Urtesaus

Å, jeg har laga så god saus!

Det begynte med at jeg kjøpte for mange tomater og så måtte vi lage tomatsalat. Skar opp tre tomater og finhakka halvparten av en liten, fersk rødløk. Jeg lot den stå og trekke et par timer med en ss olivenolje og 1 ss epleeddikk og litt urtesalt.

Så måtte jeg finne på noe mat til dette.

Du får en bedre smak på sausen ved å varme opp mjølet først. Ha det tørt oppi en kjele og rør hele tida på middels varme, det skal ikke bli brunt, men begynne å lukte litt, omtrent som av småkaker...

Ta det av varmen og spe med ca halvparten av væsken. Jeg brukte mest vann og gønnsaksbuljong og litt havrefløte. Rør godt mens det koker, og ta i noen dråper olivenolje. Ta det så tidlig som nå, det hjelper så den ikke klumper seg så lett. Når den har tyknet, tar du i resten av væska. Ha i urter. Jeg brukte en del blader fersk rosmarin som jeg klippet smått, likeså gressløk og så fant jeg en pose med dypfryst urt som hadde mistet etiketten, men som jeg håpet var salvie. Det var de! Og så fire, fem blader fersk basilikum, de klippet jeg også smått.

Vi hadde den på spaghetti og rev over av den jukseosten som heter Sheese Chesire style. Tåler du melk, kan du ta en litt godt lagret ost eller parmesan, kanskje.

Gulrotpannekaker

En God Mormor får i barna grønnsaker hver dag. Vel?

Bonus-buddien er grei nok, han spiser cherrytomater ut av skåla til det er tomt om han får lov. Og han får lov. Men den andre, tidligere omtalt som Barnet vil ikke spise tomater. Ikke brokkoli, ikke blomkål, ikke gulrot. Jo, forresten: Dersom gulrøtene er kokt, moset til puré og blandet med melk, grønnsaksvann, smør mjøl og litt salt, så går det. Men det er en utfordring å få dem stekt. De må være tynne som pannekaker og små som pletter / sveler og langsteke i panna, nærmest tørkes på grunn av de saftige gulrøttene. En gang skal jeg prøve å steke dem i ovnen. Du vel den utopiske gangen da mormor har hatt tid til å lage dem klare før Barnet kommer, sånn at de bare kan varmes fra dypfryst en kort stund i ovnen eller på panne.

Jeg tok vel tre egg til tre store gulrøtter, et par dl melk og ditto, kanskje litt mindre gulrotvann. Mel til det er tykkere enn pannekakerøre. Litt salt.

Muligens bør jeg ta mer mel enda? Uansett må lappene dras utover med skje eller slikkepott til de blir tynnere enn de flyter ut til. Svakere temperatur enn til pannekaker. Legg dem på rist så mest mulig fuktighet fordamper.

Jeg har puttet gulrotmos i rundstykker også. Du må greie å håndtere en klissete deig, men det blir saftige, fine rundstykker. Såpass oransje at man ikke an fortie deres innhold. Det ER gulrot, Barnet, men det er på en måte som du liker!

Barnet har sluttet å like smothie med spinat og ananas, sier Moren. Uff, hva lager jeg i morra? Bonus-buddie må jo få mer enn tomater også... Sjokoladepudding med knust brokkoli? Not.

Fruktsalat, dag 6 - dekadent

I dag var en uinspirert dag, med det resultatet at jeg tenkte over hva som passer sammen. Jeg brukte sånn omtrent:

1/3 banan
1 pære
16 kirsebær (tint fra frosne)
Litt yoghurt naturell
1 ss kakaopulver
hakka mandler

Det var mange tunge smaker på en gang, med en kontrast mellom det søte (banan, pære), halvbitre (kakaoen, mildna av yoghurten) og sure (kirsebæra). Resultatet er antakeligvis bedre egna som en dessert for slankere enn som en frokost for kjøkkenhelter, men godt var det definitivt, bare litt dekadent til frokost å være.

Og noen ord om pærene... de er fantastiske, det var de som inspirerte meg til fruktsalatprosjektet. Hvis du bor i Drammen og leser dette mens bloggposten fortsatt er fersk anbefaler jeg en tur innom Elite for å skaffe noen sånne. Elite ligger i krysset mellom Tollbugata og Rektor Olsens gate. Hvis du ikke er veggis anbefales også fruktkaramellene med bjørnebærsmak. Nom.

Fruktsalat, dag 5 - vaniljegrønn i wrap

Dagens fruktsalat blei kiwi og pære i vaniljeyoghurt (som blei til da jeg blanda vaniljeekstrakt og rein soyayoghurt). Jeg kasta oppi en snau spiseskje linfrø og en knust skalk ananas som jeg ville bruke opp og blanda alt sammen. Jeg brukte ganske mye yoghurt, tre toppa spiseskjeer, men det var fortsatt definitivt frukten som var hovedingrediens.

Helt til jeg fant på at jeg skulle hive hele greia i en tortillalefse vi hadde igjen fra middagen i går og lage wrap. Da var det plutselig tortillalefsa som var hovedingrediens, og sånne lefser er ikke direkte sunne.

Men det smakte bra. Vanilje og kiwi passer sammen, synes jeg, det visste jeg ikke fra før. Neste gang dropper jeg wrappinga og går rett på salaten. Den bar seg aleine også.

Dette er dag 5 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.

Fruktsalat, dag 4 - lat sommersmak

Dagens fruktsalat er lat: Melonbiter, jordbær, pistasjenøtter og en pære, pent anretta.

Dagens kjøkkenhelt er også lat, og gad ikke veie og måle. Men godt blei det. Det smaker sommer tvers igjennom.

Pærene er forresten uvanlig gode. De er små, tykke og harde, ikke de der avlange jeg er vant med.

Dette er dag 4 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.

Fruktsalat, dag 3 - en iskald salat i lag

Jeg har størstedelen av en ananas, og for en ananas! Jeg skar den opp i går kveld og smakte nok på den til å redusere forrådet til omtrent en halv ananas, så jeg veit akkurat hvor god den er.

Ulempen er at jeg ikke har særlig mye annet. Nei, jeg har fortsatt ikke fått handla. Jeg finner siste rest av yoghurten, noen frosne blåbær og noen gresskarfrø. Det føles for lite. Hvordan få en fruktsalat med så få ingredienser til å være fristende, og ikke minst til å være fruktsalat? Det hjelper at hovedingrediensen er fantastisk, men hva annet går det an å gjøre?

Jeg har et digert vinglass. Et sånt med plass til tre-fire desiliter vin, altså ganske ubrukelig til å drikke vin av og ganske fin til å anrette desserter i - og frokoster.

Jeg legger alt lagvis - yoghurten, en snau spiseskje av den, i bånn, så blåbæra, så et lag ananas, frøa, litt sitronsaft, og en liten topp med ananas. Det er pent, men likevel litt stusslig. Jeg strør litt kakaopulver over. Pent. Med litt flaks smaker det like bra som det ser ut.

Det gjør det, mest takket være ananasen, men de frosne blåbæra gjør sitt til å kjøle det hele ned noen grader, og frøa mer knasende og gir ananasen Helt Riktig Temperatur. Herlig.

Men I dag MÅ jeg handle.


Dette er dag 3 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.

Fruktsalat, dag 2 - varm kanel

Jeg har ikke noe godt utgangspunkt. Jeg har nøyaktig de samme ingrediensene som i går, og er i et elendig humør. Frokost høres ut som noe en eller annen har funnet på for å plage mennesker, og de stygge orda sitter løst.

Jeg har ikke lyst til å teste ut proteinplanen. Det eneste jeg egentlig har lyst på til frokost er en varm havregrøt stinn av kanel og eple, men havregrøt er ikke fruktsalat. Men hva er egentlig forskjellen? Havre?

Jeg skjærer opp to epler og sju-åtte valnøtter og blander det med noen spiseskjeer soyayoghurt og en halv teskje kanel - og hiver hele stasen i mikroen et minutt. Fruktsalatens ytterste grense er nådd, og jeg liker den. Dagen er mange hakk bedre nå.


Dette er dag 2 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.