I sin nye bok, In defense of food, skriver Michael Pollan at spiselige mat-liknende substanser erstatter mat i større og større grad i den vestlige verden, og særlig USA. Det kan han ha rett i. Med spiselige mat-liknende substanser mener han frossenmat, micromat og funksjonell mat som for eksempel vitaminberika frokostblandinger.
Men ærlig talt: Han mista meg på "frossen". Om en ikke en gang sjøl skal kunne lage store mengder sunn mat og fryse noe til en sliten dag uten at det bryter med reglene hans, da er de reglene ikke realistiske for de fleste av oss. Det er sikkert fint for de ytterst priviligerte, men å generalisere så mye at alt som er frossent er fy må da snarere tjene til å skremme folk enn å inspirere til et bedre kosthold.
Han mener at nutrisjonismen, altså det å se ernæring som bare en jakt på de separate næringsstoffene, har gjort folk enda mindre sunne enn før. Det tror jeg så gjerne. Og i følge en kronikk i klassekampen forrige uke (som jeg gjerne skulle referert til på ordentlig vis, men jeg har visst brent den, det er kaldt og høst) er nutrisjonisme noe ernæringseksperter som gruppe gjør seg skyldig i. Faktisk mener jeg å huske at det sto at det var dem som gjorde folk sjuke. Jeg tar akkurat det med en klype salt, siden det også sto noe sånt som at alle ernæringseksperter var tilhengere av funksjonell mat, og siden jeg har sett mange eksempler på det motsatte, altså at folk med peil på ernæring sier at ordentlig mat bør være der en får det meste en trenger fra.
Jeg er enig i det som ser ut til å være hovedbudskapet: Eat food. Not too much. Mostly plants. Det er vanskelig å være uenig. Jeg synes det er lurt å lage mat fra scratch når en kan, vite hva en spiser, og spise nær kilden. Jeg bare ser ikke vitsen med å kaste fryseren ut med microbølgeovnen.
3 comments:
Yay! Pollan virker som lite annet enn en fyr som har funnet ut at katastrofelitteratur om mat selger, i grunn.
Lenge leve dypfrysen!
Hehe, jeg synes det virker som om han har mange gode poenger, men det hjelper lite når han er så bombastisk at han kategoriserer alt han ikke ser på som ideelt som ikke-mat (eller spiselige mat-liknende substanser, da).
Det er jo noe som heter orthorexi / orthorexia nervosa. Det er en nevrotisk oppheng i å spise riktig mat. Det ligner litt på anorexia nervosa med at det begynner med å bli litt streng med hva man spiser. Anorexi = spise lite orthorexi = spise rikitg. Felles for dette er at de setter strengere og strengere grenser, og til slutt går det ut av proposjon.
Hvis han nå ikke vet noe veldig lurt om dyprysere som vi ikke er klar over? Uansett gjelder det å ikke gjøre ting vanskeligere enn at folk orker å prøve og ikke bare gir opp.
Det er et uttrykk som heter: "Det beste er det godes fiende". I denne sammenhengen kan vel det være relevant? ( Selv om jeg har latt meg overbevise av kamerat_blomst om at i blant kan også det gode være det bestes fiende. For hvordan skal man elelrs øke sin viten når man har fuinnet et godt nok svar til å navigere i hverdagen. )
Tilbake til basic: Jeg skal med det første kjøpe meg et ekstra fryseskap. For ellers vil jeg spise mye usunnere mat. Det viser erfaringen min.
Post a Comment