Jeg var lita, og fikk trykke på serinakakene med gaffel så de blei passe flate, og fikk fine striper. Pappa kalte dem gaffeltrøkk-kaker. Jeg var voksen før jeg skjønte at de ikke het det på ordentlig.
Det er fint med tradisjoner, men sju slag har aldri skjedd her i heimen. Jeg er alt for glad i kaker (og, i ærlighetens navn, skryt) til å bake de tradisjonelle kakene når jeg har bedre ting på lager, så når jeg orker å lage et eller to slag er det ikke serinakaker som får prioriteten.
Men formatet er en ting og smaken en annen, så denne gangen blei det kaffekjeks som i morra skal få sjokolade på (herfra).
Jeg trøkker med gaffel og tenker på Pappa. Kanskje det blir en ny tradisjon, kanskje ikke, men akkurat nå føltes det veldig riktig.
