her i heimen. Jeg er alt for glad i kaker (og, i ærlighetens navn, skryt) til å bake de tradisjonelle kakene når jeg har bedre ting på lager, så når jeg orker å lage et eller to slag er det ikke serinakaker som får prioriteten.

Men formatet er en ting og smaken en annen, så denne gangen blei det kaffekjeks som i morra skal få sjokolade på (herfra).

Jeg trøkker med gaffel og tenker på Pappa. Kanskje det blir en ny tradisjon, kanskje ikke, men akkurat nå føltes det veldig riktig.

Men hvor får du proteiner fra?

2010-08-25T03:26:00.000-07:00

Jeg tror de fleste vegetarianere har hørt den før. Det er liksom noe mystisk med proteiner. Jeg var sjøl en stund litt bekymra - når jeg regna gjennom de proteinrike matvarene jeg inntok så det ut som om jeg måtte legge meg skikkelig i selen for å få i meg nok.

Så begynte jeg av en urelatert grunn å skrive ned alt jeg spiste. Det var måling og veiing og det var et program som regnet ut hva det hele betydde ernæringsmessig. Det ga meg noen overraskelser, og en av dem handla om nettopp proteiner.

Jeg oppdaga at om lag halvparten av proteinene jeg fikk i meg kom fra mat som ikke er regna som proteinrike. Noen av dem har lite proteiner sammenlikna med de andre næringsstoffene (for eksempel loff), mens andre har for lite kalorier til å ha mye av noe som helst, inkludert proteiner (som brokkoli).

Disse tinga bidrar altså med så mye som halvparten av proteinene jeg får i meg til sammen rett og slett fordi det er så mange av dem - og i fall noen lurer, jeg har et kosthold som stort sett er i tråd med anbefalingene, sjøl med den sære dietten jeg er på for tida.

Så ikke gå i samme fella som meg og tro at det er vanskelig å få i seg nok proteiner som vegetarianer eller veganer bare fordi du har hørt det gjentatt til det kjedsommelige. Ja, det er mulig å gjøre det riv ruskende galt, men det er ikke så vanskelig å få til som folk stort sett tror. En dæsj anvendt kunnskap holder i massevis.

Hvordan bli tilgitt for å ha kjøpt ismaskin

2010-08-22T06:32:00.000-07:00

3 dl soyayoghurt, vaniljesmak
1 ss kakaopulver
3 ss sjokolademjølkpulver
1 dl soyamjølk

Bland, hell, snurr. Så lett var det. Jeg som trodde jeg måtte dra fram jordbærarsenalet før det blei smil i heimen igjen. Ismaskina har dessuten av husets minste blitt døpt Isi.

Isi minner meg om en tanke som har dukka opp en del i det siste. Det er noe med teknologiske duppeditter: Det som for en fortoner seg latterlig er for en annen kjempenyttig. Det kommer an på om en faktisk bruker dem, og hvor ofte. Jeg kommer nok aldri til å få bruk for dorullholder med innebygd radio, men maskiner til islaging, kullsyring og ymist anna har plass på kjøkkenet mitt.

Dessuten har jeg en plan om ikke-søt tomatsorbet med basilikum til salatbruk. Litt utradisjonell må det være lov å være.

Sommersuppe

2010-08-09T00:34:00.000-07:00

Det blir mye suppe på denne bloggen. Jeg har laget mye mat i det siste, men stort sett fulgt oppskrifter jeg ikke har laget selv. Suppe derimot, det får jeg til å lage uten så mye hjelp.

Det begynte med en varm sommerdag, og jeg hadde lagt isbiter i fryseren og var innstilt på å lage mitt livs første gazpacho. Til dette trengtes en oppskrift, og siden jeg ikke hadde lest den før jeg begynte lot jeg meg overraske av at det ville ta timesvis med venting og salting og safting før en tilfredsstillende gazpacho kunne settes på bordet. Middagen måtte på bordet, og det fort. Følgende suppe ble til:

Sjalottløk 7-10 stk. Hakket sånn passe fint.
Hvitløk. To store fedd eller så mye du vil ha.
Paprika. En gul og en rød hakkes i biter.
Agurk. En stor bit. Kanskje en halv liten eller en tredjedel av en stor slangeagurk. Biter her også.
Chilli. Jeg brukte en hel uten frø, men det var ikke av typen som biter fra seg noe særlig.
Plommetomater. 5 stk. hvis jeg ikke husker feil.
Buljongterning. To stykker, helst.
Reker eller scampi til pynt og protein
Koriander. En skikkelig raus neve.

Jeg hakket hvitløk, løk og chilli først og surra det i litt god og varm olje i en kjele. Lenge før hvitløken svir seg, men etter at det hadde fått frese litt helte jeg over omtrent en halvliter vann, men antagelig litt mer. I den rekkefølgen jeg ble ferdig med å hakke det hadde jeg i tomater, agurk og paprika, og la så godt med frisk koriander på toppen og slapp i et par buljongterninger før jeg lot det hele koke i ca. ti minutter.

Jeg vet man ikke skal spise scampi.

Bare se her: http://www.etiskforbruk.no/nyhetsarkiv/4-hovednyheter/410

Så hvis du ikke har tilgang på sertifisert scampi foreslår jeg at du heller bruker reker. Jeg hadde tilfeldigvis begge deler. En liten skål med reker etter middagen i går, og en halv pakke frossen scampi i fryseren etter middag for veldig lenge siden. Begge deler fungerte veldig greit å toppe suppa med.

Det jeg egentlig skulle skrive var at mens suppa kokte gjorde jeg klar scampien, stekte den et par minutter til den ble rød og pilte dem så de lå klare på en skål, men siden du antakelig ikke skal bruke scampi likevel, kan du hoppe rett til neste skritt som er å purere ca. halvparten av suppa så den blir god og tykk, og blande den igjen med den andre halvparten så det fortsatt har gode, myke biter av grønnsaker.

Perfekt sommersuppe.

Kald tomatsaus/ flytende tomatsalat.

2010-07-10T06:15:00.000-07:00

Dette er så enkelt at noen sikkert alt har funnet opp denne retten, leseren oppfordres iherdig til å legge inn en kommentar om det finnes kunnskaper om en sånn rett og dens navn.

Jeg har spist det en gang før: For 31 år siden hadde jeg en kjæreste av typen fattig student som skulle lage middag til meg, dvs spagetti og ketchup. Som sagt, han var en fattig student, og ketchupflasken var tom. Han hadde tomater, trolig hadde jeg hatt dem med, og dermed gikk han fryktløst i gang med ved hjelp av mixmasteren å lage noe jeg nektet å kalle ketchup, men det ble en av de beste spagettisausene jeg har fått. Vi holdt sammen i 13 år, men vi fikk aldri laget den om igjen.

Men nå:
Ta to tomater, gjerne godt kjøkkenbenkmodne.
Ta vekk den grønne biten der stilken har sittet, og putt dem i en blender med 1 ts epleddik, 1 ss olivenolje, ½ t urtesalt, ¼ ts sennep, en knivspiss samabal oelek. Kjør til det er blitt saus. Smak om det er passe salt, surt, krydra, og juster evt litt så det passer din gane.
Bruk det til hva du måtte komme på. God på pasta, men i dag hadde jeg den på karbonader og kokt broccoli.

Tilleggsopplysninger:
Hvis du har utviklet en god strategi for å flå tomater må jeg skuffe deg. Du trenger den ikke her.
Sambal oelek = chilipasta. Du kan prøve litt chillipulver om du ikke har sambal. Og når det gjelder sennep, bare ta den sennepen du har, men jo bedre, jo bedre)

Jeg vet ikke om pastasalaten var oppfunnet i -79, men denne passer sikkert til det. Vi hadde den på varm pasta.

Hello pumpkin!

2010-03-24T07:59:00.000-07:00

Uansett hva Harald Eia måtte mene om saken, er nok jeg Blinderns største suppehue om dagen. Det er snart sommer, og mitt viktigste våpen mot bilringer og cottage-cheese-lignende formasjoner på lårene er termosen.

Vil du høre noe irriterende? Det er så lett å lage suppe! Jeg vet, jeg vet, det sier'em alle. Det som er lett å lage er det du er vant til å lage, som du har, eller uansett føler at du burde ha ingredienser til i skapet, som du har smakt før og vet at du har lyst på og som ikke krever at du må spørre deg frem i butikken. Det er helt sant. Det er helt klart aller lettest å lage. Det eneste som er lettere er kanskje å kjøpe med seg en bollepose på 7-11, og det er kanskje det eneste som er kjedeligere også.

Men hør her. Denne suppa spiste jeg til lunsj i dag. Hvis du trekker fra koketiden (når jeg satt med frokostkaffen og avisa, og ikke løftet en finger for å hjelpe maten med å bli feridg) vil jeg anslå at jeg brukte ca. ti minutter på å lage den. Også så god som den ble!

Du trenger:

En gulrot
En raus bit "Butternut squash" Grunnen til amerikanifiseringen her, er at denne grønnsaken på norsk bare kalles gresskar, og det kan jo være så mangt. Den typen du er ute etter ser litt ut som en bowlingkjegle og er gulorange, litt lysere enn det klassiske askepottgresskaret. Her er et bilde av ett: http://www.gourmetsleuth.com/images/butternutsquash.jpg
Buljong Jeg bruker grønnsaksbuljong fra helsekosten, men jeg tror hva som helst du liker smaken på kan funke. Kan sikkert byttes ut med litt kraft også, hvis du har sånt tilgjengelig.
Løk En hel liten løk, brukte jeg. Jeg kjøper et nett med billige løk i passe størrelse. Alltid parat!
Røde linser Kan sikkert sløyfes, men gir suppa litt ekstra proteiner, fiber og ikke minst en fun fylde. Alt i alt gjør det suppa mer mettende og sunnere. Linser er som pasta og kan fint oppbevares i skapet en liten evighet uten at det går ut på dato og kan tilsettes i sauser og supper og gryter og... ja, det er helt utrolig du! Mer allsidig enn en treningsmaskin fra tv-shop og varer minst like lenge!
Valnøttolje En dæsj. Jeg liker den nøttete smaken, men hvis du har en annen favoritt skal jeg ikke bli fornærma.
Edikk Både gresskar og gulrot kler litt syre. Jeg tror nok man kan bruke sitron også, men klar edikk var det jeg adde for hånden.
Sukker En teskje, sånn omtrent. Får frem både salt og syre
Chilli
Cumin

Først tager man en kjele, og heller omtrent en halv liter vann deri. Kanskje du trenger mer etterhvert. Det skal være nok til å dekke grønnsakene, men ikke mer heler. Man tar så i en terning eller tilsvarende mengde buljong. Sett på plata. Gå bort til kjøkkenbenken.

Ta frem løken. Del den i to og ta av skallet. Putt den så i vannet.

Gulrot og gresskar lider samme skjebne. Gresskaret kan være litt vrient å få av skallet på, men en potetskreller eller ostehøvel skulle gi deg god hjelp.

Dryss så noen linser over. Prøv med et par spiseskjeer første gang hvis du ikke vet om du er linsefan.

Mens dette koker kan du for eksempel:

Ta en dusj
Sette på en vask
Sette deg ned og reflektere over tilværelsen
Hente posten
Levere selvangivelsen
Skifte sengetøy
Kline
Lakkere tåneglene

Men ikke alt på en gang. Da svir det seg

Når det hele har kokt i ca. et kvarter, tar du hele herligheten av plata, heller over i en bolle tilsetter olje, edikk, sukker og krydder og moser det hele med en stavmikser eller noe tilsvarende. Voila! Putt på termos og kom deg avgårde!

Kjapp brokkolisuppe

2010-03-22T04:43:00.000-07:00

Jeg husker ikke om dette er noe jeg har lært av noen en gang eller en av de suppene jeg har finni på sjøl, men jeg begynte med den i den fasen der jeg nettopp hadde blitt hekta på å purere supper etter en tur til Belgia. Jeg lager den ofte fordi den er lett og kjapp.

Jeg bruker:

- En halv liter vann
- En buljongterning
- Noen puter frossen spinat
- Brokkoli, jeg bruker som regel frossen
- En til to spiseskjeer olivenolje
- Svart pepper

Kok fem minutter, purer, smak til. Det er ikke verre.

Noen ganger utvider jeg den med litt yoghurt naturell (soyayoghurt, siden jeg ikke skal ha mjølkevarer). Når jeg har liker jeg å ha i litt rivi sheese, men jeg regner med at all ost gjør seg her.

Kyllinggryte med et hint av vanilin

2010-01-27T09:08:00.000-08:00

Det var ikke godt, nei... Men det kunne gått verre. Jeg hadde laget en liten enkvinnsporsjon med kyllingbiter surret i olje og smør m løk, purre og resten av cherrytomatskåla. Litt urtesalt.... Hm... vi (Wilson og jeg) tar litt av den melkefrie lettfløten fra Gogreen. Ikke like god som oatly, men... Oæææh! Jeg hadde kjøpt en vanilinsaus i Sverige fra Gogreen, så lite god at jeg hadde glemt at den var der.
Jeg fikk spadd opp det meste og det var som sagt bare en hint tilbake. Man skal ikke være redd for å prøve nye ting, venner, men nå har jeg prøvd dette for dere. Jeg spiste den opp og den var fortsatt mye bedre enn mye rart fra f.eks Fjordland. eller Mac Donalds.
Men neste gang står jeg over.

TILFØYELSE 29. JANUAR
Jeg er ingen rosa blogger, men uansett iler jeg med å tilføye at ingen av de nevnte merkevarene har jeg fått smaksprøve på. Jeg regner ikke med at noen av disse produsentene har hørt om kjøkkenhelter. Jeg nevner produkter jeg liker og ikke liker fordi jeg synes det er greit at man kan lese om produktnavn uten at kommersielle interesser er inne i bildet.

Og så minner jeg dere på å lese på innholdsdeklarasjonen når dere kjøper buljong. Det FINNES buljongterninger uten snmaksforsterker.

Gulrotsuppe vinter, tror det var sånn omtrent:

2010-01-13T01:20:00.000-08:00

½ pose gulrøtter: Skrell, kutt, kok med litt vann og gjerne et laurbærblad..
( ikke viktig at du kutter er smått eller pent, de skal til puré etterpå.) ( ikke så mye vann, lettere å ha i resten av vannet når du har purert) (laurbærblad har de i de vanlige krydderposene i alle butikker)

Ta 1-3 dl røde linser i en annen kjele. ( etter som hvor tykk og mektig du vil den skal være) Skyll dem godt, de er støvete.
Sett dem på kok med litt vann. Tar vel 20 min. (Noen bare putter dem oppi sammen med gulrøtter og co, men skyll dem og begynn med linsene da.)

Rens og del opp en løk. Putt oppi gulrøttene.
Skrell og kutt opp en bit fersk ingefær. Minst så det blir ½ ss hakket, (men du trenger ikke finhakke), jeg tar dobbelt / trippel så mye.
Likedan med 3-5 båter hvitløk.
Putt det oppi gulrøttene når de har kokt litt, ingefær først.

(Denne suppa tåler forresten en tomat som har begynt å bli mindre spenstig i skallet, en hvit purrebit eller rød eller gul paprikaskalk du må bruke opp snart. Del opp og putt oppi før du hakker hvitløk og ingefær. Men ikke grønne ting, da blir suppa så innmari stygg i fargen)

Når gulrot &co har kokt, kjør det i blender.( Oæææh! Pass opp, husk å ta ut laurbærbladet, da! )
Hell vannet av linsene. Vil du gjerne ha suppa veldig glatt, tar du dem i blender også.

Bland alt i kjelen og skyll ut av blenderen med litt vann og ha oppi. Ta vann i suppa til du vil kalle det suppe, ikke grøt, og ta i grønnsakbuljong. Smak deg fram. Knus gjerne buljongen inni ei rein hånd, ellers kan den løse seg ujevnt og seint opp.
( Les bakpå. Utrolig mange grønnsaksbuljonger med koselige navn inneholder smaksforsterker.)

Smak til med timian og evt smabal oelek. ( = Chillipasta de har på de fleste dagligvare. Like holdbart i kjøleskap som ketchup,men VELDIG MYE sterkere.)

Sitronsaft er det mange som liker, og eller pepper.

Kokte egg er godt oppi suppa.

Mammas oppskrift(er) på skårne pepperkaker

2010-01-03T05:42:00.000-08:00

Beklager sein respons, men- til dere lesere som ikek kjenner oss- familien vår fikk ikke feiret så mye jul i år, men nå kommer oppskrifta likevel, sånn at den ligger sammen med innlegget til Maren.

Hittil nest siste utkast: ( fram til 2001)
(DENNE ER UTEN EGG)
200gr smør/hard margarin og 2 dl sukker røres luftig, gjerne i foodprosessor.
Tilsett 1 dl sirup/honning.
Mål opp 450 gr hvetemel eller 480 gr siktet spelt.
Bland i melet 2ts hver av ingefær, kanel og nellik) +1ts natron.
Rør dette inn i smørblandinga.
Orker du det, blir det ekstra fint om du knar inn det siste for hånd.
Form til to pølser som du pakker i matplast og legger kaldt.
Har du travelt, legg dem i fryseren.
Skjær så i skiver og stek ved 180 gr ca 7 minutter.

Ei god oppskrift lever sitt eget liv og endrer seg stadig, men denne varianten er jeg så fornøyd med at det har vært uforandret i en del år:

Egg-og-honning-varianten:
200gr smør, 1dl sirup ½ dl honning, 2 ½dl sukker. 2 egg.

600gr spelt(kanskje litt mer?), 1toppet ss av hver: kanel, nellik og ingefær. 1 ts kardemomme, 1ts natron. (Spelt er vill hvete. Tam hvete kan brukes.)

Bland det våte, så det tørre, men hold av litt mel. Bland vått og tørt sammen. Mengden mel vil variere. Det er bare fint om du ikke får i alt, men ingen krise om alt trengs.

Prøv å skjære skivene nokså like tykke, ellers kan de tynneste bli litt brent.

Stek bare litt om gangen, og ha resten av deigpølsene i fryseren, så slipper du å kjøpe skjørt / bukser med strikk i livet til jul… Og så lukter det så godt.

.....?!!!
Ooops, unnskyld, ja selvfølgelig: Skal du få gjester som er veldig allergiske, er det lurt å ha stekt ferdig og luftet før de kommer, mange er allergisk for både ingefær, nellik og kanel. Og Pomeranzskall, for deg som er så kreativ at du kom på det. Men da må du si fra til allergikerne før de tar en bit.

De enkleste pepperkakene

2009-11-18T10:22:00.000-08:00

Pepperkakene det nesten ikke blir oppvask av. Pepperkakene som kan spises varme, før de blir til harde, triste ting som krever masse nonstop for å skli ned i januar en gang. Pepperkakene det noen ganger lukta da jeg kom hjem fra skolen i desember. Det er moro å kjevle, stikke ut figurer og alt det der, men i hjertet og på tunga er det likevel dette som er de skikkelige pepperkakene, i hvert fall for meg.

Jeg skulle aller helst hatt mammas hjemmelagde kakedeig, så klart (har hun oppskrifta på lur til oss også?) men i et knipetak holder det med kjøpedeig. Det fine med pepperkakedeig er uansett at den varer lenge, så det går an å lage noen få akkurat når en har lyst på dem, og steike resten seinere.

Det er som med andre kjeks: Du kan rulle deigen til en pølse og skjære opp i skiver eller du kan klatte den utover med en skje. Steik den på for eksempel 175 grader i omtrent tolv minutter, litt ettersom hvor myke du liker dem og hvor store du har laget dem. Og vips, pepperkaker.

Urtesaus

2009-07-30T12:50:00.000-07:00

Å, jeg har laga så god saus!

Det begynte med at jeg kjøpte for mange tomater og så måtte vi lage tomatsalat. Skar opp tre tomater og finhakka halvparten av en liten, fersk rødløk. Jeg lot den stå og trekke et par timer med en ss olivenolje og 1 ss epleeddikk og litt urtesalt.

Så måtte jeg finne på noe mat til dette.

Du får en bedre smak på sausen ved å varme opp mjølet først. Ha det tørt oppi en kjele og rør hele tida på middels varme, det skal ikke bli brunt, men begynne å lukte litt, omtrent som av småkaker...

Ta det av varmen og spe med ca halvparten av væsken. Jeg brukte mest vann og gønnsaksbuljong og litt havrefløte. Rør godt mens det koker, og ta i noen dråper olivenolje. Ta det så tidlig som nå, det hjelper så den ikke klumper seg så lett. Når den har tyknet, tar du i resten av væska. Ha i urter. Jeg brukte en del blader fersk rosmarin som jeg klippet smått, likeså gressløk og så fant jeg en pose med dypfryst urt som hadde mistet etiketten, men som jeg håpet var salvie. Det var de! Og så fire, fem blader fersk basilikum, de klippet jeg også smått.

Vi hadde den på spaghetti og rev over av den jukseosten som heter Sheese Chesire style. Tåler du melk, kan du ta en litt godt lagret ost eller parmesan, kanskje.

Gulrotpannekaker

2009-07-13T03:36:00.000-07:00

En God Mormor får i barna grønnsaker hver dag. Vel?

Bonus-buddien er grei nok, han spiser cherrytomater ut av skåla til det er tomt om han får lov. Og han får lov. Men den andre, tidligere omtalt som Barnet vil ikke spise tomater. Ikke brokkoli, ikke blomkål, ikke gulrot. Jo, forresten: Dersom gulrøtene er kokt, moset til puré og blandet med melk, grønnsaksvann, smør mjøl og litt salt, så går det. Men det er en utfordring å få dem stekt. De må være tynne som pannekaker og små som pletter / sveler og langsteke i panna, nærmest tørkes på grunn av de saftige gulrøttene. En gang skal jeg prøve å steke dem i ovnen. Du vel den utopiske gangen da mormor har hatt tid til å lage dem klare før Barnet kommer, sånn at de bare kan varmes fra dypfryst en kort stund i ovnen eller på panne.

Jeg tok vel tre egg til tre store gulrøtter, et par dl melk og ditto, kanskje litt mindre gulrotvann. Mel til det er tykkere enn pannekakerøre. Litt salt.

Muligens bør jeg ta mer mel enda? Uansett må lappene dras utover med skje eller slikkepott til de blir tynnere enn de flyter ut til. Svakere temperatur enn til pannekaker. Legg dem på rist så mest mulig fuktighet fordamper.

Jeg har puttet gulrotmos i rundstykker også. Du må greie å håndtere en klissete deig, men det blir saftige, fine rundstykker. Såpass oransje at man ikke an fortie deres innhold. Det ER gulrot, Barnet, men det er på en måte som du liker!

Barnet har sluttet å like smothie med spinat og ananas, sier Moren. Uff, hva lager jeg i morra? Bonus-buddie må jo få mer enn tomater også... Sjokoladepudding med knust brokkoli? Not.

Fruktsalat, dag 6 - dekadent

2009-06-08T03:40:00.000-07:00

I dag var en uinspirert dag, med det resultatet at jeg tenkte over hva som passer sammen. Jeg brukte sånn omtrent:

1/3 banan
1 pære
16 kirsebær (tint fra frosne)
Litt yoghurt naturell
1 ss kakaopulver
hakka mandler

Det var mange tunge smaker på en gang, med en kontrast mellom det søte (banan, pære), halvbitre (kakaoen, mildna av yoghurten) og sure (kirsebæra). Resultatet er antakeligvis bedre egna som en dessert for slankere enn som en frokost for kjøkkenhelter, men godt var det definitivt, bare litt dekadent til frokost å være.

Og noen ord om pærene... de er fantastiske, det var de som inspirerte meg til fruktsalatprosjektet. Hvis du bor i Drammen og leser dette mens bloggposten fortsatt er fersk anbefaler jeg en tur innom Elite for å skaffe noen sånne. Elite ligger i krysset mellom Tollbugata og Rektor Olsens gate. Hvis du ikke er veggis anbefales også fruktkaramellene med bjørnebærsmak. Nom.

Fruktsalat, dag 5 - vaniljegrønn i wrap

2009-06-06T02:43:00.000-07:00

Dagens fruktsalat blei kiwi og pære i vaniljeyoghurt (som blei til da jeg blanda vaniljeekstrakt og rein soyayoghurt). Jeg kasta oppi en snau spiseskje linfrø og en knust skalk ananas som jeg ville bruke opp og blanda alt sammen. Jeg brukte ganske mye yoghurt, tre toppa spiseskjeer, men det var fortsatt definitivt frukten som var hovedingrediens.

Helt til jeg fant på at jeg skulle hive hele greia i en tortillalefse vi hadde igjen fra middagen i går og lage wrap. Da var det plutselig tortillalefsa som var hovedingrediens, og sånne lefser er ikke direkte sunne.

Men det smakte bra. Vanilje og kiwi passer sammen, synes jeg, det visste jeg ikke fra før. Neste gang dropper jeg wrappinga og går rett på salaten. Den bar seg aleine også.

Dette er dag 5 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.

Fruktsalat, dag 4 - lat sommersmak

2009-06-05T05:29:00.000-07:00

Dagens fruktsalat er lat: Melonbiter, jordbær, pistasjenøtter og en pære, pent anretta.

Dagens kjøkkenhelt er også lat, og gad ikke veie og måle. Men godt blei det. Det smaker sommer tvers igjennom.

Pærene er forresten uvanlig gode. De er små, tykke og harde, ikke de der avlange jeg er vant med.

Dette er dag 4 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.

Fruktsalat, dag 3 - en iskald salat i lag

2009-06-04T02:31:00.000-07:00

Jeg har størstedelen av en ananas, og for en ananas! Jeg skar den opp i går kveld og smakte nok på den til å redusere forrådet til omtrent en halv ananas, så jeg veit akkurat hvor god den er.

Ulempen er at jeg ikke har særlig mye annet. Nei, jeg har fortsatt ikke fått handla. Jeg finner siste rest av yoghurten, noen frosne blåbær og noen gresskarfrø. Det føles for lite. Hvordan få en fruktsalat med så få ingredienser til å være fristende, og ikke minst til å være fruktsalat? Det hjelper at hovedingrediensen er fantastisk, men hva annet går det an å gjøre?

Jeg har et digert vinglass. Et sånt med plass til tre-fire desiliter vin, altså ganske ubrukelig til å drikke vin av og ganske fin til å anrette desserter i - og frokoster.

Jeg legger alt lagvis - yoghurten, en snau spiseskje av den, i bånn, så blåbæra, så et lag ananas, frøa, litt sitronsaft, og en liten topp med ananas. Det er pent, men likevel litt stusslig. Jeg strør litt kakaopulver over. Pent. Med litt flaks smaker det like bra som det ser ut.

Det gjør det, mest takket være ananasen, men de frosne blåbæra gjør sitt til å kjøle det hele ned noen grader, og frøa mer knasende og gir ananasen Helt Riktig Temperatur. Herlig.

Men I dag MÅ jeg handle.

Dette er dag 3 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.

Fruktsalat, dag 2 - varm kanel

2009-06-03T02:52:00.000-07:00

Jeg har ikke noe godt utgangspunkt. Jeg har nøyaktig de samme ingrediensene som i går, og er i et elendig humør. Frokost høres ut som noe en eller annen har funnet på for å plage mennesker, og de stygge orda sitter løst.

Jeg har ikke lyst til å teste ut proteinplanen. Det eneste jeg egentlig har lyst på til frokost er en varm havregrøt stinn av kanel og eple, men havregrøt er ikke fruktsalat. Men hva er egentlig forskjellen? Havre?

Jeg skjærer opp to epler og sju-åtte valnøtter og blander det med noen spiseskjeer soyayoghurt og en halv teskje kanel - og hiver hele stasen i mikroen et minutt. Fruktsalatens ytterste grense er nådd, og jeg liker den. Dagen er mange hakk bedre nå.

Dette er dag 2 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.

Fruktsalat, dag 1 - en alminnelig, rosa salat

2009-06-02T00:22:00.000-07:00

Jeg hadde egentlig tenkt å starte hele prosjektet med en handletur til favorittstedet for fruktinnkjøp, men det lot seg ikke gjøre, så dag 1 har bestått i å raide kjøleskapet for småplukk. Jeg fant:

En nektarin
Et eple
Bjørnebær, frosne, åtte bær
Ei tjukk skive ananas
Solsikkekjerner, en ss
Yoghurt naturell (soya), en ss

Tilberedinga er enkel: Jeg skar opp frukten i så store biter som jeg foretrekker, varma bæra og blanda alt sammen. Det tok snaue ti minutter, det ville nok gått på fem om jeg ikke var så opptatt av å måle, veie og skrive ned.

Resultatet var bra til tross for en litt forstyrrende rosafarge fra bjørnebæra (hvorfor lager jeg så ofte rosa frokost, tro?). Jeg var redd den skulle være kjedelig, men det var den ikke. Det blei litt lite mat til å være en frokost, salatbollen var stor nok, men vi snakker likevel om under 250 kalorier. For noen er det kanskje et pluss, men jeg trenger mer mat enn det til frokost. Hvis jeg skal gjenta denne skal jeg ganske enkelt lage litt mer.

Solsikkekjernene sørga for litt fett, men den kunne trengt litt mer proteiner. Hvordan kan en egentlig få proteiener i fruktsalat? Jeg har en teori, og jeg planlegger å teste den ut i morra.

Dette er dag 1 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.

Prosjekt: 7 dagers frokostfruktsalat

2009-06-01T03:19:00.000-07:00

Blenderen min er ødelagt. Det er varmt og det ser ut til at det kommer til å fortsette sånn en stund. Jeg har gjenoppdaga et par lokale butikker her i byen med veldig godt fruktutvalg og ditto priser. Det er lenge sida jeg har blogga her, og enda lenger sida jeg hadde et ordentlig prosjekt. Alt dette dytter meg i retning av et nytt prosjekt: Ei uke med fruktsalat til frokost.

Reglene er som følger:

- Fruktsalat er en salat med frukt som hovedingrediens.
- Ingredienser kan gå igjen, men ikke to fruktsalater skal være like.
- Ingen ingrediens får være med i mer enn fem fruktsalater.
- Ingen sukkerbomber. Da snakker vi plutselig dessert, ikke frokost.
- Det skal blogges.

Jeg begynner i morra, og jeg gleder meg.

Mikra popcorn

2009-04-09T14:23:00.000-07:00

Har tanteMy gått helt av skaftet nå. Neida. Dette er en advarsel. Og et forslag til redning.

Jeg kjøpte en pakke micropop som viste seg å være for stor til ovnen min, men som den økonomiske sjel jeg er ( eller var det fordi jeg var snopsjuk på en skjærtorsdag? ), så tenkte jeg at jeg kunne åpne den og ta noe av det over i en papirkonvolutt.

Det er det verste griseri jeg har sett! Mais klissa inn i en klump hvitt fett som lignet mistenkelig på smult. Jeg skylte av kornene ved å legge dem i en sil og slå over kokende vann. Riste godt av og så i en konvolutt. Poppe på vanlig vis. Husk å salte.

Men jeg tror ikke jeg vil kjøpe mikropop mer.

Fjordland uten Fjordland

2009-03-31T04:03:00.000-07:00

Legg på et matpapir: Grønnsaker,f.eks potetskiver ( ja, jeg vet det!)squash-skiver, et par oppdelte tomater som må brukes snart, kanskje litt broccoli og et stykke tint fisk eller en kyllingfilet. Litt salt og krydder og ørlitegrann fett. Pakk sammen matpakka, brett lurt, du kan ikke bruke tape, binders eller strikk her, og legg den 4 minutter i mikro på full styrke. Ferdig. La det ligge noen minutter og spis.

Prøvde å finne på noe lurt vegetarisk proteinholdig som fungerer... pass i alle fall på at det er fukt nok.

Mikra squash

2009-02-22T02:38:00.000-08:00

Dette er så lett at det ikke er snakk om noen oppskrift, men jeg legger den inn likevel for ideens skyld.

Vask en squash, kutt av endene og del den evt i to på langs. Skjær i skiver. Ca 1-1/2 cm tykke. Legg utover en tallerken.Strø på bittelitt salt og evt krydder.Ikke dekk til.
Mikre på 700w i 2 min. Da er den ikke helt gjennombløt. Mange ovner er litt sterkere enn 700w, da må du prøve litt kortere tid.
Ta den ut. Vent til mikringa er ferdig. Spis, enten sammen med middagen din eller som den er.

Vintertrøstsmoothie

2009-02-17T04:07:00.000-08:00

Jeg er et vanedyr på kjøkkenet. Et kreativt vanedyr. Og nå skal jeg reise fra både blender og kaffekjele. Hva i all verden skal jeg gjøre uten blenderen min?

Akkurat nå er jeg nemlig hekta på denne smoothien og drikker den nesten hver morra. Den går an bare fordi jeg kjøpte to kilo frosne tranebær på tilbud, og fordi jeg bestemte meg for at jeg søren meg ikke skulle nøye meg med bare en enhet juice lenger, sjøl om det er standard kostholdsråd. Dette blir nemlig en snau liter smoothie, og det passer meg bra.

Man tager

100 gram frosne tranebær
100 gram frosne jordbær
20 gram frosne bjørnebær
1/2 squash
2,5 dl eplejuce
2,5 dl appelsinjuice
3 ss linfrø
2 ss soyamjøl

...det våte først, så squashen, så de frosne ingrediensene en etter en, og til slutt linfrø og soyamjøl. Ikke slutt å blende før linfrøa ikke synes lenger. Det heter smoothie fordi den skal være smooth, ikke sant? Om den blir for tjukk går det an å ha i mer juice, eller litt soyamjølk, eller litt soyayoghurt, eller til og med litt vann om det ikke er så farlig for deg om den blir litt tynn i smaken.

Det er masse mat i denne her. Nitten gram fiber, fjorten gram protein og nesten like mye fett, og det av sunneste slag, kalsium, jern, magnesium... just say NOM to smoothie.

Havrekjeks

2009-02-12T09:11:00.000-08:00

400 gram små havregryn ( ta nå de biodynamiske fra Helios eller Saltå kvarn når du først tar deg bryet)
200 gram siktet spelt
50 gram sammalt spelt ( du kan bytte spelt med hvete og sammalt m hvit)
90 gr smeltet smør ( nei, ikke margarin. SMØR, sa jeg)
25g gr rapsolje
1-2 ts havsalt
2 ts hjortetakksalt
5 dl vann

Bland det tørre sammen, ha i det våte og bland alt. La det stå med lokk eller plast på seg en time eller litt mer. Kna den sammen og kjevle den ut til en tynn leiv på lett mjølstrødd benk.
(Ta deler av deigen om gangen, særlig om du ikke er et råskinn med kjevlet.)
Stikk ut runde kjeks med et vinglass eller lign, eller bare del hele leiven i ruter. Da slipper du kjevle så mange ganger.

Jeg er ikke vant til disse kjekke silikonmattene, men der kan du sikkert bare kjevle rett på uten å snu og dra alt over på stekeplata. Men pass på at du ikke skjærer i stykker matta når du deler opp leiven i ruter. I stedet for kjevle, kan du bruke ei rein tomflaske med rett syliderfasong, f.eks. ei tom vinflaske.

Stek på ca 190 grader til de er gjennomstekte. Tida avhenger av tykkelse og ovnen. "190 grader" kan i virkeligheten være svært forskjellig fra en ovn til en annen.

Du kan ha i urtesalt og litt reven, lagret ost ( pluss pizzakrydder? ), eller litt sukker, eller i hele tatt begynne å leke deg.

OÆÆÆÆH! Nå holdt jeg på å brenne den siste plata!

Tilløp til tips og et spørsmål

2009-02-11T02:32:00.000-08:00

Jeg er så red for å feile om dagen at jeg ikke engang tør å lage mat. Når jeg finner ut hvorfor, og bestemmer meg for at det er jeg som bestemmer om ting smaker godt igjen, skal jeg poste. Det gleder jeg meg til.

To ting har skjedd siden sist (sånn, når det gjelder milepæler i matveien, mener jeg).

Jeg har begynt å spise fisk. Jeg har rett og slett gitt etter for presset og latt meg overbevise om at det er så sunt og bra at det overskygger både miljøhensyn etikk. Mitt nye regime er fisk tre ganger i uka, og da helst feit. Det tar Blindern seg av.

Jeg har så smått begynt å spise blåmuggost. Foreløpig bare i form av saus, men det er gjerne sånn det begynner med meg. Det er kjempelett, forresten. Kan du lage hvit saus? Ha i litt blåmuggost. Jeg har i litt philadelpia og litt blåmugg, for jeg tør ikke så mye blåmugg. Sist jeg lagde det hadde jeg det på laks jeg hadde bakt i ovnen. Gangen før det fikk jeg det servert samen med ovnsbakte poteter, tomater, sopp og... var det brekkbønner? Det er i såfall også nytt i mitt kosthold.

Hva spiser dere om dagen? Jeg gleder meg nemlig til å være matinspirert igjen. Hjelp!

EPLESUPPE:

2009-01-08T03:48:00.000-08:00

Denne fant jeg på i går, og hadde tenkt å bruke den til kveldsmat i dag. Men jeg orket ikke vente så lenge med å smake hvordan det ble, så det ble lunsj-dessert i dag.
Den ble SÅ god! Jeg ble så begeistret at jeg også la inn hele oppskrifta som kommentar på statusen min på fjesboka.

Ta ca 3 dl vann, et skrellet eple uten kjernehus og i biter. Kok det med ei halv kanelstang eller ta malt kanel. Knus eplebitene med stapper eller annet når de er kokt.Tilsett noen korn havsalt og en "ert" (eller evt mer om du er fortrolig med chilli) av sambal oelek ( chillipasta). Ødelegg ikke suppa med ekstra sukker.

Funnet på fordi jeg vil spise fem om dagen og er allergisk for omtrent alle frukter untatt appelsin og kokt eple.
Og - du som ikke kan nok ernæring til å oppdage det sjøl: Den er ganske grei for den som bruker januar til å utligne desember-spisinga.

Og husk at Sambal oelek oftest koster bare ca 20 kr for et glass som varer en evighet og kan brukes til å piffe opp det meste.

Cookies, nå også på vegansk

2008-11-19T00:45:00.000-08:00

"Du, jeg kan ikke lage kjeks, kan du?" spurte jeg vesla mi. Det kunne hun ikke, og var enig i at det hadde det vært kult å kunne, og foreslo sjokoladekjeks. Så sjokoladekjeks blei det.

I motsetning til My har jeg aldri laga cookies før. Den allerede ganske forandra oppskriften til My gikk ut vinduet allerede på oppmålinga av andre ingrediens da min fem år gamle medbaker blanda sukkeret i mjølet før jeg rakk å si neeiiiiikkedeeerda.

Men bra blei det likevel. Kunsten var tydeligvis å lage en deig som var tjukk nok til at kjeksene begynte å flyte ut først når steikinga var i ferd med å begynne.

Det viste seg at kjeks var lett veganiserbare. Gode nyheter for alle som er laktoseintolerante eller av andre grunner ikke vil putte mjølk i maten. Jeg droppa egg, bytta smør ut med solsikkeolje og mjølk med soyamjølk. Også hadde jeg i litt kakaopulver så det skulle bli sjokoladekjeks.

Reaksjonene spente fra "nom nom, kjeks er alltid godt" til lovsanger og stønning. Og jeg har sagt til vesla mi at klart vi kan prøve å lage jordbærkjeks en dag.

Varmt å drikke

2008-11-12T09:29:00.000-08:00

Det er kaldt. Jeg bor i et kaldt hus. For tida drikker jeg derfor mye i kategorien varmt og søtt. Tre favoritter for tida er:

- Kaffe. Espresso fra kanne (takk, mamma!) med soyamjølk og noen gangen hjemmelaga kaffesirup med kanel.

- Rooibus. Med ditto mjølk, kakaopulver og chili.

- Grønn te. En variant med mandarin og appelsin som jeg lager med en spiseskje solbærsirup i.

Eplemos med kanel og chili

2008-11-07T00:20:00.000-08:00

Det er høsten, og epler er billig eller gratis. Jeg har fått epler fra mange steder i det siste, og en av de beste tinga å gjøre med epler er å lage eplemos.

Det å koke eplemos går fort. Det å skrelle og skjære opp eplene tar derimot veldig mye tid. Mer eller mindre seriøse forslag til hvordan dette kan løses har kommet den siste uka. Vi kunne jo...

- invitere til eplekuttefest.

- benytte oss av barnearbeid. Regn med litt svinn.

- ta med epler, skjærebrett og kniv på møter i ymse organisasjoner (det er jo på grunn av disse møtene at vi aldri har tid).

- ta det over en religiøs diskusjon, gjerne en om eplets symbolikk.

På mystisk vis blei eplene i går til en stor bolle med biter. Og i dag morges våkna jeg tidlig og kokte eplemos.

Oppskrifta på eplemos er som følger: Kok epler. Smak til. Alle variasjoner har med smak å gjøre. Eller kreativitet. Dersom du aldri har eksperimentert på kjøkkenet før er eplemos et bra sted å begynne.

Jeg bruker ikke sukker. Kokinga får fram det søte i eplene så fint at jeg ikke synes det trengs. Men andre synes sukker absolutt er et must. Jeg liker kanel. Jeg må alltid bruke mer kanel enn jeg tror jeg må, og som regel i flere omganger. Og i dag brukte jeg litt chili også. Det blei bra.

Det beste med å lage eplemos om morran er at den er varm på frokostrundstykket. Og at en kan lasse på. Cogito Ergo Nom.

Når barn skaper mat

2008-10-20T04:43:00.000-07:00

Jeg hadde en skolekjøkkenlærer som var fast bestemt på at hun ikke ville lære bort å lage mat. Det hun ville lære bort var at det var gøy å lage mat. Det gjorde ironisk nok at jeg i tillegg til å lære at mat var gøy lærte mer om å lage mat på skolen enn noen andre jeg kjenner, så klart med unntak av dem som har hatt samme lærer. Det har jeg hatt glede av siden*.

Og jeg har oppdaga at det er noe jeg har gitt videre til vesla mi også. Kunsten å besvare spørsmål som "hva skjer om jeg har i..." eller "tror du det går an å..." med "jeg veit ikke, prøv da vel!", enten det er hun, noen andre eller meg sjøl som spør.

Resultatene fra femåringens hånd inkluderer:

- grov pasta med mais, ost og peanøtter. Hun var begeistra og suksessen er gjentatt et par ganger.

- pølser med ketchup og peanøttsmør. Her feiga jeg fullstendig ut og våga ikke en gang smake, men hovedpersonen var fornøyd.

- maiskolber med smør, pepper, salt og... kanel. Det smakte faktisk godt, bare jeg hadde kommet over skepsisen.

- havregrøt der hun bestemte ingrediensene - bringebær, skogsbær, ananas og biola. Ja, også havregryn, da. Jeg smakte bare før biolaen, men det var bra. Vår nye sambo (av menneskeslag, vi har også flytta sammen med katter, marsvin og enda et par chinchillaer) var også fornøyd. Og den vesle kokken sjøl har tydeligvis lært et eller annet sted at det å oppfinne havregrøt er noe en bare gjør.

Det er ikke det at disse matrettene i seg sjøl er så fantastiske som må deles med verden. Det er det at en tidlig kan lære seg å si nei takk til mattabuene om hva som passer til hva og ja takk til å finne ut hva som pirrer ens egen fantasi og ens egne smaksløker. Sjøl i pastaalderen kan verden være litt større enn bare pasta.

*Det er det mange andre som har hatt også. Hun har nemlig skrivi ei bok, Grønn Gourmet, som jeg veit mange omtaler som "boka som lærte meg å lage mat".

I forsvar for dypfryseren

2008-10-09T10:26:00.000-07:00

I sin nye bok, In defense of food, skriver Michael Pollan at spiselige mat-liknende substanser erstatter mat i større og større grad i den vestlige verden, og særlig USA. Det kan han ha rett i. Med spiselige mat-liknende substanser mener han frossenmat, micromat og funksjonell mat som for eksempel vitaminberika frokostblandinger.

Men ærlig talt: Han mista meg på "frossen". Om en ikke en gang sjøl skal kunne lage store mengder sunn mat og fryse noe til en sliten dag uten at det bryter med reglene hans, da er de reglene ikke realistiske for de fleste av oss. Det er sikkert fint for de ytterst priviligerte, men å generalisere så mye at alt som er frossent er fy må da snarere tjene til å skremme folk enn å inspirere til et bedre kosthold.

Han mener at nutrisjonismen, altså det å se ernæring som bare en jakt på de separate næringsstoffene, har gjort folk enda mindre sunne enn før. Det tror jeg så gjerne. Og i følge en kronikk i klassekampen forrige uke (som jeg gjerne skulle referert til på ordentlig vis, men jeg har visst brent den, det er kaldt og høst) er nutrisjonisme noe ernæringseksperter som gruppe gjør seg skyldig i. Faktisk mener jeg å huske at det sto at det var dem som gjorde folk sjuke. Jeg tar akkurat det med en klype salt, siden det også sto noe sånt som at alle ernæringseksperter var tilhengere av funksjonell mat, og siden jeg har sett mange eksempler på det motsatte, altså at folk med peil på ernæring sier at ordentlig mat bør være der en får det meste en trenger fra.

Jeg er enig i det som ser ut til å være hovedbudskapet: Eat food. Not too much. Mostly plants. Det er vanskelig å være uenig. Jeg synes det er lurt å lage mat fra scratch når en kan, vite hva en spiser, og spise nær kilden. Jeg bare ser ikke vitsen med å kaste fryseren ut med microbølgeovnen.

Kjøkkenheltøyeblikk

2008-09-21T04:16:00.000-07:00

Jeg har ei datter på fem. Hun er glad i frukt, men har liten sans for grønnsaker. Hun er rett og slett i pastaperioden - hun skulle ønske all mat var lagd av hvitt mjøl og sukker. Hun får ofte være med å bestemme hva det skal være til middag, med rammer som "også må vi ha to forskjellige grønnsaker og minst en ting som en får muskler av", men det er så lite grønnsaker hun liker at jeg likevel synes hun får i seg alt for lite grønnsaker. Spinat er særlig lite ønska på middagsbordet - "Mormor, veit du hva? Barna mine skal ALDRI spise spinat."

Og i dag gjorde hun at jeg følte meg som en ordentlig kjøkkenhelt da jeg hadde laga meg en grønn smoothie med masse spinat og hun hadde fått smake. Hun ba om et glass til seg sjøl, drakk fornøyd opp og kikka så bedende opp på meg og sa: Mamma, lag en til med akkurat det samme i?

Og det gjorde jeg.

Grønn smoothie

2008-09-16T03:06:00.000-07:00

Den er knallgrønn, den er vakker, og den er god. Det tok meg litt tid å finne en grønn smoothie som virkelig smakte godt, men nå sitter den, og jeg er godt og grundig hekta.

Ulempen er at fersk spinat er sesongvare, men det kan jeg leve med. Den finnes i hvert fall akkurat her og nå. Og om våren kan en bruke sjølplukka brennestle. Da blir prisen halvert også.

Jeg bruker:

- en halv vanlig pose fersk spinat (det vil si rundt 125 gram). Det høres mye ut. Det ser mye ut også, men stol på meg, det funker.
- en kvart squash
- to desiliter ananasjuice
- to spiseskjeer sitronsaft
- en spiseskje linfrø.

Først har jeg i spinaten og juicen. Om det ikke er plass til all spinaten, bare begynn å mixe, snart blir det plass til resten. Det hender jeg må ha i litt vann også. Når spinaten er knust, har jeg i resten, og blender til det ser jevnt ut.

Pris: 16 kroner, om en handler alt i dagligvarebutikk.
Kalorier: 214
Fiber: 7,3 gram (1/3 av dagsbehovet for kvinner og 1/4 av dagsbehovet for menn)

Til tross for masse magnesium, omega 3, a-vitamin, jern, folat og mye annet lurt kroppen trenger, havner denne i kategorien halvsunn. Det er mye fruktsukker i ananasjuicen, så den funker kanskje ikke for folk som slanker seg eller ikke skal ha fruktsukker. For meg, derimot, funker den supert.

Forresten, er det noen som veit hvordan jeg kan få lagd bokser i bloggen? Vanlig html ser ikke ut til å funke.

Honey, this is not what it looks like - rødgrønn smoothie

2008-09-01T03:42:00.000-07:00

I våres leste jeg litt om grønne smoothier, det vil si smoothier basert på grønnsaker i stedet for eller i tillegg til frukt. Det synes jeg hørtes litt ekstremt ut, men siden det var brennestlesesong bestemte jeg meg for å teste det ut. Det kosta meg tross alt ingenting mer enn litt vondt i henda fordi jeg ikke hadde vett på å ta med meg hansker. Hvem skulle tro at brennestle og bringebær skulle være en god kombinasjon? Mest fordi brennestla ikke smaktes noe særlig. Så begynte jeg å prøve med litt squash også. Men først og fremst var det de gode, gamle frukt- og bærglættingene med bare litt ekstra i. For var det EN helsetrend jeg trodde jeg aldri skulle hoppe på, så var det den med de helt grønne smoothiene. Hvorfor? Fordi de umulig kunne smake godt.

Men nå sitter jeg her. Med en helt grønn smoothie. Hvorfor? Smakte de godt likevel, kanskje? Nei, de gjorde ikke det. De smaker helt greit. Men hovedappellen er antakeligvis at jeg har tippa over og blitt sunnhetsfrik. Plutselig er det veldig lett å få i seg ikke bare fem om dagen, men sju og åtte.

Så jeg skal ikke oppfordre til å bli vill, gal og grønn. Ikke i dag. Men en mellomting skal jeg oppfordre til, siden jeg har oppdaga hvor lett det er å snike litt sunnhet ned i en helt vanlig smoothie. Denne er nybegynnervennlig, men nøy deg gjerne med en bitteliten smaksnøytral grønnsak om sjøl det her blir for voldsomt:

Rødgrønn smoothie

- Et eple, i biter, med skall
- 1/8 squash, med skall
- 1 dl appelsinjuice
- 1/8 agurk, med skall
- 1 ss soyayogurt (eller vanlig yogurt)
- litegranne god, gammeldags salat
- blåbær, jeg brukte ca 25 gram
- bringebær, jeg brukte ca 80 gram
- linfrø, 1 ss

Blend det lenge. Få ting er eklere enn biter i smoothie. Den skal være smooth, smud, glætt, glatt. Du trenger ikke stå og holde på blenderen som de gjør på TV, du kan rydde opp i stedet.

Dette blir to store glass. Jeg drikker begge sjøl.

nesten veganer

2008-08-28T03:20:00.001-07:00

Jeg er ikke veganer, jeg bare spiser som en, har jeg begynt å si. Men hvordan i alle dager skjedde det?

Vel, det begynte med et forsøk. En gang i uka skulle jeg spise vegansk. Tanken bak var at jeg ikke liker å være avhengig av et kosthold basert på egg og mjølk, som jo understøtter en kjøttindustri jeg har boikotta i en del år. Jeg var likevel rimelig komfortabel med å indirekte støtte den økologiske kjøttindustrien, så det var ikke noe jeg hadde tenkt å gjøre noe heltidsprosjekt ut av. Det var litt for moro, litt for kunnskapen, litt fordi jeg elsker prosjekter, og altså litt for det med avhengigheten.

Jeg oppdaga ganske snart noe merkelig: En dag i uka hadde jeg langt mindre vondt i magen enn de andre dagene. Gjett hvilken. Så jeg tok et par uker helt uten mjølkeprodukter, og vips, er magesmertene redusert til godt under en gang i uka.

Jeg har ikke vært hos legen med det her enda, så jeg veit ikke om jeg er melkeintolerant, allergisk eller noe helt annet. Jeg skal finne ut av det, men det haster ikke. Løsningen er jo ganske grei: Jeg har kutta helt ut mjølk, og nesten ut ost.

10 dager med heftig havregrøt - dag 10

2008-08-28T01:45:00.000-07:00

Revenge of the killer blåbær

Det er siste dagen i prosjektet, og nå må det da endelig gå i orden for de stakkars blåbæra. Litt salt, litt brunt sukker, blåbær, linfrø og vanilje er ingrediensene i tillegg til havregryn.

Det blir bra. Bra nok til at jeg kommer til å lage den igjen, men ikke så bra at jeg kommer til å prøve å lage den akkurat sånn neste gang jeg skal lage den. Litt antiklimatisk, men for all del godt.

Miljøvennlig frokost

Ok, vi er vel rimelig enige om at havregrøt kan være en over snittet sunn frokost, men er den også over snittet miljøvennlig? Det kommre så klart an på hvilke andre ingredienser enn havre du bruker, men i utgangspunktet har havregrøten en del punkter som taler for seg:

- Havre er ikke voldsomt langreist - den kommer stort sett fra Norge og Sverige.

- Havregrøt er plantebasert.

- Havregrøt har du oversikt over innholdet i.

Jeg sier ikke at alt annet en kan spise til frokost er forferdelig, altså. Bare at havregrøt er en god idé, også her.

Dette er dag 10 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

10 dager med heftig havregrøt - dag 9

2008-08-26T03:13:00.000-07:00

Dag 9 - bær og salte nøtter

Frosne bringebær i vannet fra første stund, tranebær, havregryn (små igjen) - og peanøtter på toppen. Også mjølk, da.

Det så litt skummelt ut. Skummelt nok til at da jeg ba prøvekaninen min om å smake, sa hun "ikke SÅ stor bit, da!" Men det var godt det også, det var både jeg og prøvekaninen enig om. Nesten like rosa som dag 1, og ikke den krasjen mellom smaker jeg halvt forventa. Masse krønsj var det også.

Jeg ville ikke våga denne om jeg ikke hadde visst at peanøttsmør funker med søte ting. Litt fast grunn under føttene må vel sjøl en eksperimentell havregrøtelsker få ha.

Penger og tilbehør

Dere nordmenn har jammen mye penger, sa en fattig student fra et ellers antatt å være ganske rikt europeisk land da hun fikk blåbær på havregrøten til frokost. Og det har vi jo. Sjøl om det kommer litt an på hvor mye blåbær en bruker, og sjøl om blåbær sikkert er billigere her enn mange andre steder. Om en bruker en tjuendedel av pakka hver gang og det koster under tjue kroner for ei pakke, så knekker ikke det banken. Sjøl ikke min bank, før de heva grunnbeløpet.

Men det er klart at noen ting er dyre. Tørka tranebær, for eksempel. Mange typer nøtter også. Nøtter, rosiner, krydder og mye annet er forresten stort sett langt billigere å kjøpe i tyrkiske butikker enn i vanlig dagligvare.

Men om du lurer på om du har råd til luksuriøs havregrøt, ta en kikk på det du allerede spiser til frokost, og regn ut hvor mye det koster.

PS: Dagens frokost kosta 5 kroner og 80 øre. Pluss to kroner for mjølka. Så billig at sjøl en sivilarbeider har råd. Og jeg tror dette er den dyreste så langt, muligens med unntak av dag 2

Dette er dag 9 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

10 dager med heftig havregrøt - dag 8

2008-08-25T14:49:00.000-07:00

Dag 8 - vanilje

Vanilje og blåbær, bestemmer jeg meg for. Blåbæra fortjener helt klart oppreisning etter det forsmedelige nederlaget forleden dag.

Ulempen er bare at det ikke er noe blåbær igjen. Da har jeg allerede dryssa godt med vanilje i en kjele med vann. Pulver, altså, ikke essens. Men så finner jeg gresskarkjerner og tenker at det er sprøtt nok til at det burde funke. Og sultanarosiner, sånne store gule. Havregryn, for en gangs skyld de store. Salt og litegranne lønnesirup. Dette må da bli... godt, men kjedelig?

Jeg tok til min glede feil igjen. Det er helt sikkert ikke god kjøkkenetikette å lage lykkelige små lyder når en momser i seg sitt eget verk, og i tillegg noe som tar rundt fem minutter å lage. Men hvem bryr seg?

Frokostblandinger

Det finnes for all del sunne frokostblandinger. Til og med noen av dem de har i butikken er sunne. Men mest av alt er de fleste av dem noen sunne ingredienser med sukker. Sukker er godt, det. Jeg liker søte ting veldig, veldig godt. Men om en skal prøve å være halvveis bevisst hvor mye sukker en spiser, er det veldig lurt å SE sukkeret. Legge det til sjøl.

Og små barn? De jafser i seg havregrøt kokt uten salt og sukker med litt kokt eple og mjølk og er så strålende fornøyd, atte. Helt til de blir vent til de veldig søte alternativene, altså. Barn opplever alle smaker mer intenst enn voksne. Jeg tror ikke en skal være redd for å gi barn "kjedelig" mat så lenge de liker den sjøl. Og det gjør de gjerne, en stund i hvert fall.

Dette er dag 8 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

10 dager med heftig havregrøt - dag 6 og 7

2008-08-25T06:27:00.000-07:00

Dag 6 - Matpakkegrøt for to

Den som tror at en femåring som alltid våkner mellom seks og halv åtte er en pålitelig vekkerklokke kan få tro om igjen. Så vips, må vi lage matpakke i stedet for frokost. Men hva så med havregrøten? Det viser seg at havregrøt helt fint kan være matpakke.

Vi hadde hver vår boks med lokk. Den fikk havregryn i seg, også kunne vi begge fylle på med alt det tørre vi ville mens vi kokte vann til termosen.

Her er ting vi brukte:

- peanøtter
- salte solsikkekjerner
- usalta solsikkekjerner
- rosiner
- kakaopulver
- tørka "tropisk" frukt

Og kanskje mer jeg kan ha glemt i farta. Dette gikk nemlig fort!

Resultatet var helt greit. Det ville antakeligvis blitt veldig bra med en ordentlig sammensetning av ingredienser, men ingen klaga.

Det må nevnes at vi hadde med mjølk. Det hadde jeg derimot ikke neste morra...

Dag 7 - fremmed kjøkken / dagen derpå

Jammen fikk jeg ikke anledning til å prøve å finne fram til noe å lage havregrøt av på et fremmed kjøkken likevel!

Det var ikke det at jeg hadde lovet meg sjøl å gjennomføre ti dager med grøt som var den egentlige motivasjonen. Det var verkinga i musklene etter en hard natt på galeien (det vil si en halvflaske rødvin) som gjorde at jeg subba bort til kjøkkenet for å finne noe som kunne gi meg en god dose magnesium (jeg tror jeg må ha vært lat med magnesium dagen før, altså. Riktignok stjeler alkohol det og mye annet ut av kroppen, men ikke av en halvflaske rødvin, det nekter jeg å gå med på).

Å finne noe i fremmede skap er ikke bare-bare når en ikke helt veit hva en leiter etter. Da er det bare å skaffe kjøkkeneierens velsignelse og gå i gang. Jeg fant ikke noe spennende, men jeg fant masse godt. Honning, rosiner og solsikkefrø. Soyamjølka hadde jeg glemt hjemme, så denne gangen ble det vassgraut "på ekte" som vesla mi sier.

Det var det en på fint alternativt språk kan kalle en bevisstgjørende opplevelse. Jeg er hekta på mjølk. Det tok meg litt tid å overføre den avhengigheten fra kumjølk til andre typer, men nå er den på plass. Det er pussig å spise noe godt og likevel ikke klare å la være å tenke at her mangler det noe, og jeg veit akkurat hva...

Neste gang jeg drar på fest blir det med et lite lager mjølk. Er det det de er til, alle de små flaskene jeg hører at folk har med seg på innerlomma? Jeg som trodde de var en myte.

Dette er dag 6 og 7 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

10 dager med heftig havregrøt - dag 5

2008-08-22T12:39:00.000-07:00

Dag 5 - blåbærfail

Ironisk nok er det at når jeg prøver å ta den trygge ruta at jeg feiler. Stort. Jeg tenkte nemlig at blåbær, det har jeg prøvd før. Nå tar jeg bare mer av det.

Det kan ha vært forsøket på å resirkulere havregrøten. Å ta flere timer gammel grøt som har stått i kjøleskap og er lagd av noen som liker grøten vesentlig bedre kokt enn en sjøl er kanskje ikke særlig taktisk, sjøl om noe i meg virkelig likte tanken på "resirkulert" grøt. La meg bare nøye meg med å si at det er en grunn til at havregrøtreklame vanligvis ikke inneholder ordet slimemner. Sjøl om det er bra for kroppen og alt det der.

Det kan ha vært mengden blåbær. Sjøl om jeg likte fargen - om du kan se for deg en kjølig lilla gjørme, har du den. Mitt utrente øya mener den hadde gjort seg i vinterkolleksjonen til et fritt valgt motehus, men kanskje ikke på mat. Det var noe med konsistensen og fargen sammen som virka... forstyrrende.

Dessuten smakte den... bare litt eple. Ikke ordentlig eple, ikke ordentlig ikke eple heller.

Jeg spiste ikke opp. Det var en trist følelse. Sjøl om jeg veit at jeg er sikra 40% suksessrate, føler jeg meg ikke helt på topp nå.

Ting du egentlig ikke trenger å vite om havre

- Havrens latinske navn er Avena sativa.

- Det har vært dyrka havre siden bronsealderen.

- Havregryn lages ved å valse eller kutte hel havre.

- I England sier de at "oats are only fit to be fed to horses and Scotsmen", og skottenes svar er "and England has the finest horses, and Scotland the finest men" - dette siste i følge wikipedia.

Dette er dag 4 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

10 dager med heftig havregrøt - limbo

2008-08-21T14:42:00.001-07:00

Denne dagen finnes ikke. Jeg hadde en plan om at det å våkne til et halvveis fremmed kjøkken og å lage havregrøt der måtte være en utmerket utfordring. Og det ville det vært.

Hadde jeg bare hatt havregryn.

10 dager med heftig havregrøt - dag 4

2008-08-20T03:16:00.000-07:00

Dag 4 - bitter sjokolade

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre i dag. Jeg har en tanke om kakaopulver. Kakaopulver er nemlig relativt sunt, det inneholder masse jern og magnesium og protein også. Men kakaopulver får en jo stort sett i seg i følge med masse sukker og usunne fettslag, og dessuten ikke mye om gangen. Kan det gjøres annerledes? Jeg tror ikke helt på det, men tenker at blir dette her forferdelig, så kan jeg jo bare ha i sukker og erklære prosjektet usunt men dekadent.

Til ære for eksen, avhengig av oppskrifter som han er, kommer denne her i oppskriftsformat:

- 2 spiseskjeer kakao, røres ut i
- 2,5 dl vann. Kok et minutt mens du rører. Tilsett
- 1,3 dl havregryn
- 4 tørka aprikoser i biter
- 0,1 teskje salt. Det vil si ei bittelita klype.

Kok fem minutter. Ha i mer vann om den blir så tjukk at du ikke er sikker på om du har lyst til å spise den likevel.

Som sagt trodde jeg ikke helt på det. Den første biten jeg tar er veldig, veldig forsiktig. Smaken som eksploderer i munnen min er rett og slett bitter sjokolade, men mildna av havren, og litt mer av mjølka. Der tenna mine treffer en aprokosbit smeller det til med en søthet som bare blir mer intens fordi den er omgitt av sjokoladens bitterhet. Dette, tenker jeg, dette skal Kammerat Blomst få smake, hun som tror at havregrøt må være søt! Men da uten aprikosene.

Eller kanskje ikke. For sjøl om det ikke smaker søtt, smaker det av assosiasjon som noe vanvittig usunt. Det er nesten så jeg et øyeblikk skjønner enkelte ukebladers hang til å kalle mat syndig. Jeg må bremse hjernen min før den havner langt utpå viddene med kristen mytologi.

Penger

Havregrøt er billig mat, eller i hvert fall et billig utgangspunkt for mat. Sjøl om en kjøper den så vidt jeg veit aller dyreste, biodynamisk fra Helios* til 20 kroner for 500 gram havregryn, koster det mellom to og fire kroner i havregrøt per frokost, litt avhengig av hvor mye du spiser. Så finnes det altså havregryn som koster under halvparten. Det er åpenbart at dette er Fantastisk Billig Mat, og det er en av grunnene til at jeg er havregrøtmisjonær.

Jeg hører nemlig stadig at folk gjerne skulle spist sunnere om de bare hadde råd, og det er synd. Penger er kjekt å ha, men kunnskap kan også ha en virkning på lommeboka.

*Helios er kjøpt opp av, vel, folk som virker langt mindre sympatiske enn dem som hadde styringa før. Min merketrofasthet har grenser.

Dette er dag 4 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt

10 dager med heftig havregrøt - dag 3

2008-08-19T05:14:00.000-07:00

Dag 3 - konseptgrøten - tropisk havregrøt

Jeg innrømmer det - jeg er uinspirert, og jeg har ikke planlagt noe. Jeg har morrakåpe og en flekk på det ene brilleglasset, og jeg er virkelig ikke i frokosthumør. Jeg tar fram en haug ting fra skapet og setter det meste tilbake igjen. Det som står igjen er: Havregryna, en boks ananas, rivi kokosnøtt (ja, sånn som en har på toppen av sjokoladekake) og tørka aprikoser. Det ser ut som om jeg har funnet meg et konsept.

Tropisk er et sånt irriterende ord som kan bety nesten hva som helst. Litt som når det er snakk om etnisk mat, som ser ut til å bety "all mat som forbindes med en annen kultur enn vår". Tropisk er på samme måten. Frukt som vokser i tropene er tropisk, men assosiasjon funker like bra. Alt som har ananas og kokos sammen er definitivt tropisk. Her hadde det gjort seg med en kiwi, men en får jobbe med det en har.

Så jeg koker havregrøt på vann og safta fra ananasen og litt salt. Aprikosene og ananasen hakkes, og jeg tar en god porsjon kokos også. Plutselig er jeg litt usikker på om havre fortsatt er hovedingrediens, men jeg bestemmer meg for at det gjelds så lenge flest kalorier kommer derfra.

Den blir god, men ikke spennende. Jeg hadde forventa spennende, men ikke god. Det ble frokost på under ti minutter, den inneholder en av de berømte fem-om-dagen og er definitivt havregrøt sjøl med lånte fjær. Jeg testa den på min mor også, og hun syntes også den var god.

Nostalgi

Jeg var veldig glad i havregrøt da jeg var lita. Faren min pleide å synge en sang for meg om havregrøt. Jeg mistenker at den egentlig er et fornorsket dansk, men dette er sånn jeg husker den:

Alt er godt med havregrøt
vet enhver
alt er godt med havregrøt
vet enhver
men når den så er kald og sveden
da er det slutt på kjærligheten
det er da klart, det vet enhver

Dette er dag 3 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

10 dager med heftig havregrøt - dag 2

2008-08-18T03:56:00.000-07:00

Dag 2 - smaksløkenes sjokkoppvåkning

Det er en SÅNN dag. En dag da jeg ikke har lyst på frokost i det hele tatt og må tømme hele kaffekoppen før jeg i det hele tatt gidder å begynne. En ting er sikkert, er det noe jeg ikke gidder i dag så er det kjedelig havregrøt. Vel, så får jeg sørge for at den ikke blir kjedelig. Men hvordan kan jeg få plass til så mye smak som mulig? Jeg koker den på noe annet enn vann, så klart. Jeg har en fantastisk luksuriøs eplejuice. Årets, med fruktkjøtt og masse smak. Her skal det bli frokost!

Selve smaken blir kanskje ikke særlig nyskapende. Havregrøt med eple og kanel er standardfrokost i mange amerikanske hjem, dog alt for ofte med store mengder sukker. Jeg hiver oppi noen valnøtter også - jeg øver meg på å få fett fra mer varierte kilder. Og litegranne vann, for der blei den visst litt tjukk. Litt soyamjølk på toppen, og jeg er klar. Forhåpentligvis har jeg klart noe som var verdt å ofre fire minutter av livet mitt på, i hvert fall.

Det er overveldende. Smaken er intens, søt, og har mye mer eple i seg enn jeg trodde var mulig. Valnøttene gir den passe mye krønsj. Den er kokt mindre enn grøten i går, det gjør den, våger jeg si det, al dente. Jeg savner ikke salt. Jeg savner ikke sukker. Denne kommer til å bli en gjenganger i mitt frokostreportoir, det er det ingen tvil om.

Hvorfor akkurat havregrøt?

En liten/mellomstor porsjon havregrøt på rett under 200 kalorier, lagd på femti gram havregryn og vann, inneholder i følge matvaretabellen 5,7 gram protein, 5,3 gram kostfiber, 59 mg magnesium (21% av anbefalt daglig inntak), jern (over 12%)... når du legger til at de fleste klarer en langt større porsjon enn det (som er min standardstørrelse) til frokost, sier det seg sjøl at dette er en lur frokost. I tillegg er det godt for fordøyelsen og kan sammen med andre fullkornsprodukter senke risikoen for diabetes 2 og hjertesjukdommer. What's not to love?

Om du bruker mjølk, blir det så klart desto mer proteiner, og mer magnesium, kalsium, b-vitaminer og alle de andre lure tinga som finnes i mjølk. Det er utrolig mye spennende en kan gjøre med havregrøt, også ernæringsmessig. Nøtter av alle slag passer bra i havregrøt om du vil ha mer sunt fett. Bær og frukt kan gi ytterlige vitaminer, mineraler og fiber.

Men allerede nå innser jeg at hovedgrunnen til å spise havregrøt til frokost er at det er godt, varmt, og altså ikke det minste kjedelig.

Dette er dag 2 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

10 dager med heftig havregrøt - dag 1

2008-08-17T11:49:00.000-07:00

Dag 1 - rosa som en paraplydrink

Jeg har herrebesøk. Ikke noen jeg har dratt med hjem fra byen (jeg er alt for prippen til sånne prosjekter), men noen som kjenner denne kjøkkenheltens prosjektorienterte natur og tendenser til eksperimentering på kjøkkenet. Jeg har altså ingen følelse av krise da jeg innser at jeg må lage frokost til ham. Det er en utfordring av akkurat passe størrelse: Jeg skal lage en havregrøt som er frokostgjester verdig, av det jeg tilfeldigvis har liggende i skapet.

I dag har jeg bare i alt jeg synes høres godt ut: Jeg koker vann, har i en neve frosne bringebær, noen tørka tranebær, noen rosiner. Havregryn til det blir grøtete. Og så solsikkekjerner og linfrø.

På toppen blir det litt soyamjølk og en bitteliten dæsj lønnesirup.

Det smaker nesten fantastisk. En nesten ikke-eksisterende klype salt ville ha gjort den fantastisk, det er jeg rimelig sikker på.

What makes a grøt?

Det er mange måter å lage havregrøt på. Vassgraut er grøt kokt på vann, i motsetning til grøt kokt på mjølk. Jeg lager oftest grøt på vann, men de som vil ha en tyngre frokost vil antakeligvis grøsse ved tanken. En annen variant er å ikke koke grøten, men heller helle kokende vann på og la den stå noen minutter under lokk. Det er mulig dette siste ikke teknisk sett er grøt, men det gjør samme nytta og det blir mye mindre oppvask.

Dette er dag 1 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

10 dager med heftig havregrøt - intro

2008-08-17T11:33:00.000-07:00

Det er mange fordeler med havregrøt. Det er antakeligvis den beste frokosten jeg kunne spist. Jeg veit det. Men jeg er ikke alltid like glad i frokost i utgangspunktet, og dessuten er havregrøt så skrekkelig kjedelig. I hvert fall dersom en skal tro min litt morragretne indre stemme de fleste morgener.

Men det er jo en grov forenkling. Havregrøt er ikke kjedelig, det er nøytralt, som et tomt lerret. En kan i prinsippet lage... nesten hva som helst.

Så derfor: Velkommen til Kjøkkenhelters første serie noen sinne, der Maren utforsker hvor fantastisk havregrøt egentlig kan være. Prosjektet er som følger:

- Ti dager, ti havregrøtfrokoster, ti blogposter.
- Ikke to havregrøter skal være like.
- Det skal alltid være mer havregryn enn alle andre ingredienser til sammen, bortsett fra vann.

Jeg gleder meg. Og om jeg aldri spiser havregrøt mer en dag i mitt liv, så har jeg i hvert fall spist havregrøt i ti dager.

Dag 1 - rosa som en paraplydrink + what makes a grøt?
Dag 2 - smaksløkenes sjokkoppvåkning (eple og kanel) + hvorfor akkurat havregrøt?
Dag 3 - tropisk + nostalgi
Dag 4 - bitter sjokolade + penger
Dag 5 - blåbærfail + ting du egentlig ikke trenger å vite
Dag 6 og 7 - matpakkegrøt for to + fremmed kjøkken
Dag 8 - vanilje + frokostblandinger
Dag 9 - bær og salte nøtter + penger og tilbehør
Dag 10 - blåbær og vanilje + miljøvennlig frokost

En lang historie og en liten oppskrift

2008-08-15T06:17:00.000-07:00

Jeg er blakk om dagen. Et dårlig utgangspunkt for kreativitet på kjøkkenet, kunne man lures til å tro, særlig ettersom undertegnende det siste året har hatt et matbudsjett som har vunnet henne bekymrede blikk fra enkelte kollegaer og venner. Dette primært fordi jeg har spist to av tre måltider ute, men også (og mer relevant) fordi jeg ikke går av veien for å svi av en dagslønn i matvarebutikken.

Denne posten skal på ingen måte handle om finkulturelle gastronomiske eskapader, men om hva som kan skje på et kjøkken når en studine som nettopp har drukket opp en (forholdsvis raus) månedslønn lager frokost til en kamerat, med det for øyet å tilrane seg en del av maten hans.

Klokka var vel rundt ti, og jeg hadde allerede vært våken en stund. Utover krydder og buljong, samt noen stadig dvassere gulrøtter, løk, hvitløk og en gammel paprika, hadde jeg bare to ting å rutte med i frokostøyemed: parmesan og grove tortillalefser (sier jeg strengt talt lefselefser nå? Tortilla betyr vel av og til omelett også? Her etterlyser jeg litt opplysninger fra spanskkyndige venner og lesere).

Kanskje noe å bli feit av, men neppe mett.

Tante Mys frokostsvakhet er så vidt jeg har forstått havregryn. Min er egg. Dårlig samvittighet til side er det ingenting som tilfredsstiller frokostmagen min på samme måte. I kjøleskapet står en pakke egg. Slemmen egg. Prior. Jeg kan med andre ord umiddelbart utelukke muligheten for at disse eggene var kjøpt inn av meg, eller noen jeg har semi-felles økonomi med. Hadde så vært tilfellet kunne jeg tatt et par under tvil, mens jeg tenkte på et utall kartonger jeg har sponset husholdet med ved fellesfrokoster. Men ikke i dag, tydeligvis. Hvem er eieren av disse mystiske eggene?

Min splitter nye romkamerat, kanskje, som til min store lettelse står opp akkurat mens jeg står med hodet bak kjøleskapsdøra i syndige tanker? Ja. Han kan svare bekreftende på at han er eieren av de fire eggene fra skurken verperier a/s. Bekreftende, men likefullt skeptisk med tanke på den nattkjolekledde spørsmålsstillerens hensikter med dette forhøret.

Redd som jeg er for å virke grådig og frekk overfor dette ferske bekjentskapet, erkjennerjeg for meg selv at jeg må bruke all min list for å få det til å virke som en god idé å forære meg minst ett av disse eggene. Mens jeg hviler hodet på komfyren i sult og fortvilelse, setter Lars (vi kaller ham det) seg rolig ned for å lese avisa, uvitende om at en plan er i ferd med å klekkes.

KB: Du, Lars?
L: Ja
KB: Hva om vi tar noen egg, også rører vi dem sammen med litt ost, og litt grønnsaker også putter vi dem i tortillalefser?
L: (skeptisk). Jaa... det går kanskje an?
KB: Ja, det tror jeg funker. Har hørt noe om at det er ganske vanlig frokost i... for eksempel mexico.
L: (tydelig berørt av dette treffende poenget). Jo, det kan sikkert bli godt.
KB: Fint. Da setter jeg på ovnen.

Og som sagt så gjort.

Innholdet i kjøleskapet har jeg allerede beskrevet. I eggerøra havnet:

2 Egg
En liten løk.
Tre fedd hvitløk
Ca. 1/6 paprika (det som var igjen nå jeg hadde skåret av det ekle).
En raus neve norvegia
En litt mindre raus neve parmesan
Salt
Pepper
Chilli

Jeg begynte, som jeg ofte gjør, med løken og hvitløken som jeg surra i olje til den ble blank og fin og halvmyk. Så fulgte de få paprikabitene jeg hadde klart å redde, og salt og pepper. Mens jeg rørte inn eggene med gaffel hadde jeg akkuart tid til å tenke over om jeg hadde lyst til å putte på noen flere krydder. Jeg har spist meg lei på ganske mange urter i det siste og syntes dessuten ikke det passet seg denne dagen, og tenkte som så at kanskje salt og pepper fikk greie seg for denne gang. En typisk, litt reaksjonær, tanke, fra en sliten og bortskjemt gane. Omsider bestemte jeg meg likevel for at en eller annen mexicanisme måtte det gå an å få sneket inn uten at det ble eggerøre med old-el-paso-smak. Så jeg grep chilliglasset og rista det litt over gryta.

Så fulgte osten. Jeg ble først litt redd for at jeg ikke hadde latt eggerøra stivne nok før jeg slapp til osten, men det gikk seg til. Men her tror jeg det er viktig å røre iherdig, siden både ost og egg er kjelebunners naturlige fiender. Hvor stiv man liker eggerøra er jo som kjent også en smakssak, og om det er mulig å få den ordentlig norsk hvis man slipper i osten så tidlig kommer jeg ikke til å bidra med noe svar på. Du får forske litt. Min ble en slags krem. Ikke så rart, kanskje, siden den bestod at omtrent 40 prosent smeltet ost.

Til slutt smurte vi altså herligheten utover to grove tortillalefser. Det er denne rettens sunne alibi, tenker jeg, uten at jeg oppfordrer noen til å spise dette som noe annet enn "en del av en balansert kost", som det heter på potetgulloser. Godt var det, i alle fall.

Buljong, eller hvordan suge livskrafta ut av grønnsaker

2008-08-09T14:03:00.000-07:00

Det kan ikke være så lett, tenkte jeg første gang jeg leste om å lage buljong. Da ville jo alle gjort det hele tida! Og for å bevise at det umulig kunne være så lett, bestemte jeg meg for å prøve. Dette er noen år sida, og jevnlig glemmer jeg hvor lett det faktisk kan gjøres. I dag kom jeg på det mens jeg lagde paprikasuppe, og fikk redda unna nok småmat til å gå til verket etter tidenes beste middagslur:

1. Spar et par dager på alle de bitene av grønnsaker du ikke putter i maten - enden av squash og gulrøtter, eller de fire gulrøttene som kommer til å være for gamle om noen dager men som du ikke har det minste lyst på likevel, paprika, det grønne på purra. Nesten hva som helst - bare ikke noe som er for gammelt, ikke noe som er dårlig, og ikke frukt.

Jeg pleier å hive i litt timian, sort pepper eller hva jeg nå måtte ha i nærheten, men det er ikke noe must, du kan lage den utelukkende på ting som ellers ville gått rett i søpla. Det eneste jeg alltid har med er løk.

2. Så koker du rett og slett livskrafta ut av dem i et par timer under lokk.

3. Kjøl ned. Vannbad, isbiter eller en vinterkald veranda er alle prøvd med stort hell.

4. Sil av. Du har buljong! Og den smaker nesten alltid bedre enn den du får kjøpt i butikken, og i verste fall smaker den bare like bra.

Jeg oppbevarer som regel min i kjøleskapet i et glass og prøver å bruke den innen en uke.

Ekstra tips:

- Om du skulle ha en skvett vin som kan komme til å bli sur om ikke så lenge men som du synes det er synd å kaste, hiv den oppi. Vin i buljong smaker kjempebra!

- Om du setter ei plate på lav varme (en eller to på de fleste kokeplater) og bruker kaldt vann kan buljongen lage seg sjøl over natta.

- Isbitposer er fine til å oppbevare buljong i om du skal fryse den, da får du porsjonspakninger om du bare bruker litt av gangen.

- Mange oppskrifter som har buljong i seg refererer til salta buljong. Du kan så klart salte buljongen allerede mens du lager den, eller bare huske på at det kan hende du må ha mer salt i maten du lager.

- Om du foretrekker å lage mye buljong av gangen eller bruker lite grønnsaker så det går sakte å spare opp kan du ha en pose i fryseren der du hiver oppi det du skal lage buljong av til du er klar til å lage den. Da er du mer fleksibel på tidspunkt også.

- Buljonger som har kjøtt, fisk eller kylling i seg skal koke vesentlig lenger enn grønnsaker. Husk, to av tre av kjøkkenheltene veit nesten ingenting om kjøttmat. Ikke hør på oss. Spør resten av internett i stedet.

Varme dager

2008-08-03T09:08:00.000-07:00

Kjære vene, jeg trenger noe kaldt å drikke! Og jeg er ikke en sånn som kan bare tylle i meg liter på liter med vann, sjøl om jeg ikke er tenåring lenger og følgelig har vett på å få i meg nok vann til ikke å bli dehydrert. Dessuten er jeg alt for glad i å spise søte ting til å bruke opp sukkerkvoten min på drikke.

Løsning (en av mange):

Peppermyntete

Den siste uka har det gått mye av dette: Kald te av peppermynte. Jeg bruker litt brennestle også, for jernets skyld - smaken gjør ikke så mye av seg sammen med en så dominerende smak som peppermynte. Dette er knallgodt, og det går gjerne en liter om dagen på varme dager.

Men det aller beste er å blande med like deler kullsyra vann. Dette er en overraskende frisk sommerdrikk som hjelper meg å få i meg nok væske.

Peanøttsausens velsignelse

2008-06-16T02:42:00.000-07:00

På oppfordring. Jeg har hørt at det finnes en tradisjonell peanøttsaus. Dette er ikke den, dette er noe jeg kasta sammen en dag jeg var sulten og ikke hadde noe spennende å ha på pastaen min.

Denne er kjapp. Den kan lages fra jeg legger pastaen i kokende vann til jeg heller den i dørslaget. Dessuten er det sunt fett og litt proteiner.

Du trenger:

- hvitløk, et par fedd, men du kan godt bruke mer. Denne tåler mye hvitløk.

- fersk basilikum, så mye som du synes du kan avse. 20 blader? Mer? Det kan sjelden bli for mye fersk basilikum.

- olje, en liten dæsj bare

- tomater, to-tre stykker

- peanøttsmør (ikke sånt med sukker av noe slag, gjerne grovt). Det går an å bruke hakka peanøtter også.

- litt salt

- litt pepper

- litt sitronsaft

Hakk hvitløk og basilikum, og varm det i olje. Det kan godt frese litt, men ha i tomatene (i hakka tilstand) og egentlig alt det andre også. La putre et par minutter, smak for å sjekke om du synes det trenger mer salt, pepper eller noe annet.

Gikk det like fort for deg som for meg?

Variasioner:
- de første gangene jeg lagde den var uten sitron. Det var godt det også, så om du ikke har sitron, ikke dropp å lage den. Den er bra likevel.

- fersk eller frossen spinat eller brennestle funker å kaste oppi det også. Det er sunt, og gjør ikke så mye av seg i denne typen saus.

Pastasalat

2008-06-14T12:58:00.000-07:00

Pastasalat, det kan være salaten for dem som ikke liker grønnsaker. Særlig hvis fargeklattene består av maiskorn. Halloooo! Mais er ikke en grønnsak, det er korn. Men det er nå godt, da!

Prøv å erstatte litt av pastaen med kikerter. ( Der var jeg ute med disse kikertene mine igjen. Mer om dem om du leser bakover.) Med kikerter får du mer protein og mer mineraler i allefall. Men fortsdatt manger grønnsaker. Da kan du grovrive en squash og blande inn. Bare vask den og kutt av den ene enden og riv til du kommer til den andre enden. Eller du kan selvfølgelig rive den på en foodprosessor.

Rå løk (liker godt rød) og hvitløk (om du ikke skal kysse noen som ikke har spist av salaten). Ta mengden etter smak. Du kan kutte opp mer og røre inn om du begynner litt forsiktig. Og dessuten kan du ta vårløk eller gressløk også eller i stedet.

Man kan bruke yndlingsdressingen sin
eller blande inn en pakke potetsalat som står i kjøleskapet og truer med å gå ut på dato,
eller en kan lage denne dressingen ( mengde pr person):
3 store ss pesto ( Landlord fra Rema er god og billig)
Ditto aioli ( eller rømme eller majones)
Litt vann. (...? Ok! Et par ss da!)
Sitronsaft, prøv med en ss.
Urtesalt, en kvart til en halv ts,
1/4 ts svart peppersaus.
(Jeg husker ikke hva den sausen heter, for Maren og jeg kjøpte en sammen på Meny og min del er i et glass det står "Kanel" på... )
Får du ikke tak i sånn saus, må du ta oppi noe annet med litt smak, f. eks litt sambal oelek, kanskje?

Jeg pleier å legge pastasalat midt på et rundt fat med små tomater ( sånne cherry- eller noe), oliven og f.eks eggebåter, kjøttboller eller annet en har lyst på rundt.
Grønn salat kan en ha i ei skål ved siden av. Kanskje en skal sette veggisene i den ene enden av bordet og sette den grønne skåla der og så kan en sette kjøttspiserne på andre enden med kjøttbollene...

Brød er greit til.

Velbekomme!

Nattmat

2008-04-07T18:33:00.000-07:00

Min aller første kjæreste introduserte meg for gleden ved nudelsuppe. Vi dro til byen nå og da og kjøpte flere tredvepakninger av gangen, og favorittsmaken var peking duck (som seinere skifta navn til det å-så-fristende "artificial duck flavor" for så å gå over til bare duck flavor. En annen eks omtalte det seinere som donaldsmak).

Jeg kjøpte det igjen nylig, og det gjorde vondt i munnen en drøy time etter konsumering. Antakeligvis grunna msg, ikke chili. De sier at nostalgi skal være smertefullt og godt på samme tid. Vel, disse nudlene kvalifiserte. Det VAR godt også.

Men jeg hadde altså to pakker til. En av dem har nettopp blitt forvandlet til nattmat, ved hjelp av en halv rivi gulrot, soyagraps (som har blitt noe jeg alltid har i huset, jeg får si mer om det seinere), to spiseskjeer tysk hvitvin (!!!) og en del sesamfrø.

Det var godt. Men det gjør fortsatt vondt i munnen, og det er fortsatt ikke chilien.

Sunt er det heller ikke. Men jeg tror ikke det gjelds. Dersom frokost er det viktigste måltidet om dagen, og nattmat nesten aldri skjer, teller vel nattmaten minst på alle måter?

Grønnsaksuppe, kikerter. Begynnertips.

2008-02-06T08:24:00.000-08:00

Det er ikke alltid så motiverende å lage mat når en er alene. Her er noe som tar motivasjonen:
X Ingen sier: ”Å, så godt!” Eller: ”Neste gang skal jeg lage noe til deg.”

X Det er ikke noe godt å lage av i kjøleskapet. – Eller det var, Men løken er muggen og gulrota har mykna og gått i blomst. Og det halve glasset med pesto… Hvor lenge er det holdbart, smaker det godt bare fordi det ikke har fått sånt ekkelt lag på seg?

X Det tar så lang tid og blir så mye oppvask. Så mye styr for bare en person.

Man kan selvfølgelig be folk på mat, men man har jo ikke tid til å være sosial hele tida, og for min del velger jeg alltid noe super-trygt når jeg skal ha folk. Både for å sikre at de får noe spiselig og fordi jeg blir for sliten i hodet om jeg skal prate og lage noe nytt samtidig.
Men man kan jo legge oppskriften inn på bloggen sin, det kan man, så kan noen andre lage det selv og si: ”Å, så godt, neste gang skal jeg legge inn en oppskrift til deg!”

Å ha noe i kjøleskapet er en annen utfordring. ”Fiskesuppe for dummies” er basert på fryste råvarer. Ofte har man jo fryseboks, og der kan ting ligge i uker. Men altså: i kjøleskapet:
Hvis du bare bruker en halv løk, hjelper det ikke å legge den i en plastpose, ikke dobbel heller. Det lukter løk i hele kjøleskapet, av osten, av desserten, av melka. Men om du tar vare på det på det en gang du har et tomt glass med ekstra vid åpning og tett lokk, så kan du oppbevare en halv, ikke for stor løk i det i mange dager uten at det smaker løk av yoghurten din.

Det finnes enkelte plastbokser med tett lokk og rist i bunnen som får gulrot og annet til å holde seg mye lenger i kjøleskapet.

Men det beste rådet jeg kan gi er at man med jevne mellomrom lager ei grønnsaksuppe.
Kutt opp diverse du finner i kjøleskapet og ha i en kjele. Det eneste jeg vil si om skrelling og rensing er at du må få vekk jord som også kan være inni f. eks purre og stangselleri. Resten sier seg vel selv. Ha i buljong og en proteinting til slutt. Egentlig samme prinsipp som for fiskesuppa.
Det gjør jo ikke så mye om noe blir litt overkokt i begynnelsen, det er likevel spenstigere enn oppvarmet ferdigmat. Etter hvert finner en ut hva en bør putte oppi først mens en kutter opp resten.
Ellers et tips: Gulrot bør du ha i tidlig, deretter løk. Og potet om du vil ha det. Paprika og blomkål trenger litt mer tid enn purre og broccoli, og squash og fersk spinat trenger bare et par minutter. Nå snakker jeg om oppkuttede ting.
Restene av en tomatsaus eller for den sags skyld litt ketchup går an. Det er bare å smake og prøve seg. Hvordan blir det med fem båter hvitløk i ei suppe til en???? Men så prøv, da! Alene på kjøkkenet er rette tida for ekstremsport på matlagingsfronten!

Er maten for lite salt, kommer ingen kryddersmak skikkelig fram, så pass på at du har saltet litt før du smaker til. Fett hjelper og så på å få fram smaken, men i ei buljongbasert suppe kommer du langt med noen dråper olje. Å putte oppi litt sånn og litt sånn mens man smaker… det er sånn man lærer å lage mat!

”En proteinting” er kokt kjøtt eller fisk, noe soyagreier eller kikerter. Eller du kan ha et kokt egg i båter oppi suppetallerknen eller på brødet ved siden av. Ikke-veggiser kan ta en hel boks makrell i tomat på brødet og da har man virkelig spist en super-sunn middag. Med en eneste kjele å vaske opp.

Men er det noen der ute som vet hvor lenge et glass pesto holder seg i kjøleskapet?

Veggiser (og andre) med fryseboks bør bløte tørre kikerter i den største kjelen de har. Husk de sveller, så ta den halvfull og hell godt med vann på. Pass på at ikke kikertene kommer over vannet, for da blir de ikke forbløtet nok. Står den kaldt, kan du velge mellom ½ til 2 døgn før du koker dem i ca 2 timer, eller til de er myke.
Hell av alt vannet og frys det du ikke bruker straks i en plastpose. Første gangen du bruker av dem, slenger du posen hardt i benken så de blir løsfryste. Så kan du bare ta så mange du vil ha hver gang du trenger litt kikerter i maten din. Kikerter er ekstra proteinrike bønner. Det gjør dem sunnere, og det er også derfor de lar seg slå og bli løse.
Du vil ikke få til dette med vanlige bønner, men soyabønner funker også sånn.

Du får kokte kikerter på hermetikkboks i butikken også. Lurt for den som ikke er sikker på om man liker det og den som ikke har tid til å koke bønner. Men da kan du ikke ta bare litt i ei suppe som ikke er mettende nok.

Grunnen til at det er så mange vegetarianere som har sukkerhunger, er at de ikke spiser nok protein. Med kikerter i pastasausen, suppa og gryteretten kan man bremse det der. Og så er det en veldig billig måte å bli mett på.
Hvis du googler på kikerter, finner du masse spennende oppskrifter. Hummus. Falaffel. Salater.

Arme Riddere

2008-01-17T04:58:00.000-08:00

Arme Riddere. For et dumt navn, tenkte Maren, fem år. Det burde jo hete VARME riddere! Det synes visst vesla mi også.

Var arme riddere bare in da jeg var lita? Eller har folk for mange penger til å tenke på at en kan bruke brød etter at det har blitt småtørt også? Mange på min alder husker arme riddere med stjerner i øya (men aldri ville finne på å lage det sjøl), mens de som er bare noen få år yngre sier "Arme... hæ?".

Men i alle land som har tradisjon for toast, ser de arme ridderne ut til å leve videre i beste velgående. Kanskje den gjør det i noen av de tusen hjem også? Om noen har noen kreative varianter, skriv, skriv!

Jeg kom nemlig hjem med en del brød forrige søndag. Ok, jeg underdriver: Jeg ga bort to hele, skiva brød, frøys to, og hadde fortsatt en hvit søplepose full. Og nå er det torsdag. Den halvparten som er igjen i den posen begynner å bli Tørre Og Kjipe. Noe må gjøres. Og uansett hvor godt jeg liker min egen variant, veit jeg at det kommer til å bli kjedelig etter en stund.

I'll show you mine if you show me yours:

Egg
Mjølk
En dæsj kardemomme
En dæsj vanilje (helst helt ordentlig)
En dæsj salt

Også brødskiver, da. Og jordbærsyltetøy på toppen, når de er stekt. Mmmmm!

Men som sagt, jeg kommer til å bli lei. Jeg kommer til å trenge idéer. Sjøl av den typen som gjør at det kanskje teknisk sett ikke er arme riddere lenger...

Happy Tams grønne pastasaus

2008-01-10T05:01:00.000-08:00

Mitt barnebarn Happy Tam liker ikke så mange grønnsaker for tiden, bortsett fra ketchup. Nå har hun hjulpet mormor å lage en saus som vi begge ble fornøyd med.

Rens og kok en kvart broccoli ( med stilk, stilk er fint for den blir det ikke grønne små prikker av), Likeså en halv purre, pass på å få med mye av det grønne. Koke det med 3 dl vann i en kjele i 6-7 minutter. Hell alt oppi en blender og kjør det så fort og lenge rundt at det ikke minner særlig mye om verken broccoli eller purre. Ha det tilbake i kjelen. Ha oppi 1-4 ss rapsolje (eller smør /olivenolje), litt basilikum eller et annet krydder man liker og 2 ts buljongpulver. Vi brukte Helios grønnsaksbuljong, for den inneholder også grønnsaker. Man kan varme opp kjøtt eller fisk eller soyating i sausen, og til slutt en skvett melk eller fløte. Vi brukte soyafløte. Da må den tilsettes helt på slutten for at sausen skal se pen ut.

Happy Tam ble presentert for produktet og foreslo at vi tilsatte rosiner. Mormor ble noe betenkt, men kom på at i indisk og indonesisk middagsmat og kanskje annen også forekommer det faktisk rosiner. Så dette ble gjort.

Både mormor og Happy Tam syntes dette var en veldig god pastasaus. Om det er noen små prikker i sausen, gjør sannsynligheten for at disse stammer fra rosinene det mye enklere å like sausen.

Kelner! Det er en salat i salaten min!

2007-12-11T02:51:00.000-08:00

Hvorfor er det så mye salat i salat? Hvorfor tar det plassen til alt annet? Svaret er antakeligvis fordi det er billigst, parra med at det er forventa.

Så salater ute er en lunefull sak å kjøpe. En skulle tro at en var trygg med gresk salat, men på norsk er salat salat, sjøl om den altså er gresk og ikke skal ha salat i seg. Bare alt som er godt: Tomater, agurk, fetaost, rødløk... oregano, salt, pepper, olivenolje... og gjerne noen oliven. Det er mye en kan ha i gresk salat. Men ikke salat.

Uansett hva slags salat det er snakk om - salat gjør seg best hjemme. Og uten salat.

Sjokkerende Sannheter om Maren

2007-11-03T04:15:00.001-07:00

Dersom en tenker at en egentlig ikke kan vite noe om verden før en har testa det ut (og sånn hender det at jeg tenker) og tar konsekvensene av det (og det hender det at jeg gjør), skulle det ikke være noen grunn til å ikke blande bringebær og paprika.

Og dersom en har feber (og det har jeg) og har hørt at c-vitamin er en god idè i sånne tilfeller (og ser bort i fra dette med å ikke vite noe om verden, egentlig), så har en altså litt motivasjon til å teste ut akkurat det.

Sånn har det seg at dagens flytende frokost inneholdt nesten 600% av dagsbehovet for vitamin C. Om en altså går ut i fra at beregninger av et gjennomsnitt når det kommer til vitaminbehov er til å stole på. Jeg er på gjerdet, hva tror dere?

Scrabble +

2007-06-17T05:11:00.000-07:00

Scrabble, sier du? Nei, jeg snakker ikke om det brettspillet som står mitt hjerte nærmest, men om frokost. Min far kalte nemlig eggerøre for scrabble, sikkert for å være morsom eller fordi han har misforstått en engelskmann. Da jeg var liten syntes jeg det var helt logisk. Man scrabbla det jo liksom sammen.

Jeg antar at alle kan lage eggerøre, men man skal ikke anta for mye. This is folkeopplysning:

Du trenger:

Egg
Smør, margarin eller olje
Salt
Pepper

Så trenger du en kjele eller ei panne. Når jeg skal lage scrabble alla pappa bruker jeg stort sett en gryte og har i en god dæsj margarin. Så er prinsippet at du tar så mange egg du har lyst på, kakker dem på en dertil egna kant, og putter så mye som mulig av egget og så lite som mulig av skallet i gtyta. Skru på plata. Finn så en gaffel, eller noe annet du ønsker å røre med, og rør røra så stiv som du liker den.

Min far, som jo også er scrabblens far og beste venn, bruker svak varme, og rører veldig fort, hele tida til røra bare akkurat har blitt lysegul og ikke har stivna helt overalt, men nesten. Den skal være både litt våt og litt luftig på en gang. Dette er det egentlig som skiller scrabble fra eggerøre, sånn som jeg har sortert det. Eggerøre er litt tørt og kjedelig og har gjerne gressløk, mens scrabble er mykt som mammakinn og har akkurat passe masse pepper.

Nå kommer plussen. Jeg har nemlig begynt å putte en masse annet rart i scrabblen min, og latt saltet og pepperet menge seg med andre krydderier. Dette var selvfølgelig et resultat av en mislykket omelett, i utgangspunktet, noe den mer oppvakte leser sikkert har mistenkt allerede.

En lørdag morgen kan se omtrent sånn ut:

3 egg
Enn halv paprika
Et fedd hvitløk eller to (det føles litt rart med hvitløk til frokost, men hvorfor ikke?)
En liten løk
Litt squash, i passe små biter
Kanskje litt ost?
Rosmarin (et par rause dryss)
Oregano
Salt
Pepper

Hakk løken og hvitløken og surr den i litt olje eller hva du nå foretrekker å bruke til denslags. Bruk forholdsvis svak varme så du rekker å kutte påprika og squash mens det står på (for du er vel ikke av typen som forbereder deg, er du vel? Jeg er ikke det). Ha så i resten av grønnsakene og gi dem rikelig med krydder. Helt til slutt kakker du egget over og rører rundt til ønsket effekt er oppnådd. Det kan være lurt å ta den av plata mot slutten hvis du vil ha den myk.

Helt til slutt finner du deg et rundstykke og en kopp te og spiser frokost i i hverfall en time. Ha en fin morgen!

Paprikasuppe

2007-06-16T13:03:00.000-07:00

Denne suppa er et forsøk på å etterlikne en jeg fikk på en supperesturant i Brügge. Jeg husker ikke hvordan originalen smakte lenger, men denne er i hvert fall god. Og veldig lett.

* smør, 1 ss (eller kanskje en og en halv)
* salvie, 1 ts (eller bare en dæsj)
* hvitløk, 1 fedd (ser dere, jeg KAN lage mat med bare et fedd hvitløk jeg også!)
* løk, en hel, sånn omtrent.

Fres eller bare blank litt på. Men det skal ikke bli brunt. Så trenger du:

* paprika, 4 røde
* gulrot, 1 (om du ikke har, går det helt fint det også)
* vann, en halv liter (og kanskje litt til)

Har du noe annet rart i kjøleskapet ditt som trenger å brukes opp? Litt squash, en halv tomat? Det funker sikkert.

Kok. 20 minutter pleier å gjøre susen.

Så må den smakes til. I dag brukte jeg:

* 1/2 ts salt
* 1 1/2 ts buljongpulver (salta)
* 1/2 ts pepper

Det blir omtrent fire porsjoner. Denne suppa er ganske lett, så den passer best til lunsj med litt brød til. Som middag mistenker jeg at den for de fleste trenger mer substans... bønner, kanskje? Den fungerer godt både purert og som den er, men jeg foretrekker purert. Kanskje fordi originalen var det. Uansett er den kjempegod. Og noen dager er det absolutt det viktigste. Ikke at den er usunn. Comfort food for the people!

The Maispai

2007-06-03T08:49:00.001-07:00

Paideigens ingredienser:
3 dl siktet hvetemel (akkurat pai blir ikke så god med litt sammalt mel)
3ss kaldt vann
125 gram smør
1ss basilikum
½ ts Trocomare eller annet urtesalt (kan sløyfes)

Eggefyllets ingredienser:
3 -5 dl melk (evt kan noe være fløte eller rømme, skummet melk er ingen god idé. Soyamelk fungerer- i hvert fall for dem som ikke er veldig vant til melk.)
3 –5 egg (like mange som dl av melk)
1-1/2 ss basilikum.
Passe med Trocomare (for eksempel en toppet ts)
Reven ost så mye eller lite du liker (for eksempel 100 gram)

Og så må du ha:
1 boks (ikke de minste) godt avrente mais.
100 gr ost som rives og sette til side.
(Ja, jeg vet en kan få kjøpt revet ost. Dårlig timebetaling. )
- - -

Ta 3 dl mel i foodprosessor og kjør med 125 g smør. Ta så i 3 ss kaldt vann, 1 ss basilikum og ½ t s urtesalt Kjør til det blir en ball. Legg kjølig.

Det er vanskelig å få en paibunn godt stekt uten å fo steke den. Men da blir ofte kanten på paiskallet svidd. Dette har bekymret noen husmødre i generasjoner. Alternativt plaget gjester som ikke likte bløt paibunn eller svidde paikanter. Det finnes råd.
Før gjorde jeg sånn: : Kjevle ut deigen til den er litt større enn paiforma. Legg i forma, trykk godt inntil kanten. Legg over en sirkel av bakepapir. Den fylles med tørkede erter som man kan bruke mange ganger. Stek på 125 gr
Maren fant på noe mye lurere:
Dekk bunnen av forma med deig og stek den. La den bli litt eller helt kald. ( I prinsippet kan du til og med gjøre det dagen før om du liker å dele opp det du gjør litt. Så kan du legge resten av deigen i en pose i kjøleskapet. ) Lag så en kant på paien. Klem deigen forsiktig fast til den ferdig stekte bunnen. Ha i eggefyllet, som du lager sånn:

Ta 5 egg i bolle og visp. Ha i 1 dl melk.
Ta 4 dl melk i kjele og varm opp. Hell i eggeblandingen og rør godt. Skru av plata og sett rist under kjelen. (Hvis du ikke varmer eggeblandinga litt, tar det veldig lang tid å få paien stiv. Men har du god tid, så kan du prøve.)
Når paiskallet er stekt , ta i en boks godt avrente mais.
Ta osten i eggeblandinga, rør godt og hell oppi paiskallet.

Stek ved 225 grader til fyllet er stivt. Med kaldt fyll kan det nok ta ¾ time, men det er nok den måten de flinke kokkene gjør det på. Jeg bruker varmt fyll. Det tar vel 25 minutter?

Du kan droppe osten.
Du kan bruke andre krydder, som paprika, gressløk, oregano.
Du kan bruke tynn, hvit saus og mindre egg.
Du kan fylle med purre, skinke, stekt kylling, stekt bacon, pølseskiver.. men skal du bruke tomater, må du legge dem på toppen når paien er minst halvveis ferdigstekt.
Du kan ha et egg i deigen og droppe vann.
Du kan erstatte urtesalt i paideigen med 1ss sukker, og lage eple- eller pærepai. (Da ville jeg nok tatt egg i deigen i stedet for vann).

Hvis du vil lage 3-dobbelt porsjon i en stor ovnspanne, blir det lite paikant på hver. Hvis det er et problem, kan du ta av litt deig og lage flate strimler av som du legger oppå eggefyllet før du steker .

Fiskesuppe for dummies

2007-05-31T05:35:00.000-07:00

Dette er maten for de dagene da jeg ikke vet hva jeg skal spise til lunsj, ikke har rukket og handle og ikke vet hva jeg har lyst på.
Det er en "ja-mor-jeg-har-spist-både-spinat-og.-fisk-denne-uken-suppe", dessuten.Bare lag den , spis den og så har du spist og kan fortsette med Det Andre som gjorde at du ikke fikk laget og spist skikkelig lunsj. (Bare at det har du jo nettopp gjort ;-) Dvs for de fleste passer det best til middag, ikke alle jobber hjemmefra, som en kan kalle det.
Og hva sa Kamerat Blomst? "Det er jo akkurat den jeg pleier å lage bare at jeg bruker ..." husker ikke. Det var i hvert fall ikke fisk.

Ha alltid i fryseboksen minst en pakke Alaska Pollock (billigst) eller annen fisk som er i løse stykker. Likeså en pakke spinat fryst i biter.

Ha vann i en kjele, minst 2 dl til et menneske, og 1-2 biter fisk etter som hvor sulten du er. Tilsett spinat. Er du usikker, ta 100 gr. Er du sikker på hvor mye du vil ha, skal jeg ikke motargumentere.
La det små-koke eller trekke til fisken er gjennomkokt. Er du i tvil, bare la den trekke litt ekstra lenge til du er helt sikker, og så legger du merke til hvordan fiskekjøttet ser ut da, og husk det til siden. Del fisken litt med sleiva når den er tint.

På ett eller annet tidspunkt har du i fiske- eller grønnsakbuljong og litt basilikum (1 spisesje, noen vil ha mindre.). Hvitløk går an, og du kan godt ta et annet krydder enn basilikum.

Hell det i en tallerken og spis, med eller uten brød til. Ha litt smør på brødet eller hell en ss god olje i suppa om du ellers får i deg lite fett.

God olje er raps- eller jomfru-olivenolje.
Jeg bruker saltfri urtebuljong i boks (Herbamare) og salter med mitt yndlings-urtesalt Trocomare, som min datter er oppkalt etter.

Du kan putte oppi rester som kokt ris, potet eller pasta, skjære oppi en tomat som begynner å bli litt skrukkete i skinnet eller hva du nå finner på.

Men server ikke denne til folk som er fiske-gourmeter. Et sted går grensen.

Glætting om morran

2007-05-28T02:16:00.000-07:00

La oss hoppe over diskusjonen om hvorvidt det telles som smoothie om det er yoghurt i. Min smoothie har yoghurt. Den kan godt hete wannabesmoothie. Eller vilværeglætting. Den er i hvert fall smooth.

Jeg er ikke noe særlig flink til å spise ting om morran. Det kom seg da jeg lærte at jeg kunne drikke noe, og at det kunne gjøre samme nytta.

Jeg bruker:

* Blåbær, frosne, 20 gram
* Bringebær, frosne, 80 gram
* Appelsinjuice, 2 dl
* Yoghurt naturell, 100 gram
* Kakaopulver, 1 ss
* Sojamjøl, 2 ss
* Chilipulver, 1 liten dæsj.

I følge en oppskriftskalkulator blir næringsinnholdet da omtrent som følger:

* Kalorier: 259.9
* Fett: 7.4 g
* Karbohydrater: 43.9 g
* Fiber: 9.5 g
* Protein: 10.7 g

Altså, fantastiske mengder fiber til frokost. I tillegg til å dekke dagsbehovet for c-vitamin (pluss litt) har den over 30% av magnesiumbehovet, nesten tjue av kalsiumbehovet, og en grei porsjon av ymse b-vitaminer også.

Det er en relativ dyr frokost, sammenlikna med for eksempel havregrøt. Men ikke om du sammenlikner med å kjøpe en bolle og en kaffe et sted fordi du har dårlig tid. 12 kroner og 35 øre, koster den å lage. Og fem minutters arbeid, om du har blender, og regner med tida det tar å vaske blenderen dersom du gjør det med en gang.

Lat salat

2007-05-01T12:05:00.000-07:00

Jeg kan begynne med følgende fakta om meg selv: Jeg er en lat kokk. Med mindre jeg har en plutselig åpenbaring eller hyggelig hjelp og selskap på kjøkkenet er det sjelden jeg er klar for å ta fatt på de helt store strabasene på kjøkkenet etter en lang dag på jobb. Men jeg liker mat som smaker mye og som metter på den gode måten. Den mettheten som varer i timesvis, og forteller deg at du har gitt kroppen din en masse nyttige ting, ikke bare fylt på med billig drivstoff. Kjæresten min derimot hadde pasta med smør og salt som livrett da jeg møtte ham, og selv om jeg har lært ham å like mange nye ting siden den gang må en del av ingrediensene i denne salaten kamufleres ganske godt om jeg skal få ham til å spise det, derfor ender det stort sett med at jeg sparer dem til han er på fotballtrening, eller av en eller annen grunn er ute av huset ved middagstider.

I dag lagde jeg salat på under ti minutter (man skal tross alt ikke slite seg i hjel på arbeidernes dag). Den bestod av følgende

Rød paprika (mine salater er alltid uten salatblader. Hovedbestanddelen er gjerne paprika, og den er stort sett rød fordi det er billigst, men jeg ser ingen grunn til at andre farger ikke skulle kunne fungere minst like bra)
Slangeagrurk
Grønne oliven (gjerne de store delt i to, fordi jeg synes det ser så fint ut, og dessuten putter de ikke de rare glassaktige paprikaene i dem. Jeg liker ikke sorte oliven, men om du gjør det er det jo bare å prøve)
Cashewnøtter ("You can never be too rich, too thin, or have too much cashew in your food" sier en kamerat av meg. Av og til bruker jeg pinjekjerner i stedet, og av og til valnøtter. Det viktige er å bli overraska av noe som knaser i salatene mine)
Røde bønner (kikerter går også greit, om du liker det bedre)
Soltørka tomater (den eneste anstendige typen jeg har funnet i Norge er den i olje fra eldorado. Den er til gjengjeld veldig god! Jeg pleier å klemme så mye olje som mulig tilbake i glasset og bruke det til annen matlaging. Dessuten skyller jeg av så mye som mulig av oljen på tomatene før jeg har dem i salat. Jeg liker å bruke ganske mye av dem i en salat, men det kan hende det går over etter hvert.)
Fetaost

Både oliven, soltørka tomater og feta smaker så mye at jeg sjelden føler behov for noe dressing. Av og til har jeg litt hummus eller annen kikertdip på, andre ganger litt pesto. Hvis du skal ha den med på landtur med mange mennesker går det fint an å fylle på med litt grov pasta.

Jeg leste akkurat en restaurantanmeldelse av et fransk brasserie, og det eneste jeg husker er setningen "Man kan ikke jukse med salater. De er ærlige". Og dessuten lette å lykkes med!

Cookies

2007-05-01T00:59:00.000-07:00

Cookies

Denne oppskriften har My brukt i 30 år.
Dvs den har levd, vet du, og forandret seg litt.
Vi brukte f. eks. ikke spelt i de glade søttiåra.

90 gr smør (jeg sa ikke margarin, nei….)
1 ¼ dl hvitt sukker
1 ¼ dl brunt sukker ( ikke sånn sunn demarara, men karamellisert, brunt sukker)

Rør dette sammen. Ikke mas med å røre det hvitt.
Bruk gjerne foodprosessor, men ikke overarbeid deigen.

1 egg blandes inn.

½ ts vaniljepulver (eller 1 ss ekte vaniljesukker)
(Hvor mye vanillin/ vanilje bruker du i året om du skal kunne hevde
at ekte vanilje er dyrt?)
2 ½ dl siktet hvete eller spelt. (Du kan ta litt sammalt, særlig om du bruker spelt.)
½ dl havremjøl (eller bare ta mer av det mjølet du har)
1 ts natron
1 ts salt ( i hvert fall litt)
100gram hakket kokesjokolade.

Bland småtteriet inn i mjølet. Bruker du foodprosessor, så ikke
bruk kniv når du rører inn sjokoladen, da går småbitene med
sjokolade i stykker.
Bland alt sammen. (Hell det gjerne ut på benken og bland med reine hender.)

Sett med skje på plate m bakepapir.
De flyter mye ut, beregn nok plass.

Stek på 180 gr ca 10 minutter.
Du må følge litt med dem til du vet hvordan din ovn oppfører seg. )

Hvis du fryser dem, så tiner de mens kaffen koker,
og så fristes man ikke til å småspise av dem….

Og så kan du bytte ut sjokolade med peanøtter (dropp salt i deigen).
Til peanøtter kan du ta bare hvitt sukker, og så litt honning.