Jeg var ikke så gode venner med denne brødbakemaskina sist vi bodde sammen. Den var et av min fars forsøk på å gi meg og søs god og sunn mat, ferskt brød om morran. Jeg var veldig for konseptet, men brødene blei ofte litt rare og ikke så bra som de kunne ha vært. Vi fant aldri helt ut hvorfor, og etter hvert slutta vi å bruke den.
Etter en tur innom kjærestens kollektiv på Grønland har maskina kommet hjem til meg via hans flyttelass. Vel, skal den bo her så får jeg vel bli venner med den. Dessuten liker jeg konseptet, dersom jeg bare skulle få det til å fungere. Jeg bruker alt for mye penger på dyrt ferdigbrød. Så...
Skritt en: Finne oppskrifter. Ikke for å følge dem (det er jeg elendig på), men for å finne noen fellesnevnere for hvordan en gjør det her. Halvparten så mye vann som mjøl, ja... omtrent SÅ mye mjøl og SÅ mye gjær... Jeg fant ei bok, men nettet hadde sikkert også funka.
Skritt to: Døpe maskina. Som soyamjølkmaskina Percy (etter Percy Bysshe Shelley, berømt veggis) eller iskremmaskina Isabella. Bakemaskineriet endte opp som Hansen.
Skritt tre: Eksperimentere. Så langt har jeg bare feila en eneste gang. Det er visst ikke grenser for hvor grove brød Hansen kan bake. Det er bare et problem:
Så langt er teorien min at grunnen til at fjortisMaren aldri var helt fornøyd med brødene Hansen lagde var at til tross for markedsføringa egner ikke brødbakemaskiner seg så godt til å tidsinnstilles så en får nybakt brød om morran (motargumenter ønskes velkommen, særlig om de kommer inkludert tips til hvordan en får det til). Kanskje det er temperaturen på vannet som blir feil (romtemperatur er jo gjerne litt kaldere enn lunka), kanskje blir det vanskeligere å elte deig der mjølet har vært i kontakt med vann en stund allerede. Ikke veit jeg.
Men sjøl om over-natta-greia ikke fungerer, er brødet fortsatt mer enn ferskt nok morran etter at det er bakt. Jeg er frelst.
