Saturday, June 29, 2013

Nattmatgryte. Vegansk. 120 porsjoner.

 

Vi hadde bryllup i familien og i sakens anledning lagde tanteMy 120 porsjoner av denne her. Jeg har aldri gjort noe lignende, men det føltes som noe man bør som Brudens mor og Brudgommens svigermor og i hele tatt, så jeg gikk til oppgaven med skrekkblandet fryd.

Denne beskrivelsen er lang som et vondt år, men det er fordi jeg vilel notere meg alt jeg hadde gjort og tenkt mens det var ferskt oppi hodet mitt. I tilfelle jeg skal lage noe lignende igjen.

(Hva kjøttgryte angår, tror jeg Jamie Olivers "Good old chili con carne" ser ut til å passe. men den får du google sjøl.)

Skal du lage en større posjon, så les gjennom alt jeg skrev. Har du lagerplass nok? Gryte nok? Tid nok? osv. 

Men nå: TIL SAKEN


Spicy ( eller… lett spicy)  kikertgryte

Her ser du først originaloppskrifta, og så en diger porsjon som også er gjort mye mildere. Men det er det jo ikke sikkert du vil...

ÅJÅJÅJ, INGREDIENSLISTA ER VISST ULESELIG PÅ NOEN MASKINER. ELLER VIA NOEN LESERE. eLLER HVA DET ER. DETTE SKAL JEG RETTE PÅ. DESSVERRE TROR JEG DET BLIR I MORGEN. TIDLIGST. SORRY.

Til 4 porsjoner trenger du:                                               til 120 porsjoner og mildere:
1 - 2 fersk, rød chilipepper (mild: ½chilli)                                     20 chillipepper
1 mid stor løk ( løk trenger du trolig ikke redusere, slik jeg gjorde) 15 mid store løk
                                                                                                                     eller 30)                                                                                                                                                                    3 fedd hvitløk
(1/3 mengde)                                                            30 hvitløksbåter
3 cm frisk ingefær (1/3 mengde)                                                                     120g fersk ingefær
400 g kokte kikerter (tilsvarer en boks hermetiske)                                12 000g kokte kikerter (1600x7.5)
2 ss nøytral olje                                                                            60 ss=9dl nøytral olje
2 ss karripulver  (1/2 mengde)                                                        30 ss=4.5 dl karri
1 boks kokosmelk a 400 g (3/4 mengde)                                23 bokser kokosmelk ( kjøp 24)
                                                                                                         7 bokser  = vann
                                                                                                         1 syltetøyglass tørr koriander
                                                                                                         Salt
Lages ferdig til hit
------------------------------------------------------------------------------------------

8 - 10 cherrytomater                                                                   240 cherrytomater DELES I TO
100 g frisk spinat                            (nytter ikke, 1pk =200g, 30 pk! )
                                                           Må ta: 9 pk spinat og tilsvarende
                                                                4000g fersk som fryst, som blir  3000g
                                                                                                      
                                                                                      
9 pk fersk spinat SKYLLE! RENSE!
                                                                                                        8 pk á 450g fryst spinat                  
Ca 1 1/2 lime (1/3del)                                                                ½ l limejuice
                                                                                                        (5 lime i båter  v siden av) 
                                                                                                        (Sambal oelek v siden av?)
                                                                                                        (Ekstra salt v siden av )
frisk koriander                                                                            Frisk koriander 15 bunter? Ved
                                                                                             siden av. SKYLLE, HAKKES - KJØP SEINT!

Noen kommentarer før selve fremgangsmåten:
Kikerter:
Det er absolutt lettest å kjøpe på boks eller tetrapack, men ikke store jobben å bløte og fryse ned på forhånd, heller, om du har en sånn stor kjele du likevel trenger seinere til selve gryta. (Om du skal lage  40 eller 120 porsjoner, altså… )Og hvis du har plass til å oppbevare dem i kjøleskapet et par dager eller har stor fryserplass..  Kjøp da 3.5 kg tørre kikerter.

Spinat, fersk eller fryst? Det er best med fersk, men til store porsjoner må noe være fryst. Annet rekker man ikke.  For dem som faktisk smakte denne gryta i bryllupet: Jeg mistenker at spinaten kokte med for lenge, det var innleide folk som gjorde det. Sånn sett kunne vi muligens spart oss for å rense frisk spinat. Men sånn ble det, nå…
Kjøp den ferske spinaten tett opptil du skal ha den. Skyll den tidligst et døgn før. Bruk salatslynge. Ikke gjør dette om du ikke er vant til fersk spinat. Ta da bare fryst. Oppbevar skylt spinat i romslig, tett konteiner med rist i bunnen og på svalt sted..

Koriander: Det bør strøs hakka koriander oppå. Koriander i potte er for dyrt. Buketter visner. Men det finnes i noen innvandrerbutikker( for eksempel Globusgården Drammen) noen plastpakkede som kan funke til større mengder. Til kjempestor porsjon hadde jeg litt tørket koriander i gryta også. (Den må du kjøpe på Internett, for eksempel iHerb.)

Kokosmelk: Forskjellen på lett og feit kokosmelk er mengden vann! Så jeg kjøpte kokosmelk på Rema. Den er feit og billig. Og så tok jeg noen deler vann for at gryta ikke skulle bli for feit. Det blir akkurat det samme.

Karri: Det er veldig forskjell på karri. Jeg brukte i hovedsak Raja mild, det er de små hermetikkboksene man finner i innvandrerbutikkene. Obs, den finnes også i hot!

Nøytral olje: Jeg brukte rapsolje, en type som er laget for steking. Ikke ta billig olje i plastkanner, det er dårlig fett. Økologisk kokosfett går nok veldig fint, men det ble for dyrt her.

Limejuice: Til en liten porsjon, kan man jo bare presse lime, men det er en stor jobb til 120 porsjoner. I Norge får du bare limejuice i innvandrerbutikker, skaff i god tid. I Sverige har jeg sett det sammen med sitronsaft for te.

Plan for laging av stor porsjon (120 porsjoner)
(Dvs lag den i 3 omganger, 40 porsjoner. Mer er uhåndterlig.)

Utstyr:
Ha stor nok kjele, ca 10 liter. Mange slike er tynne i bunnen, har du valget mellom tantes, mors og svigermor sin, lån den med tykkest bunn.  ( Men kanskje du må ha minst to til oppvarming og servering.) Skaff også konteinere til nedkjøling/frysing og evt frakting. Isbokser er ideelt. (Så kan du endelig få bevist at det var en god idé å spare på dem alle sammen.) Jeg brukte ziplockposer, 4-liters.  Pare pass på at de ikke velter ved påfylling.

Ha en stor nok røresleiv og en god øse.  (I mangel av stor øse, kan du tre en plastpose på hånda og øse med en rein mugge.)

Du må ha et sted å kjøle ned gryta om den ikke skal serveres med en gang. Ut i snøen er ideelt. Men SÅ kald var ikke juni 13, så vi brukte tom oppvaskkum m kaldt vann, og så må du røre. Noen nedfryste kjøleelementer i vannbadet hjelper på.

Planlegg og tenk på:
Vær veldig nøye med hygienen. Mat til mange kan lettere bli dårlig, og særlig ved nedkjøling og oppvarming. En faktor som hjelper, er at den er fri for kjøtt, egg og melk.

120 porsjoner tar sin tid. (Det gjør 40 porsjoner også.)  Beregn god tid. Jeg frøs den ned, og da kunne jeg lage porsjon nr 1 et par dager før de andre to.

Jeg hakket for hånd. ( dvs jeg og Maria...)Det kan hende noe kunne hakkes i maskin, men uansett må det renses.
Å rense chilli for frø, tar tid. Å strimle og kutte i bittesmått også. ( Ikke gni deg i øynene!) Rens og kutt ferdig før du har ting i kjelen.

Da kommer selve framgangsmåten, nokså lik for store og små porsjoner:
Bruker du fryste kikerter som du har bløtet, kokt og fryst ned, så pass på at de er tint.
Skjær chilien i to skrap ut alle frøene før du finhakker chilien. Grovhakk løken og finhakk hvitløken. Skrell ingefæren og riv den med et fint rivjern. ( Jeg synes det er bedre å finhakke, på grunn av alle fibrene.)
Stek løk, hvitløk, chili og ingefær i olje. Strø over karripulver og stek til løken og det andre er blankt og mykt.
 (Til store porsjoner: Varm gjerne kokosmelka i en kjele mens du surrer grønnsaker og rører inn kikerter. Sparer mye tid. )
Ha over kikertene og rør godt. Nå må du også ha i vannet. Ha i tørket koriander. Hell så over kokosmelk og la det hele koke i et par minutter. Du kan godt salte litt nå, men du må smake til rett før servering uansett.

La den koke skikkelig opp. Både av hygieniske grunner og fordi kokosmelk endrer smak ved koking. Og du vil vel ikke at gryta skal smake «kokosboller».

Kjøl ned gryta om den ikke skal servers straks, og frys evt ned.

For frysing, må du fryse ned i ca3-liters konteinere, både for å få den fort nok fryst og for å få den tint greit. HAR DU STOR NOK PLASS I FRYSEREN? Beregn 4 bæreposer med grytegreier til 120 porsjoner.
___________________

I god tid før servering:
Er gryta tint? Har du kontroll på brød og smør (evt ris). Litt ekstra lime i båter, skylt og hakka koriander, ekstra salt til serveringen. Jeg tror jeg puttet i et par kilo ekstra kikerter fordi jeg måtte redusere løken, så den var litt tynn.)
Ha klar skyllet og renset fersk spinat. ( Det bør du gjøre dagen før, om den kan stå svalt. Og som sagt. Har du aldri gjort det før, bruk bare fryst. Dette er ikke dagen du lærer deg dette! 400g fryst spinat =300g fersk.) Del fersk spinat i mindre biter nå.
Del alle tomatene i to.
Del alt som skal tilsettes i 4 deler. Til 120 porsjoner foreslår jeg at du varmer to kjeler først, men har du flere store kjeler, kan du begynne å varme resten når du setter fram de første grytene.


Når gryta er ferdig varmet og straks skal serveres:
Ha evt fryst spinat i gryta og la den tine.
Tilsett spinat og cherrytomat etter oppvarmingen og la det hele småkoke et par minutter til. Smak til med limejuice og salt.  

Server med hakket, frisk koriander, sammen med brød, smør og margarin. Ris til 120 personer turte ikke jeg prøve meg på…

Thursday, May 9, 2013

Utfordring, del 1: Billige rundstykker

På Pengeprosjektet nevnte jeg forrige uke det å lage mat fra scratch som en av strategiene som hjelper oss å bruke lite penger på mat. Så kom RosaSkyer og utfordra meg. Hennes argument er at hjemmebakt slett ikke er så mye billigere enn å kjøpe bakervarer - og som den herlige regnearknerd hun er dro hun sjølsagt fram skikkelige tall for å illustrere poenget.

Åtte rundstykker til kr 29. En fredagspizza med fyll til kr 73. Ikke så skrekkelig billig, det må hvem som helst gå med på. Men kan det ikke gjøres billigere?

Jeg var i akkurat rette modus til å ta det som en praktisk utfordring, så jeg lagde mine egne regnestykker, så i denne posten regner jeg ut hvor mye mine billigste rundstykker koster.

Jeg har sett bort i fra alt prat om at at tid er penger. Jeg har, for at tallene skal være sammenliknbare med hennes og fordi det ellers ville blitt noe styr, også sett bort i fra strømmen som steikeovner og kjøkkenmaskiner bruker.

Jeg har ikke brukt noen ingredienser vi aldri bruker (sjøl om det er innmari sjeldent vi bruker så billig matolje).

Jeg baker alltid rundstykker av over en liter mjøl av gangen. Det pleier å bli to brett rundstykker, det vil si dobbel dose av hennes. Jeg pleier vanligvis å lage dyrere rundstykker enn dette, men så billig kan det gjøres, og kvaliteten blir bedre enn de fleste butikkbrød:

Altså, rundstykker, billige:

Hvetemjøl, sikta:         1/4 liter - kr 4,0  
Hvetemjøl, sammalt:   1/2 liter - kr 4,5
Havregryn:                  1/3 liter - kr 2,9
Tørrgjær:                    1 ss - kr 0,94
Olje                             1 ss - kr 0,28
Salt                            1/2 ss - kr 0,05

TOTALSUM:                12 kroner og 58 øre.

Dette er altså for to brett rundstykker - og de smaker helt fortreffelig. Om vi regner med at min oppskrift gir mer rundstykker snakker vi om en femtedel av prisen. Jeg må bare spørre: Har jeg regna feil noe sted? For jeg forventa å finne lavere tall enn de RosaSkyer brukte, det var i grunnen derfor jeg gjorde dette regnestykket, men jeg hadde overhodet ikke forventa at forskjellen var såpass stor. 

Men om dette stemmer, hvor kommer den store forskjellen fra? Jeg tror den stort sett består i to ting:

1. Rundstykkene hennes inneholder luksus. Mjølk. Valnøtter. Det er helt greit, og i praksis gjør mine ofte også det, men da tåler de dårlig sammenlikning med de billigere variantene i butikkene fordi de er fancymat. Det å lage mat fra scratch kan være mye billigere, ja - men vel så ofte blir det til at det meste av overskuddet går til å heve standarden. Det er i hvert fall sånn det ofte blir her i heimen - jeg lager oftest langt dyrere rundstykker enn i eksemplet her.

2. Prisen på råvarene er en helt annen. Mer om det punktet når jeg sammenlikner pizzaregnskapet, forhåpentligvis i morra en gang.

Nå må jeg bare poste dette uten å regne over det hele enda en gang fordi jeg tviler på mitt eget vett. Men jeg må få spørre: Har jeg oversett noe i regnestykket? Og om det stemmer, er det flere faktorer som kan påvirke den store prisforskjellen enn de to jeg har sett?

Wednesday, March 13, 2013

Bønner og anfektelser

Our beans are rarely as good as they can be. They're usually so bad, in fact, that basing an opinion of their merit on prior experience is very much like deciding you don't like Bach after having heard the Goldberg Variations played on kazoo.
- Tamar Adler

Før januar 2013:

Jeg kunne koke bønner, så klart, jeg har vært veggis i årevis. Det krevde ikke så mye jobb men måtte planlegges. Bønnene var vel så gode som de som kom fra bokser, og evig mye billigere. Dessuten kunne jeg koke mye og fryse. Fine greier, ikke sant?

Ulempa med bønner var bare at de var litt kjedelige. De kunne spices opp på ymse vis, og de var sjølskrevne i salater, i gryteretter og på tacobordet, men de måtte spises sammen med noe som smakte noe for å virkelig funke. Trodde jeg.

Etter januar 2013.

Men nå har jeg lært å koke bønner på ordentlig. Jeg sitter med en skål ris og bønner, og litt av kokevannet til bønnene, og synes aldri jeg har spist noe så godt. Jeg går innom kjøkkenet etter middag og er småsulten, og griper etter bønnene som står og kjøler seg etter middagen. Jeg irriterer meg når bønnene er borte over at jeg ikke kokte mer og vurderer å koke to dager i uka i stedet for en. Jeg har lært å koke bønner.

Det var Tamar Adlers skyld: Jeg leste An Everlasting Meal og blei fanga inn av hennes mildt sagt lidenskapelige essays om matlaging. Det er kanskje en kokebok, men ikke helt. Språket er fantastisk, og både miljøverneren og pengenerden i meg elsker alle de praktiske tipsene for å ikke kaste mat. Jeg kan ikke yte denne boka rettferdighet ved å beskrive den, men se bare hva den gjør med meg - det er første gang på årevis jeg har klart å lese om tilberedning av kjøtt uten å bli kvalm og måtte hoppe over noen sider. I seg sjøl en bragd. Men først og fremst, bønnene:

I følge Adler er det, gitt at en har kasta ut vannet bønnene har liggi til bløyting i, helt greit å spise kokevannet til bønner. Dermed kan kokevannet bestå av dyrebar buljong, eller ting en vanligvis koker buljong av, eller, dersom en ikke vanligvis koker buljong, kan det være litt løk og litt krydder og den halve paprikaen fra kjøleskapet som synger på siste verset men som ikke er helt klar for søppelbøtta enda. Dessuten trengs det mye mer salt enn en skulle tro. Og olivenolje, "toskanske mengder". Bønnene er ferdig når de er helt møre, silkeaktige.

Ja, de blir silkeaktige. De smaker som ekte mat, mens bønner før bare fungerte som sunn fyllmasse. Jeg fryser aldri bønner mer. Jeg spiser dem opp før de kommer så langt. 

Tuesday, June 5, 2012

Proteinpulver og andre sosiale katastrofer

Det krever mye kjøkkenhelting å ha en strikt diett på legens ordre, men den kjøkkenheltinga er stort sett ikke almenngyldig nok til å være bloggbart her, synes jeg. Folk er jo interessert i ting som er relevant for DEM, er de ikke? Men å være med når jeg ler av meg sjøl kan vel alle:

- Jeg står foran kjøkkenskapet mitt og oppdager at vi har ikke mindre enn seks forskjellige typer proteinpulver. Åherregud, jeg har blitt en sånn en.

- Jeg forsøker å forklare en slektning som har invitert meg på middag hva jeg faktisk kan spise, må gi opp, og foreslår at jeg skal ta med noe sjøl.

- Jeg er på svenskehandel på jakt etter Den Rare Maten og har fyllt handlevogna så mye at de andre svenskehandlerne ler og peker. De. Andre. Svenskehandlerne.


Joda, jeg er en kjøkkenhelt fortsatt, det er bare ikke den slags heltedåder en høster medaljer for.

Monday, May 7, 2012

Kjøleskapsgrøt

Jeg hadde lånt en oppskriftsbok på biblioteket, og den hadde et frokostkapittel. Det var en grøt der som tok femti minutter å lage (pluss noen forberedelser kvelden før). Etter å ha lurt på hvem i all verden som har tid til å bruke en time på å lage frokost, mumla noen ord om bakkekontakt, flirt litt og bladd videre slo det meg at det kanskje finnes en måte å få grøter som krever litt mer koking til å passe både de travle og de late morrane.

Til tross for godt dokumentert erfaring med heftigere havregrøter er standarden for tida å slenge havregryn i en tallerken, ha over kokt vann, dekke til litt og spise med et eller anna oppå. Det begrenser mulighetene for andre ingredienser en hel del, og jeg har ikke trua på at det er bra å bare spise de samme to-tre kornsortene hele tida. Det er bare det at alle de andre typene korn tar så gudsjammerlig lang tid å koke. Morran er dårligste tidspunkt for sånt, både tid og motivasjon er ofte mangelvare.

Så jeg kokte sju porsjoner grøtingredienser som skal koke lenge (det vil ofte si alt utenom havre) på forhånd og satte i kjøleskapet. Når morran kommer blander jeg en passende mengde i havregrøttallerknen min. Litt finstemming skulle til: Jeg skjønte at grøten måtte være enda tynnere enn jeg hadde trodd for å ikke bli til en geleaktig klump i kjøleskapet og at hirse krever mye salt (ja, jeg spiser hirsegrøt. Skitten hippie/steinerunge, hvem, jeg?).

Suksess, suksess: Jeg kan spise sunnere og mer variert samtidig som jeg kan gå på autopilot når det trengs om morran. Det er vel ikke bare meg som har travle morraer, sløve morraer og andre sorter morraer der det finnes langt mer interessante ting å ta seg til enn å lage fancy grøt.

Sunday, April 15, 2012

TanteMy: Suppe og knekkebrød.

... Og jeg mener ikke Toro og Wasa.

Jeg tror ikke kroppen min har det bra med for mye hvete og melk. Kanskje burde den ikke ha det i hele tatt, men i vårt samfunn er det så vanskelig, litt praktisk vanskelig, men aller mest sosialt vanskelig.

Etter å ha lest eller hørt noen karikerte framstillinger av middelaldrende damer med alternativt kosthold, har jeg bestemt meg for at jeg ikke orker å vente noen år på å kunne si: «Og dere lo av MEG», sånn som med det antroposofiske kostholdet jeg lot meg inspirere av alt i tenårene. Så av og til spiser jeg litt av det andre spiser, for å være kul.

Ikke helt i samme stil har jeg en annen særhet: Jeg synes grønnsaker forstyrrer smaken på en del middagsretter. Og da snakker jeg ikke om ratatouille og spennende østinspirerte gryteretter, men for eksempel elgkarbonade og potetmos eller kjøttdeig ( evt av soya) i tomatsaus. (OK, der er det litt løk og tomat, da.)

Men jeg liker grønnsaker. Jeg vil bare av og til ha dem for seg. Da er grønnsaksuppe til lunsj helt suverent. Et halvt broccolihode og litt annet er inntatt og man er Ferdig.

Tidligere har jeg beskrevet «Fiskesuppe for dummies». Nå hadde jeg tenkt å fortelle om purert brokkolisuppe Men det har altså syltegeek alt gjort 22.03.2010. Les gjerne der. Hun er så flink til å si det kort og greit.

Men du begynner i alle fall sånn: Rens og kutt litt opp et halvt broccolihode til en person. Ta med stilken. Kutter du stilken opp litt, er alt raskere mørt. På den annen side har jeg ikke tatt tida man bruker på å kutte. Kok det opp i så mye vann at det ikke koker tørt i tilfelle du er et øyeblikk uoppmerksom. Jeg anslår koketida til 4 minutter. Max. Men den blir ikke ødelagt om du koker mer.

Jeg vil absolutt anbefale å ha i tørket basilikum for den som tåler det. Og litt grønnsaksbuljong. Jeg er så glad i Vogel sin Herbamare. Den er en pasta på grønn boks. (Den het noe annet før) Grønnsakene den er laget av er økologiske, men palmeoljen er neppe det. Vi får håpe fru eller herr Vogel snart finner på et sunnere fett.

Puré lager man lettest med en stavmixer. Lettere å vaske opp, og du får en bra en til 200kr på han der Olson. Slenger du alt i blenderen, må du sjekke hvor mye varme blenderen tåler. Har du brukt lite vann å koke i, kan du bare spe med litt kaldt vann først. Du må ha den tilbake i kjelen for å varme litt etterpå uansett.

Husk at om du blander røde grønnsaker i det grønne, vil det samme skje med purésuppa som da du malte med vannfarger på skolen. Guggebrunt.

Det er lurt med litt fett i suppa. Ta litt god olivenolje oppi når den er kommet i tallerkenen. Mest skånsomt for å bevare olja sine næringsstoffer.

Knekkebrød

Dette er egentlig bare en av alle de nye smøre-utover-knekkebrødene, bare med mer småprat.

Grunnen til at den ikke inneholder de gode sesamfrøene, er at tanteMy er litt allergisk. Bare erstatt litt her og der med sesamfrø, du. Quinoaen, kanskje, for det kan det hende du ikke har.

2,5 dl havrekli (Det eneste i oppskrifta som er korn) (Nei! Gryn er noe annet, kli, sa jeg!)
2 dl solsikkefrø
1 dl gresskarfrø
½ dl linfrø
1 dl kikertmel
1 dl quinoaflak
2 ss fiberhusk =malte psylliumfrø
1-2 ts havsalt
1 ts bakepulver
7 dl lunkent vann.

Varm opp ovnen til 200 grader og smør et bakepapir med litt olje. Ta først i vannet når ovnen er klar, for lunkent vann får bakepulveret til å begynne å virke, og da må du forte deg. Rør et par minutter til deigen blir tykk, og tøm på plata. Trykk utover m våte hender. Få det inn i ovnen. Bruk stekovnsvifta.

Etter 10 minutter, tar du det ut. ( Pass deg litt, da! Det kommer damp ut!) Sett ovnsvarmen ned til 150 grader. Snu leiven. Bare hold i bakepapiret og tipp rundt og trekk papiret forsiktig av. (Det setter seg ikke fast på plata nå.) Klipp leiven i passende biter med ei stor, rein saks. Sett brettet tilbake i ovnen og la det tørke/steike i ca 60 minutter. Åpne ovnsdøra innimellom og slipp ut damp.

Har du vært uheldig og det etter hvert viser seg at de ikke ble helt gjennomsprø, blir de veldig bra om du bare varmer opp ovnen igjen og setter dem inn litt til for eksempel neste dag. Fortsatt vifte!

Hvis du bare bruker frø og evt hakkede nøtter, kanskje litt kokosmasse, kan du droppe bakepulver, da blir det ikke så kompakt. Kanskje en halv dl mindre vann?

De er jo ikke tilsatt lurium fandurium for å øke holdbarheten. Skal du lagre dem lenge, kan du jo bare fryse dem og tine dem et halvt minutt i brødristeren.

Sunday, July 31, 2011

Å bli venner med brødbakemaskina

Jeg var ikke så gode venner med denne brødbakemaskina sist vi bodde sammen. Den var et av min fars forsøk på å gi meg og søs god og sunn mat, ferskt brød om morran. Jeg var veldig for konseptet, men brødene blei ofte litt rare og ikke så bra som de kunne ha vært. Vi fant aldri helt ut hvorfor, og etter hvert slutta vi å bruke den.

Etter en tur innom kjærestens kollektiv på Grønland har maskina kommet hjem til meg via hans flyttelass. Vel, skal den bo her så får jeg vel bli venner med den. Dessuten liker jeg konseptet, dersom jeg bare skulle få det til å fungere. Jeg bruker alt for mye penger på dyrt ferdigbrød. Så...

Skritt en: Finne oppskrifter. Ikke for å følge dem (det er jeg elendig på), men for å finne noen fellesnevnere for hvordan en gjør det her. Halvparten så mye vann som mjøl, ja... omtrent SÅ mye mjøl og SÅ mye gjær... Jeg fant ei bok, men nettet hadde sikkert også funka.

Skritt to: Døpe maskina. Som soyamjølkmaskina Percy (etter Percy Bysshe Shelley, berømt veggis) eller iskremmaskina Isabella. Bakemaskineriet endte opp som Hansen.

Skritt tre: Eksperimentere. Så langt har jeg bare feila en eneste gang. Det er visst ikke grenser for hvor grove brød Hansen kan bake. Det er bare et problem:

Så langt er teorien min at grunnen til at fjortisMaren aldri var helt fornøyd med brødene Hansen lagde var at til tross for markedsføringa egner ikke brødbakemaskiner seg så godt til å tidsinnstilles så en får nybakt brød om morran (motargumenter ønskes velkommen, særlig om de kommer inkludert tips til hvordan en får det til). Kanskje det er temperaturen på vannet som blir feil (romtemperatur er jo gjerne litt kaldere enn lunka), kanskje blir det vanskeligere å elte deig der mjølet har vært i kontakt med vann en stund allerede. Ikke veit jeg.

Men sjøl om over-natta-greia ikke fungerer, er brødet fortsatt mer enn ferskt nok morran etter at det er bakt. Jeg er frelst.