Når barn skaper mat

Jeg hadde en skolekjøkkenlærer som var fast bestemt på at hun ikke ville lære bort å lage mat. Det hun ville lære bort var at det var gøy å lage mat. Det gjorde ironisk nok at jeg i tillegg til å lære at mat var gøy lærte mer om å lage mat på skolen enn noen andre jeg kjenner, så klart med unntak av dem som har hatt samme lærer. Det har jeg hatt glede av siden*.

Og jeg har oppdaga at det er noe jeg har gitt videre til vesla mi også. Kunsten å besvare spørsmål som "hva skjer om jeg har i..." eller "tror du det går an å..." med "jeg veit ikke, prøv da vel!", enten det er hun, noen andre eller meg sjøl som spør.

Resultatene fra femåringens hånd inkluderer:

- grov pasta med mais, ost og peanøtter. Hun var begeistra og suksessen er gjentatt et par ganger.

- pølser med ketchup og peanøttsmør. Her feiga jeg fullstendig ut og våga ikke en gang smake, men hovedpersonen var fornøyd.

- maiskolber med smør, pepper, salt og... kanel. Det smakte faktisk godt, bare jeg hadde kommet over skepsisen.

- havregrøt der hun bestemte ingrediensene - bringebær, skogsbær, ananas og biola. Ja, også havregryn, da. Jeg smakte bare før biolaen, men det var bra. Vår nye sambo (av menneskeslag, vi har også flytta sammen med katter, marsvin og enda et par chinchillaer) var også fornøyd. Og den vesle kokken sjøl har tydeligvis lært et eller annet sted at det å oppfinne havregrøt er noe en bare gjør.

Det er ikke det at disse matrettene i seg sjøl er så fantastiske som må deles med verden. Det er det at en tidlig kan lære seg å si nei takk til mattabuene om hva som passer til hva og ja takk til å finne ut hva som pirrer ens egen fantasi og ens egne smaksløker. Sjøl i pastaalderen kan verden være litt større enn bare pasta.


*Det er det mange andre som har hatt også. Hun har nemlig skrivi ei bok, Grønn Gourmet, som jeg veit mange omtaler som "boka som lærte meg å lage mat".

10 dager med heftig havregrøt - dag 9

Dag 9 - bær og salte nøtter

Frosne bringebær i vannet fra første stund, tranebær, havregryn (små igjen) - og peanøtter på toppen. Også mjølk, da.

Det så litt skummelt ut. Skummelt nok til at da jeg ba prøvekaninen min om å smake, sa hun "ikke SÅ stor bit, da!" Men det var godt det også, det var både jeg og prøvekaninen enig om. Nesten like rosa som dag 1, og ikke den krasjen mellom smaker jeg halvt forventa. Masse krønsj var det også.

Jeg ville ikke våga denne om jeg ikke hadde visst at peanøttsmør funker med søte ting. Litt fast grunn under føttene må vel sjøl en eksperimentell havregrøtelsker få ha.


Penger og tilbehør

Dere nordmenn har jammen mye penger, sa en fattig student fra et ellers antatt å være ganske rikt europeisk land da hun fikk blåbær på havregrøten til frokost. Og det har vi jo. Sjøl om det kommer litt an på hvor mye blåbær en bruker, og sjøl om blåbær sikkert er billigere her enn mange andre steder. Om en bruker en tjuendedel av pakka hver gang og det koster under tjue kroner for ei pakke, så knekker ikke det banken. Sjøl ikke min bank, før de heva grunnbeløpet.

Men det er klart at noen ting er dyre. Tørka tranebær, for eksempel. Mange typer nøtter også. Nøtter, rosiner, krydder og mye annet er forresten stort sett langt billigere å kjøpe i tyrkiske butikker enn i vanlig dagligvare.

Men om du lurer på om du har råd til luksuriøs havregrøt, ta en kikk på det du allerede spiser til frokost, og regn ut hvor mye det koster.

PS: Dagens frokost kosta 5 kroner og 80 øre. Pluss to kroner for mjølka. Så billig at sjøl en sivilarbeider har råd. Og jeg tror dette er den dyreste så langt, muligens med unntak av dag 2

Dette er dag 9 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.

Peanøttsausens velsignelse

På oppfordring. Jeg har hørt at det finnes en tradisjonell peanøttsaus. Dette er ikke den, dette er noe jeg kasta sammen en dag jeg var sulten og ikke hadde noe spennende å ha på pastaen min.

Denne er kjapp. Den kan lages fra jeg legger pastaen i kokende vann til jeg heller den i dørslaget. Dessuten er det sunt fett og litt proteiner.


Du trenger:

- hvitløk, et par fedd, men du kan godt bruke mer. Denne tåler mye hvitløk.

- fersk basilikum, så mye som du synes du kan avse. 20 blader? Mer? Det kan sjelden bli for mye fersk basilikum.

- olje, en liten dæsj bare

- tomater, to-tre stykker

- peanøttsmør (ikke sånt med sukker av noe slag, gjerne grovt). Det går an å bruke hakka peanøtter også.

- litt salt

- litt pepper

- litt sitronsaft


Hakk hvitløk og basilikum, og varm det i olje. Det kan godt frese litt, men ha i tomatene (i hakka tilstand) og egentlig alt det andre også. La putre et par minutter, smak for å sjekke om du synes det trenger mer salt, pepper eller noe annet.

Gikk det like fort for deg som for meg?

Variasioner:
- de første gangene jeg lagde den var uten sitron. Det var godt det også, så om du ikke har sitron, ikke dropp å lage den. Den er bra likevel.

- fersk eller frossen spinat eller brennestle funker å kaste oppi det også. Det er sunt, og gjør ikke så mye av seg i denne typen saus.