Cookies, nå også på vegansk

"Du, jeg kan ikke lage kjeks, kan du?" spurte jeg vesla mi. Det kunne hun ikke, og var enig i at det hadde det vært kult å kunne, og foreslo sjokoladekjeks. Så sjokoladekjeks blei det.

I motsetning til My har jeg aldri laga cookies før. Den allerede ganske forandra oppskriften til My gikk ut vinduet allerede på oppmålinga av andre ingrediens da min fem år gamle medbaker blanda sukkeret i mjølet før jeg rakk å si neeiiiiikkedeeerda.

Men bra blei det likevel. Kunsten var tydeligvis å lage en deig som var tjukk nok til at kjeksene begynte å flyte ut først når steikinga var i ferd med å begynne.

Det viste seg at kjeks var lett veganiserbare. Gode nyheter for alle som er laktoseintolerante eller av andre grunner ikke vil putte mjølk i maten. Jeg droppa egg, bytta smør ut med solsikkeolje og mjølk med soyamjølk. Også hadde jeg i litt kakaopulver så det skulle bli sjokoladekjeks.

Reaksjonene spente fra "nom nom, kjeks er alltid godt" til lovsanger og stønning. Og jeg har sagt til vesla mi at klart vi kan prøve å lage jordbærkjeks en dag.

Varmt å drikke

Det er kaldt. Jeg bor i et kaldt hus. For tida drikker jeg derfor mye i kategorien varmt og søtt. Tre favoritter for tida er:

- Kaffe. Espresso fra kanne (takk, mamma!) med soyamjølk og noen gangen hjemmelaga kaffesirup med kanel.

- Rooibus. Med ditto mjølk, kakaopulver og chili.

- Grønn te. En variant med mandarin og appelsin som jeg lager med en spiseskje solbærsirup i.

Eplemos med kanel og chili

Det er høsten, og epler er billig eller gratis. Jeg har fått epler fra mange steder i det siste, og en av de beste tinga å gjøre med epler er å lage eplemos.

Det å koke eplemos går fort. Det å skrelle og skjære opp eplene tar derimot veldig mye tid. Mer eller mindre seriøse forslag til hvordan dette kan løses har kommet den siste uka. Vi kunne jo...


- invitere til eplekuttefest.

- benytte oss av barnearbeid. Regn med litt svinn.

- ta med epler, skjærebrett og kniv på møter i ymse organisasjoner (det er jo på grunn av disse møtene at vi aldri har tid).

- ta det over en religiøs diskusjon, gjerne en om eplets symbolikk.


På mystisk vis blei eplene i går til en stor bolle med biter. Og i dag morges våkna jeg tidlig og kokte eplemos.

Oppskrifta på eplemos er som følger: Kok epler. Smak til. Alle variasjoner har med smak å gjøre. Eller kreativitet. Dersom du aldri har eksperimentert på kjøkkenet før er eplemos et bra sted å begynne.

Jeg bruker ikke sukker. Kokinga får fram det søte i eplene så fint at jeg ikke synes det trengs. Men andre synes sukker absolutt er et must. Jeg liker kanel. Jeg må alltid bruke mer kanel enn jeg tror jeg må, og som regel i flere omganger. Og i dag brukte jeg litt chili også. Det blei bra.

Det beste med å lage eplemos om morran er at den er varm på frokostrundstykket. Og at en kan lasse på. Cogito Ergo Nom.