Jeg var lita, og fikk trykke på serinakakene med gaffel så de blei passe flate, og fikk fine striper. Pappa kalte dem gaffeltrøkk-kaker. Jeg var voksen før jeg skjønte at de ikke het det på ordentlig.
Det er fint med tradisjoner, men sju slag har aldri skjedd her i heimen. Jeg er alt for glad i kaker (og, i ærlighetens navn, skryt) til å bake de tradisjonelle kakene når jeg har bedre ting på lager, så når jeg orker å lage et eller to slag er det ikke serinakaker som får prioriteten.
Men formatet er en ting og smaken en annen, så denne gangen blei det kaffekjeks som i morra skal få sjokolade på (herfra).
Jeg trøkker med gaffel og tenker på Pappa. Kanskje det blir en ny tradisjon, kanskje ikke, men akkurat nå føltes det veldig riktig.
No comments:
Post a Comment