Å bli venner med brødbakemaskina

Jeg var ikke så gode venner med denne brødbakemaskina sist vi bodde sammen. Den var et av min fars forsøk på å gi meg og søs god og sunn mat, ferskt brød om morran. Jeg var veldig for konseptet, men brødene blei ofte litt rare og ikke så bra som de kunne ha vært. Vi fant aldri helt ut hvorfor, og etter hvert slutta vi å bruke den.

Etter en tur innom kjærestens kollektiv på Grønland har maskina kommet hjem til meg via hans flyttelass. Vel, skal den bo her så får jeg vel bli venner med den. Dessuten liker jeg konseptet, dersom jeg bare skulle få det til å fungere. Jeg bruker alt for mye penger på dyrt ferdigbrød. Så...

Skritt en: Finne oppskrifter. Ikke for å følge dem (det er jeg elendig på), men for å finne noen fellesnevnere for hvordan en gjør det her. Halvparten så mye vann som mjøl, ja... omtrent SÅ mye mjøl og SÅ mye gjær... Jeg fant ei bok, men nettet hadde sikkert også funka.

Skritt to: Døpe maskina. Som soyamjølkmaskina Percy (etter Percy Bysshe Shelley, berømt veggis) eller iskremmaskina Isabella. Bakemaskineriet endte opp som Hansen.

Skritt tre: Eksperimentere. Så langt har jeg bare feila en eneste gang. Det er visst ikke grenser for hvor grove brød Hansen kan bake. Det er bare et problem:

Så langt er teorien min at grunnen til at fjortisMaren aldri var helt fornøyd med brødene Hansen lagde var at til tross for markedsføringa egner ikke brødbakemaskiner seg så godt til å tidsinnstilles så en får nybakt brød om morran (motargumenter ønskes velkommen, særlig om de kommer inkludert tips til hvordan en får det til). Kanskje det er temperaturen på vannet som blir feil (romtemperatur er jo gjerne litt kaldere enn lunka), kanskje blir det vanskeligere å elte deig der mjølet har vært i kontakt med vann en stund allerede. Ikke veit jeg.

Men sjøl om over-natta-greia ikke fungerer, er brødet fortsatt mer enn ferskt nok morran etter at det er bakt. Jeg er frelst.

De nye gaffeltrøkk-kakene

Jeg var lita, og fikk trykke på serinakakene med gaffel så de blei passe flate, og fikk fine striper. Pappa kalte dem gaffeltrøkk-kaker. Jeg var voksen før jeg skjønte at de ikke het det på ordentlig.

Det er fint med tradisjoner, men sju slag har aldri skjedd her i heimen. Jeg er alt for glad i kaker (og, i ærlighetens navn, skryt) til å bake de tradisjonelle kakene når jeg har bedre ting på lager, så når jeg orker å lage et eller to slag er det ikke serinakaker som får prioriteten.

Men formatet er en ting og smaken en annen, så denne gangen blei det kaffekjeks som i morra skal få sjokolade på (herfra).

Jeg trøkker med gaffel og tenker på Pappa. Kanskje det blir en ny tradisjon, kanskje ikke, men akkurat nå føltes det veldig riktig.

Men hvor får du proteiner fra?

Jeg tror de fleste vegetarianere har hørt den før. Det er liksom noe mystisk med proteiner. Jeg var sjøl en stund litt bekymra - når jeg regna gjennom de proteinrike matvarene jeg inntok så det ut som om jeg måtte legge meg skikkelig i selen for å få i meg nok.

Så begynte jeg av en urelatert grunn å skrive ned alt jeg spiste. Det var måling og veiing og det var et program som regnet ut hva det hele betydde ernæringsmessig. Det ga meg noen overraskelser, og en av dem handla om nettopp proteiner.

Jeg oppdaga at om lag halvparten av proteinene jeg fikk i meg kom fra mat som ikke er regna som proteinrike. Noen av dem har lite proteiner sammenlikna med de andre næringsstoffene (for eksempel loff), mens andre har for lite kalorier til å ha mye av noe som helst, inkludert proteiner (som brokkoli).

Disse tinga bidrar altså med så mye som halvparten av proteinene jeg får i meg til sammen rett og slett fordi det er så mange av dem - og i fall noen lurer, jeg har et kosthold som stort sett er i tråd med anbefalingene, sjøl med den sære dietten jeg er på for tida.

Så ikke gå i samme fella som meg og tro at det er vanskelig å få i seg nok proteiner som vegetarianer eller veganer bare fordi du har hørt det gjentatt til det kjedsommelige. Ja, det er mulig å gjøre det riv ruskende galt, men det er ikke så vanskelig å få til som folk stort sett tror. En dæsj anvendt kunnskap holder i massevis.

Hvordan bli tilgitt for å ha kjøpt ismaskin

3 dl soyayoghurt, vaniljesmak
1 ss kakaopulver
3 ss sjokolademjølkpulver
1 dl soyamjølk

Bland, hell, snurr. Så lett var det. Jeg som trodde jeg måtte dra fram jordbærarsenalet før det blei smil i heimen igjen. Ismaskina har dessuten av husets minste blitt døpt Isi.

Isi minner meg om en tanke som har dukka opp en del i det siste. Det er noe med teknologiske duppeditter: Det som for en fortoner seg latterlig er for en annen kjempenyttig. Det kommer an på om en faktisk bruker dem, og hvor ofte. Jeg kommer nok aldri til å få bruk for dorullholder med innebygd radio, men maskiner til islaging, kullsyring og ymist anna har plass på kjøkkenet mitt.

Dessuten har jeg en plan om ikke-søt tomatsorbet med basilikum til salatbruk. Litt utradisjonell må det være lov å være.

Sommersuppe

Det blir mye suppe på denne bloggen. Jeg har laget mye mat i det siste, men stort sett fulgt oppskrifter jeg ikke har laget selv. Suppe derimot, det får jeg til å lage uten så mye hjelp.

Det begynte med en varm sommerdag, og jeg hadde lagt isbiter i fryseren og var innstilt på å lage mitt livs første gazpacho. Til dette trengtes en oppskrift, og siden jeg ikke hadde lest den før jeg begynte lot jeg meg overraske av at det ville ta timesvis med venting og salting og safting før en tilfredsstillende gazpacho kunne settes på bordet. Middagen måtte på bordet, og det fort. Følgende suppe ble til:

• Sjalottløk 7-10 stk. Hakket sånn passe fint.
• Hvitløk. To store fedd eller så mye du vil ha.
• Paprika. En gul og en rød hakkes i biter.
• Agurk. En stor bit. Kanskje en halv liten eller en tredjedel av en stor slangeagurk. Biter her også.
• Chilli. Jeg brukte en hel uten frø, men det var ikke av typen som biter fra seg noe særlig.
• Plommetomater. 5 stk. hvis jeg ikke husker feil.
• Buljongterning. To stykker, helst.
• Reker eller scampi til pynt og protein
• Koriander. En skikkelig raus neve.

Jeg hakket hvitløk, løk og chilli først og surra det i litt god og varm olje i en kjele. Lenge før hvitløken svir seg, men etter at det hadde fått frese litt helte jeg over omtrent en halvliter vann, men antagelig litt mer. I den rekkefølgen jeg ble ferdig med å hakke det hadde jeg i tomater, agurk og paprika, og la så godt med frisk koriander på toppen og slapp i et par buljongterninger før jeg lot det hele koke i ca. ti minutter.

Jeg vet man ikke skal spise scampi.

Bare se her: http://www.etiskforbruk.no/nyhetsarkiv/4-hovednyheter/410

Så hvis du ikke har tilgang på sertifisert scampi foreslår jeg at du heller bruker reker. Jeg hadde tilfeldigvis begge deler. En liten skål med reker etter middagen i går, og en halv pakke frossen scampi i fryseren etter middag for veldig lenge siden. Begge deler fungerte veldig greit å toppe suppa med.

Det jeg egentlig skulle skrive var at mens suppa kokte gjorde jeg klar scampien, stekte den et par minutter til den ble rød og pilte dem så de lå klare på en skål, men siden du antakelig ikke skal bruke scampi likevel, kan du hoppe rett til neste skritt som er å purere ca. halvparten av suppa så den blir god og tykk, og blande den igjen med den andre halvparten så det fortsatt har gode, myke biter av grønnsaker.

Perfekt sommersuppe.

Kald tomatsaus/ flytende tomatsalat.

Dette er så enkelt at noen sikkert alt har funnet opp denne retten, leseren oppfordres iherdig til å legge inn en kommentar om det finnes kunnskaper om en sånn rett og dens navn.

Jeg har spist det en gang før: For 31 år siden hadde jeg en kjæreste av typen fattig student som skulle lage middag til meg, dvs spagetti og ketchup. Som sagt, han var en fattig student, og ketchupflasken var tom. Han hadde tomater, trolig hadde jeg hatt dem med, og dermed gikk han fryktløst i gang med ved hjelp av mixmasteren å lage noe jeg nektet å kalle ketchup, men det ble en av de beste spagettisausene jeg har fått. Vi holdt sammen i 13 år, men vi fikk aldri laget den om igjen.

Men nå:
Ta to tomater, gjerne godt kjøkkenbenkmodne.
Ta vekk den grønne biten der stilken har sittet, og putt dem i en blender med 1 ts epleddik, 1 ss olivenolje, ½ t urtesalt, ¼ ts sennep, en knivspiss samabal oelek. Kjør til det er blitt saus. Smak om det er passe salt, surt, krydra, og juster evt litt så det passer din gane.
Bruk det til hva du måtte komme på. God på pasta, men i dag hadde jeg den på karbonader og kokt broccoli.


Tilleggsopplysninger:
Hvis du har utviklet en god strategi for å flå tomater må jeg skuffe deg. Du trenger den ikke her.
Sambal oelek = chilipasta. Du kan prøve litt chillipulver om du ikke har sambal. Og når det gjelder sennep, bare ta den sennepen du har, men jo bedre, jo bedre)

Jeg vet ikke om pastasalaten var oppfunnet i -79, men denne passer sikkert til det. Vi hadde den på varm pasta.

Hello pumpkin!

Uansett hva Harald Eia måtte mene om saken, er nok jeg Blinderns største suppehue om dagen. Det er snart sommer, og mitt viktigste våpen mot bilringer og cottage-cheese-lignende formasjoner på lårene er termosen.

Vil du høre noe irriterende? Det er så lett å lage suppe! Jeg vet, jeg vet, det sier'em alle. Det som er lett å lage er det du er vant til å lage, som du har, eller uansett føler at du burde ha ingredienser til i skapet, som du har smakt før og vet at du har lyst på og som ikke krever at du må spørre deg frem i butikken. Det er helt sant. Det er helt klart aller lettest å lage. Det eneste som er lettere er kanskje å kjøpe med seg en bollepose på 7-11, og det er kanskje det eneste som er kjedeligere også.

Men hør her. Denne suppa spiste jeg til lunsj i dag. Hvis du trekker fra koketiden (når jeg satt med frokostkaffen og avisa, og ikke løftet en finger for å hjelpe maten med å bli feridg) vil jeg anslå at jeg brukte ca. ti minutter på å lage den. Også så god som den ble!

Du trenger:

En gulrot
En raus bit "Butternut squash" Grunnen til amerikanifiseringen her, er at denne grønnsaken på norsk bare kalles gresskar, og det kan jo være så mangt. Den typen du er ute etter ser litt ut som en bowlingkjegle og er gulorange, litt lysere enn det klassiske askepottgresskaret. Her er et bilde av ett: http://www.gourmetsleuth.com/images/butternutsquash.jpg
Buljong Jeg bruker grønnsaksbuljong fra helsekosten, men jeg tror hva som helst du liker smaken på kan funke. Kan sikkert byttes ut med litt kraft også, hvis du har sånt tilgjengelig.
Løk En hel liten løk, brukte jeg. Jeg kjøper et nett med billige løk i passe størrelse. Alltid parat!
Røde linser Kan sikkert sløyfes, men gir suppa litt ekstra proteiner, fiber og ikke minst en fun fylde. Alt i alt gjør det suppa mer mettende og sunnere. Linser er som pasta og kan fint oppbevares i skapet en liten evighet uten at det går ut på dato og kan tilsettes i sauser og supper og gryter og... ja, det er helt utrolig du! Mer allsidig enn en treningsmaskin fra tv-shop og varer minst like lenge!
Valnøttolje En dæsj. Jeg liker den nøttete smaken, men hvis du har en annen favoritt skal jeg ikke bli fornærma.
Edikk Både gresskar og gulrot kler litt syre. Jeg tror nok man kan bruke sitron også, men klar edikk var det jeg adde for hånden.
Sukker En teskje, sånn omtrent. Får frem både salt og syre
Chilli
Cumin

Først tager man en kjele, og heller omtrent en halv liter vann deri. Kanskje du trenger mer etterhvert. Det skal være nok til å dekke grønnsakene, men ikke mer heler. Man tar så i en terning eller tilsvarende mengde buljong. Sett på plata. Gå bort til kjøkkenbenken.

Ta frem løken. Del den i to og ta av skallet. Putt den så i vannet.

Gulrot og gresskar lider samme skjebne. Gresskaret kan være litt vrient å få av skallet på, men en potetskreller eller ostehøvel skulle gi deg god hjelp.

Dryss så noen linser over. Prøv med et par spiseskjeer første gang hvis du ikke vet om du er linsefan.

Mens dette koker kan du for eksempel:

Ta en dusj
Sette på en vask
Sette deg ned og reflektere over tilværelsen
Hente posten
Levere selvangivelsen
Skifte sengetøy
Kline
Lakkere tåneglene

Men ikke alt på en gang. Da svir det seg

Når det hele har kokt i ca. et kvarter, tar du hele herligheten av plata, heller over i en bolle tilsetter olje, edikk, sukker og krydder og moser det hele med en stavmikser eller noe tilsvarende. Voila! Putt på termos og kom deg avgårde!