Tuesday, June 5, 2012

Proteinpulver og andre sosiale katastrofer

Det krever mye kjøkkenhelting å ha en strikt diett på legens ordre, men den kjøkkenheltinga er stort sett ikke almenngyldig nok til å være bloggbart her, synes jeg. Folk er jo interessert i ting som er relevant for DEM, er de ikke? Men å være med når jeg ler av meg sjøl kan vel alle:

- Jeg står foran kjøkkenskapet mitt og oppdager at vi har ikke mindre enn seks forskjellige typer proteinpulver. Åherregud, jeg har blitt en sånn en.

- Jeg forsøker å forklare en slektning som har invitert meg på middag hva jeg faktisk kan spise, må gi opp, og foreslår at jeg skal ta med noe sjøl.

- Jeg er på svenskehandel på jakt etter Den Rare Maten og har fyllt handlevogna så mye at de andre svenskehandlerne ler og peker. De. Andre. Svenskehandlerne.


Joda, jeg er en kjøkkenhelt fortsatt, det er bare ikke den slags heltedåder en høster medaljer for.

Monday, May 7, 2012

Kjøleskapsgrøt

Jeg hadde lånt en oppskriftsbok på biblioteket, og den hadde et frokostkapittel. Det var en grøt der som tok femti minutter å lage (pluss noen forberedelser kvelden før). Etter å ha lurt på hvem i all verden som har tid til å bruke en time på å lage frokost, mumla noen ord om bakkekontakt, flirt litt og bladd videre slo det meg at det kanskje finnes en måte å få grøter som krever litt mer koking til å passe både de travle og de late morrane.

Til tross for godt dokumentert erfaring med heftigere havregrøter er standarden for tida å slenge havregryn i en tallerken, ha over kokt vann, dekke til litt og spise med et eller anna oppå. Det begrenser mulighetene for andre ingredienser en hel del, og jeg har ikke trua på at det er bra å bare spise de samme to-tre kornsortene hele tida. Det er bare det at alle de andre typene korn tar så gudsjammerlig lang tid å koke. Morran er dårligste tidspunkt for sånt, både tid og motivasjon er ofte mangelvare.

Så jeg kokte sju porsjoner grøtingredienser som skal koke lenge (det vil ofte si alt utenom havre) på forhånd og satte i kjøleskapet. Når morran kommer blander jeg en passende mengde i havregrøttallerknen min. Litt finstemming skulle til: Jeg skjønte at grøten måtte være enda tynnere enn jeg hadde trodd for å ikke bli til en geleaktig klump i kjøleskapet og at hirse krever mye salt (ja, jeg spiser hirsegrøt. Skitten hippie/steinerunge, hvem, jeg?).

Suksess, suksess: Jeg kan spise sunnere og mer variert samtidig som jeg kan gå på autopilot når det trengs om morran. Det er vel ikke bare meg som har travle morraer, sløve morraer og andre sorter morraer der det finnes langt mer interessante ting å ta seg til enn å lage fancy grøt.

Sunday, April 15, 2012

TanteMy: Suppe og knekkebrød.

... Og jeg mener ikke Toro og Wasa.

Jeg tror ikke kroppen min har det bra med for mye hvete og melk. Kanskje burde den ikke ha det i hele tatt, men i vårt samfunn er det så vanskelig, litt praktisk vanskelig, men aller mest sosialt vanskelig.

Etter å ha lest eller hørt noen karikerte framstillinger av middelaldrende damer med alternativt kosthold, har jeg bestemt meg for at jeg ikke orker å vente noen år på å kunne si: «Og dere lo av MEG», sånn som med det antroposofiske kostholdet jeg lot meg inspirere av alt i tenårene. Så av og til spiser jeg litt av det andre spiser, for å være kul.

Ikke helt i samme stil har jeg en annen særhet: Jeg synes grønnsaker forstyrrer smaken på en del middagsretter. Og da snakker jeg ikke om ratatouille og spennende østinspirerte gryteretter, men for eksempel elgkarbonade og potetmos eller kjøttdeig ( evt av soya) i tomatsaus. (OK, der er det litt løk og tomat, da.)

Men jeg liker grønnsaker. Jeg vil bare av og til ha dem for seg. Da er grønnsaksuppe til lunsj helt suverent. Et halvt broccolihode og litt annet er inntatt og man er Ferdig.

Tidligere har jeg beskrevet «Fiskesuppe for dummies». Nå hadde jeg tenkt å fortelle om purert brokkolisuppe Men det har altså syltegeek alt gjort 22.03.2010. Les gjerne der. Hun er så flink til å si det kort og greit.

Men du begynner i alle fall sånn: Rens og kutt litt opp et halvt broccolihode til en person. Ta med stilken. Kutter du stilken opp litt, er alt raskere mørt. På den annen side har jeg ikke tatt tida man bruker på å kutte. Kok det opp i så mye vann at det ikke koker tørt i tilfelle du er et øyeblikk uoppmerksom. Jeg anslår koketida til 4 minutter. Max. Men den blir ikke ødelagt om du koker mer.

Jeg vil absolutt anbefale å ha i tørket basilikum for den som tåler det. Og litt grønnsaksbuljong. Jeg er så glad i Vogel sin Herbamare. Den er en pasta på grønn boks. (Den het noe annet før) Grønnsakene den er laget av er økologiske, men palmeoljen er neppe det. Vi får håpe fru eller herr Vogel snart finner på et sunnere fett.

Puré lager man lettest med en stavmixer. Lettere å vaske opp, og du får en bra en til 200kr på han der Olson. Slenger du alt i blenderen, må du sjekke hvor mye varme blenderen tåler. Har du brukt lite vann å koke i, kan du bare spe med litt kaldt vann først. Du må ha den tilbake i kjelen for å varme litt etterpå uansett.

Husk at om du blander røde grønnsaker i det grønne, vil det samme skje med purésuppa som da du malte med vannfarger på skolen. Guggebrunt.

Det er lurt med litt fett i suppa. Ta litt god olivenolje oppi når den er kommet i tallerkenen. Mest skånsomt for å bevare olja sine næringsstoffer.

Knekkebrød

Dette er egentlig bare en av alle de nye smøre-utover-knekkebrødene, bare med mer småprat.

Grunnen til at den ikke inneholder de gode sesamfrøene, er at tanteMy er litt allergisk. Bare erstatt litt her og der med sesamfrø, du. Quinoaen, kanskje, for det kan det hende du ikke har.

2,5 dl havrekli (Det eneste i oppskrifta som er korn) (Nei! Gryn er noe annet, kli, sa jeg!)
2 dl solsikkefrø
1 dl gresskarfrø
½ dl linfrø
1 dl kikertmel
1 dl quinoaflak
2 ss fiberhusk =malte psylliumfrø
1-2 ts havsalt
1 ts bakepulver
7 dl lunkent vann.

Varm opp ovnen til 200 grader og smør et bakepapir med litt olje. Ta først i vannet når ovnen er klar, for lunkent vann får bakepulveret til å begynne å virke, og da må du forte deg. Rør et par minutter til deigen blir tykk, og tøm på plata. Trykk utover m våte hender. Få det inn i ovnen. Bruk stekovnsvifta.

Etter 10 minutter, tar du det ut. ( Pass deg litt, da! Det kommer damp ut!) Sett ovnsvarmen ned til 150 grader. Snu leiven. Bare hold i bakepapiret og tipp rundt og trekk papiret forsiktig av. (Det setter seg ikke fast på plata nå.) Klipp leiven i passende biter med ei stor, rein saks. Sett brettet tilbake i ovnen og la det tørke/steike i ca 60 minutter. Åpne ovnsdøra innimellom og slipp ut damp.

Har du vært uheldig og det etter hvert viser seg at de ikke ble helt gjennomsprø, blir de veldig bra om du bare varmer opp ovnen igjen og setter dem inn litt til for eksempel neste dag. Fortsatt vifte!

Hvis du bare bruker frø og evt hakkede nøtter, kanskje litt kokosmasse, kan du droppe bakepulver, da blir det ikke så kompakt. Kanskje en halv dl mindre vann?

De er jo ikke tilsatt lurium fandurium for å øke holdbarheten. Skal du lagre dem lenge, kan du jo bare fryse dem og tine dem et halvt minutt i brødristeren.