Monday, May 7, 2012

Kjøleskapsgrøt

Jeg hadde lånt en oppskriftsbok på biblioteket, og den hadde et frokostkapittel. Det var en grøt der som tok femti minutter å lage (pluss noen forberedelser kvelden før). Etter å ha lurt på hvem i all verden som har tid til å bruke en time på å lage frokost, mumla noen ord om bakkekontakt, flirt litt og bladd videre slo det meg at det kanskje finnes en måte å få grøter som krever litt mer koking til å passe både de travle og de late morrane.

Til tross for godt dokumentert erfaring med heftigere havregrøter er standarden for tida å slenge havregryn i en tallerken, ha over kokt vann, dekke til litt og spise med et eller anna oppå. Det begrenser mulighetene for andre ingredienser en hel del, og jeg har ikke trua på at det er bra å bare spise de samme to-tre kornsortene hele tida. Det er bare det at alle de andre typene korn tar så gudsjammerlig lang tid å koke. Morran er dårligste tidspunkt for sånt, både tid og motivasjon er ofte mangelvare.

Så jeg kokte sju porsjoner grøtingredienser som skal koke lenge (det vil ofte si alt utenom havre) på forhånd og satte i kjøleskapet. Når morran kommer blander jeg en passende mengde i havregrøttallerknen min. Litt finstemming skulle til: Jeg skjønte at grøten måtte være enda tynnere enn jeg hadde trodd for å ikke bli til en geleaktig klump i kjøleskapet og at hirse krever mye salt (ja, jeg spiser hirsegrøt. Skitten hippie/steinerunge, hvem, jeg?).

Suksess, suksess: Jeg kan spise sunnere og mer variert samtidig som jeg kan gå på autopilot når det trengs om morran. Det er vel ikke bare meg som har travle morraer, sløve morraer og andre sorter morraer der det finnes langt mer interessante ting å ta seg til enn å lage fancy grøt.