Scrabble +

Scrabble, sier du? Nei, jeg snakker ikke om det brettspillet som står mitt hjerte nærmest, men om frokost. Min far kalte nemlig eggerøre for scrabble, sikkert for å være morsom eller fordi han har misforstått en engelskmann. Da jeg var liten syntes jeg det var helt logisk. Man scrabbla det jo liksom sammen.

Jeg antar at alle kan lage eggerøre, men man skal ikke anta for mye. This is folkeopplysning:

Du trenger:

Egg
Smør, margarin eller olje
Salt
Pepper

Så trenger du en kjele eller ei panne. Når jeg skal lage scrabble alla pappa bruker jeg stort sett en gryte og har i en god dæsj margarin. Så er prinsippet at du tar så mange egg du har lyst på, kakker dem på en dertil egna kant, og putter så mye som mulig av egget og så lite som mulig av skallet i gtyta. Skru på plata. Finn så en gaffel, eller noe annet du ønsker å røre med, og rør røra så stiv som du liker den.

Min far, som jo også er scrabblens far og beste venn, bruker svak varme, og rører veldig fort, hele tida til røra bare akkurat har blitt lysegul og ikke har stivna helt overalt, men nesten. Den skal være både litt våt og litt luftig på en gang. Dette er det egentlig som skiller scrabble fra eggerøre, sånn som jeg har sortert det. Eggerøre er litt tørt og kjedelig og har gjerne gressløk, mens scrabble er mykt som mammakinn og har akkurat passe masse pepper.

Nå kommer plussen. Jeg har nemlig begynt å putte en masse annet rart i scrabblen min, og latt saltet og pepperet menge seg med andre krydderier. Dette var selvfølgelig et resultat av en mislykket omelett, i utgangspunktet, noe den mer oppvakte leser sikkert har mistenkt allerede.

En lørdag morgen kan se omtrent sånn ut:


3 egg
Enn halv paprika
Et fedd hvitløk eller to (det føles litt rart med hvitløk til frokost, men hvorfor ikke?)
En liten løk
Litt squash, i passe små biter
Kanskje litt ost?
Rosmarin (et par rause dryss)
Oregano
Salt
Pepper

Hakk løken og hvitløken og surr den i litt olje eller hva du nå foretrekker å bruke til denslags. Bruk forholdsvis svak varme så du rekker å kutte påprika og squash mens det står på (for du er vel ikke av typen som forbereder deg, er du vel? Jeg er ikke det). Ha så i resten av grønnsakene og gi dem rikelig med krydder. Helt til slutt kakker du egget over og rører rundt til ønsket effekt er oppnådd. Det kan være lurt å ta den av plata mot slutten hvis du vil ha den myk.

Helt til slutt finner du deg et rundstykke og en kopp te og spiser frokost i i hverfall en time. Ha en fin morgen!

Lat salat

Jeg kan begynne med følgende fakta om meg selv: Jeg er en lat kokk. Med mindre jeg har en plutselig åpenbaring eller hyggelig hjelp og selskap på kjøkkenet er det sjelden jeg er klar for å ta fatt på de helt store strabasene på kjøkkenet etter en lang dag på jobb. Men jeg liker mat som smaker mye og som metter på den gode måten. Den mettheten som varer i timesvis, og forteller deg at du har gitt kroppen din en masse nyttige ting, ikke bare fylt på med billig drivstoff. Kjæresten min derimot hadde pasta med smør og salt som livrett da jeg møtte ham, og selv om jeg har lært ham å like mange nye ting siden den gang må en del av ingrediensene i denne salaten kamufleres ganske godt om jeg skal få ham til å spise det, derfor ender det stort sett med at jeg sparer dem til han er på fotballtrening, eller av en eller annen grunn er ute av huset ved middagstider.

I dag lagde jeg salat på under ti minutter (man skal tross alt ikke slite seg i hjel på arbeidernes dag). Den bestod av følgende

Rød paprika (mine salater er alltid uten salatblader. Hovedbestanddelen er gjerne paprika, og den er stort sett rød fordi det er billigst, men jeg ser ingen grunn til at andre farger ikke skulle kunne fungere minst like bra)
Slangeagrurk
Grønne oliven (gjerne de store delt i to, fordi jeg synes det ser så fint ut, og dessuten putter de ikke de rare glassaktige paprikaene i dem. Jeg liker ikke sorte oliven, men om du gjør det er det jo bare å prøve)
Cashewnøtter ("You can never be too rich, too thin, or have too much cashew in your food" sier en kamerat av meg. Av og til bruker jeg pinjekjerner i stedet, og av og til valnøtter. Det viktige er å bli overraska av noe som knaser i salatene mine)
Røde bønner (kikerter går også greit, om du liker det bedre)
Soltørka tomater (den eneste anstendige typen jeg har funnet i Norge er den i olje fra eldorado. Den er til gjengjeld veldig god! Jeg pleier å klemme så mye olje som mulig tilbake i glasset og bruke det til annen matlaging. Dessuten skyller jeg av så mye som mulig av oljen på tomatene før jeg har dem i salat. Jeg liker å bruke ganske mye av dem i en salat, men det kan hende det går over etter hvert.)
Fetaost

Både oliven, soltørka tomater og feta smaker så mye at jeg sjelden føler behov for noe dressing. Av og til har jeg litt hummus eller annen kikertdip på, andre ganger litt pesto. Hvis du skal ha den med på landtur med mange mennesker går det fint an å fylle på med litt grov pasta.

Jeg leste akkurat en restaurantanmeldelse av et fransk brasserie, og det eneste jeg husker er setningen "Man kan ikke jukse med salater. De er ærlige". Og dessuten lette å lykkes med!