Wednesday, March 13, 2013

Bønner og anfektelser

Our beans are rarely as good as they can be. They're usually so bad, in fact, that basing an opinion of their merit on prior experience is very much like deciding you don't like Bach after having heard the Goldberg Variations played on kazoo.
- Tamar Adler

Før januar 2013:

Jeg kunne koke bønner, så klart, jeg har vært veggis i årevis. Det krevde ikke så mye jobb men måtte planlegges. Bønnene var vel så gode som de som kom fra bokser, og evig mye billigere. Dessuten kunne jeg koke mye og fryse. Fine greier, ikke sant?

Ulempa med bønner var bare at de var litt kjedelige. De kunne spices opp på ymse vis, og de var sjølskrevne i salater, i gryteretter og på tacobordet, men de måtte spises sammen med noe som smakte noe for å virkelig funke. Trodde jeg.

Etter januar 2013.

Men nå har jeg lært å koke bønner på ordentlig. Jeg sitter med en skål ris og bønner, og litt av kokevannet til bønnene, og synes aldri jeg har spist noe så godt. Jeg går innom kjøkkenet etter middag og er småsulten, og griper etter bønnene som står og kjøler seg etter middagen. Jeg irriterer meg når bønnene er borte over at jeg ikke kokte mer og vurderer å koke to dager i uka i stedet for en. Jeg har lært å koke bønner.

Det var Tamar Adlers skyld: Jeg leste An Everlasting Meal og blei fanga inn av hennes mildt sagt lidenskapelige essays om matlaging. Det er kanskje en kokebok, men ikke helt. Språket er fantastisk, og både miljøverneren og pengenerden i meg elsker alle de praktiske tipsene for å ikke kaste mat. Jeg kan ikke yte denne boka rettferdighet ved å beskrive den, men se bare hva den gjør med meg - det er første gang på årevis jeg har klart å lese om tilberedning av kjøtt uten å bli kvalm og måtte hoppe over noen sider. I seg sjøl en bragd. Men først og fremst, bønnene:

I følge Adler er det, gitt at en har kasta ut vannet bønnene har liggi til bløyting i, helt greit å spise kokevannet til bønner. Dermed kan kokevannet bestå av dyrebar buljong, eller ting en vanligvis koker buljong av, eller, dersom en ikke vanligvis koker buljong, kan det være litt løk og litt krydder og den halve paprikaen fra kjøleskapet som synger på siste verset men som ikke er helt klar for søppelbøtta enda. Dessuten trengs det mye mer salt enn en skulle tro. Og olivenolje, "toskanske mengder". Bønnene er ferdig når de er helt møre, silkeaktige.

Ja, de blir silkeaktige. De smaker som ekte mat, mens bønner før bare fungerte som sunn fyllmasse. Jeg fryser aldri bønner mer. Jeg spiser dem opp før de kommer så langt. 

3 comments:

Mali said...

å, nå fikk jeg lyst på den boka! Er hovedtrikset at man koker bønnene med buljong i vannet? Det er akkurat det problemet jeg også har hatt med bønner (og veggismat forøvrig), det blir fort litt kjedelig, iallfall hvis det skal være noenlunde sunt (masse ost og rømme har en tendens til å få det meste til å smake bedre). Jeg har stort sett brukt bønner til indisk (type: kikerter i korma, for da er det masse smak i resten, men kokosmelk er ikke akkurat slankemat da). Fikk lyst på boka!

Syltegeek said...

Den boka er det lureste jeg har kjøpt på lenge! Anbefales varmt!

Ja, trikset er å enten koke bønnene i buljong eller å koke bønnene sammen med de samme tingene en ville ha kokt buljong av. Det siste er kjappest og greiest.

Også olje. Også salt. Også nom.

Jeg bruker forresten ikke akkurat toskanske mengder olje, men sjøl om jeg så gjorde er det jo ikke så verst sunt til saus å være.

Hildegunn_ said...

I dag tror jeg jeg skal koke bønner