Friday, November 7, 2008

Eplemos med kanel og chili


Det er høsten, og epler er billig eller gratis. Jeg har fått epler fra mange steder i det siste, og en av de beste tinga å gjøre med epler er å lage eplemos.

Det å koke eplemos går fort. Det å skrelle og skjære opp eplene tar derimot veldig mye tid. Mer eller mindre seriøse forslag til hvordan dette kan løses har kommet den siste uka. Vi kunne jo...


- invitere til eplekuttefest.

- benytte oss av barnearbeid. Regn med litt svinn.

- ta med epler, skjærebrett og kniv på møter i ymse organisasjoner (det er jo på grunn av disse møtene at vi aldri har tid).

- ta det over en religiøs diskusjon, gjerne en om eplets symbolikk.


På mystisk vis blei eplene i går til en stor bolle med biter. Og i dag morges våkna jeg tidlig og kokte eplemos.

Oppskrifta på eplemos er som følger: Kok epler. Smak til. Alle variasjoner har med smak å gjøre. Eller kreativitet. Dersom du aldri har eksperimentert på kjøkkenet før er eplemos et bra sted å begynne.

Jeg bruker ikke sukker. Kokinga får fram det søte i eplene så fint at jeg ikke synes det trengs. Men andre synes sukker absolutt er et must. Jeg liker kanel. Jeg må alltid bruke mer kanel enn jeg tror jeg må, og som regel i flere omganger. Og i dag brukte jeg litt chili også. Det blei bra.

Det beste med å lage eplemos om morran er at den er varm på frokostrundstykket. Og at en kan lasse på. Cogito Ergo Nom.

3 comments:

Kathleen said...

Eplemos er så godt! Jeg pleier å spise det sammen med knust kavring (og kanel).

tanteMy said...

Rart det der at vi alltid må sitte i sofaen og prate. En kan jo prate like godt over en fjøl og et par kniver. Jeg må skryte av at hjemme hos meg har det skjedd stadig i det siste, at vi setter oss på hver sin side av kjøkkenbordet og kutter epler til kake uten at det skjer noe brudd i samtalen.

Jeg har prøvd å stryke tøy mens jeg har en gjest plassert i sofaen, men noen har tydelig vist at de ikke synes om det. ( Det var ikke Knut, nei...) Men det kan fort bli som med bonden som var observert av presten på jordet en søndag i kirketida. Han syntes det var bedre å sitte på traktoren og tenke på Gud enn å sitte i kirka og tenke på åkeren, sa han.

Æhm... kom jeg langt fra eplene nå?

Syltegeek said...

Kathleen: Å, det hørtes godt ut! Kanel og epler passer liksom så uforskamma godt sammen.

MammaMy: Jeg er så med på det der. Ofte flyter samtaler mye bedre når en holder på med noe også synes jeg.