Jeg hadde lånt en oppskriftsbok på biblioteket, og den hadde et frokostkapittel. Det var en grøt der som tok femti minutter å lage (pluss noen forberedelser kvelden før). Etter å ha lurt på hvem i all verden som har tid til å bruke en time på å lage frokost, mumla noen ord om bakkekontakt, flirt litt og bladd videre slo det meg at det kanskje finnes en måte å få grøter som krever litt mer koking til å passe både de travle og de late morrane.
Til tross for godt dokumentert erfaring med heftigere havregrøter er standarden for tida å slenge havregryn i en tallerken, ha over kokt vann, dekke til litt og spise med et eller anna oppå. Det begrenser mulighetene for andre ingredienser en hel del, og jeg har ikke trua på at det er bra å bare spise de samme to-tre kornsortene hele tida. Det er bare det at alle de andre typene korn tar så gudsjammerlig lang tid å koke. Morran er dårligste tidspunkt for sånt, både tid og motivasjon er ofte mangelvare.
Så jeg kokte sju porsjoner grøtingredienser som skal koke lenge (det vil ofte si alt utenom havre) på forhånd og satte i kjøleskapet. Når morran kommer blander jeg en passende mengde i havregrøttallerknen min. Litt finstemming skulle til: Jeg skjønte at grøten måtte være enda tynnere enn jeg hadde trodd for å ikke bli til en geleaktig klump i kjøleskapet og at hirse krever mye salt (ja, jeg spiser hirsegrøt. Skitten hippie/steinerunge, hvem, jeg?).
Suksess, suksess: Jeg kan spise sunnere og mer variert samtidig som jeg kan gå på autopilot når det trengs om morran. Det er vel ikke bare meg som har travle morraer, sløve morraer og andre sorter morraer der det finnes langt mer interessante ting å ta seg til enn å lage fancy grøt.
Monday, May 7, 2012
Sunday, April 15, 2012
TanteMy: Suppe og knekkebrød.
... Og jeg mener ikke Toro og Wasa.
Jeg tror ikke kroppen min har det bra med for mye hvete og melk. Kanskje burde den ikke ha det i hele tatt, men i vårt samfunn er det så vanskelig, litt praktisk vanskelig, men aller mest sosialt vanskelig.
Etter å ha lest eller hørt noen karikerte framstillinger av middelaldrende damer med alternativt kosthold, har jeg bestemt meg for at jeg ikke orker å vente noen år på å kunne si: «Og dere lo av MEG», sånn som med det antroposofiske kostholdet jeg lot meg inspirere av alt i tenårene. Så av og til spiser jeg litt av det andre spiser, for å være kul.
Ikke helt i samme stil har jeg en annen særhet: Jeg synes grønnsaker forstyrrer smaken på en del middagsretter. Og da snakker jeg ikke om ratatouille og spennende østinspirerte gryteretter, men for eksempel elgkarbonade og potetmos eller kjøttdeig ( evt av soya) i tomatsaus. (OK, der er det litt løk og tomat, da.)
Men jeg liker grønnsaker. Jeg vil bare av og til ha dem for seg. Da er grønnsaksuppe til lunsj helt suverent. Et halvt broccolihode og litt annet er inntatt og man er Ferdig.
Tidligere har jeg beskrevet «Fiskesuppe for dummies». Nå hadde jeg tenkt å fortelle om purert brokkolisuppe Men det har altså syltegeek alt gjort 22.03.2010. Les gjerne der. Hun er så flink til å si det kort og greit.
Men du begynner i alle fall sånn: Rens og kutt litt opp et halvt broccolihode til en person. Ta med stilken. Kutter du stilken opp litt, er alt raskere mørt. På den annen side har jeg ikke tatt tida man bruker på å kutte. Kok det opp i så mye vann at det ikke koker tørt i tilfelle du er et øyeblikk uoppmerksom. Jeg anslår koketida til 4 minutter. Max. Men den blir ikke ødelagt om du koker mer.
Jeg vil absolutt anbefale å ha i tørket basilikum for den som tåler det. Og litt grønnsaksbuljong. Jeg er så glad i Vogel sin Herbamare. Den er en pasta på grønn boks. (Den het noe annet før) Grønnsakene den er laget av er økologiske, men palmeoljen er neppe det. Vi får håpe fru eller herr Vogel snart finner på et sunnere fett.
Puré lager man lettest med en stavmixer. Lettere å vaske opp, og du får en bra en til 200kr på han der Olson. Slenger du alt i blenderen, må du sjekke hvor mye varme blenderen tåler. Har du brukt lite vann å koke i, kan du bare spe med litt kaldt vann først. Du må ha den tilbake i kjelen for å varme litt etterpå uansett.
Husk at om du blander røde grønnsaker i det grønne, vil det samme skje med purésuppa som da du malte med vannfarger på skolen. Guggebrunt.
Det er lurt med litt fett i suppa. Ta litt god olivenolje oppi når den er kommet i tallerkenen. Mest skånsomt for å bevare olja sine næringsstoffer.
Knekkebrød
Dette er egentlig bare en av alle de nye smøre-utover-knekkebrødene, bare med mer småprat.
Grunnen til at den ikke inneholder de gode sesamfrøene, er at tanteMy er litt allergisk. Bare erstatt litt her og der med sesamfrø, du. Quinoaen, kanskje, for det kan det hende du ikke har.
2,5 dl havrekli (Det eneste i oppskrifta som er korn) (Nei! Gryn er noe annet, kli, sa jeg!)
2 dl solsikkefrø
1 dl gresskarfrø
½ dl linfrø
1 dl kikertmel
1 dl quinoaflak
2 ss fiberhusk =malte psylliumfrø
1-2 ts havsalt
1 ts bakepulver
7 dl lunkent vann.
Varm opp ovnen til 200 grader og smør et bakepapir med litt olje. Ta først i vannet når ovnen er klar, for lunkent vann får bakepulveret til å begynne å virke, og da må du forte deg. Rør et par minutter til deigen blir tykk, og tøm på plata. Trykk utover m våte hender. Få det inn i ovnen. Bruk stekovnsvifta.
Etter 10 minutter, tar du det ut. ( Pass deg litt, da! Det kommer damp ut!) Sett ovnsvarmen ned til 150 grader. Snu leiven. Bare hold i bakepapiret og tipp rundt og trekk papiret forsiktig av. (Det setter seg ikke fast på plata nå.) Klipp leiven i passende biter med ei stor, rein saks. Sett brettet tilbake i ovnen og la det tørke/steike i ca 60 minutter. Åpne ovnsdøra innimellom og slipp ut damp.
Har du vært uheldig og det etter hvert viser seg at de ikke ble helt gjennomsprø, blir de veldig bra om du bare varmer opp ovnen igjen og setter dem inn litt til for eksempel neste dag. Fortsatt vifte!
Hvis du bare bruker frø og evt hakkede nøtter, kanskje litt kokosmasse, kan du droppe bakepulver, da blir det ikke så kompakt. Kanskje en halv dl mindre vann?
De er jo ikke tilsatt lurium fandurium for å øke holdbarheten. Skal du lagre dem lenge, kan du jo bare fryse dem og tine dem et halvt minutt i brødristeren.
Jeg tror ikke kroppen min har det bra med for mye hvete og melk. Kanskje burde den ikke ha det i hele tatt, men i vårt samfunn er det så vanskelig, litt praktisk vanskelig, men aller mest sosialt vanskelig.
Etter å ha lest eller hørt noen karikerte framstillinger av middelaldrende damer med alternativt kosthold, har jeg bestemt meg for at jeg ikke orker å vente noen år på å kunne si: «Og dere lo av MEG», sånn som med det antroposofiske kostholdet jeg lot meg inspirere av alt i tenårene. Så av og til spiser jeg litt av det andre spiser, for å være kul.
Ikke helt i samme stil har jeg en annen særhet: Jeg synes grønnsaker forstyrrer smaken på en del middagsretter. Og da snakker jeg ikke om ratatouille og spennende østinspirerte gryteretter, men for eksempel elgkarbonade og potetmos eller kjøttdeig ( evt av soya) i tomatsaus. (OK, der er det litt løk og tomat, da.)
Men jeg liker grønnsaker. Jeg vil bare av og til ha dem for seg. Da er grønnsaksuppe til lunsj helt suverent. Et halvt broccolihode og litt annet er inntatt og man er Ferdig.
Tidligere har jeg beskrevet «Fiskesuppe for dummies». Nå hadde jeg tenkt å fortelle om purert brokkolisuppe Men det har altså syltegeek alt gjort 22.03.2010. Les gjerne der. Hun er så flink til å si det kort og greit.
Men du begynner i alle fall sånn: Rens og kutt litt opp et halvt broccolihode til en person. Ta med stilken. Kutter du stilken opp litt, er alt raskere mørt. På den annen side har jeg ikke tatt tida man bruker på å kutte. Kok det opp i så mye vann at det ikke koker tørt i tilfelle du er et øyeblikk uoppmerksom. Jeg anslår koketida til 4 minutter. Max. Men den blir ikke ødelagt om du koker mer.
Jeg vil absolutt anbefale å ha i tørket basilikum for den som tåler det. Og litt grønnsaksbuljong. Jeg er så glad i Vogel sin Herbamare. Den er en pasta på grønn boks. (Den het noe annet før) Grønnsakene den er laget av er økologiske, men palmeoljen er neppe det. Vi får håpe fru eller herr Vogel snart finner på et sunnere fett.
Puré lager man lettest med en stavmixer. Lettere å vaske opp, og du får en bra en til 200kr på han der Olson. Slenger du alt i blenderen, må du sjekke hvor mye varme blenderen tåler. Har du brukt lite vann å koke i, kan du bare spe med litt kaldt vann først. Du må ha den tilbake i kjelen for å varme litt etterpå uansett.
Husk at om du blander røde grønnsaker i det grønne, vil det samme skje med purésuppa som da du malte med vannfarger på skolen. Guggebrunt.
Det er lurt med litt fett i suppa. Ta litt god olivenolje oppi når den er kommet i tallerkenen. Mest skånsomt for å bevare olja sine næringsstoffer.
Knekkebrød
Dette er egentlig bare en av alle de nye smøre-utover-knekkebrødene, bare med mer småprat.
Grunnen til at den ikke inneholder de gode sesamfrøene, er at tanteMy er litt allergisk. Bare erstatt litt her og der med sesamfrø, du. Quinoaen, kanskje, for det kan det hende du ikke har.
2,5 dl havrekli (Det eneste i oppskrifta som er korn) (Nei! Gryn er noe annet, kli, sa jeg!)
2 dl solsikkefrø
1 dl gresskarfrø
½ dl linfrø
1 dl kikertmel
1 dl quinoaflak
2 ss fiberhusk =malte psylliumfrø
1-2 ts havsalt
1 ts bakepulver
7 dl lunkent vann.
Varm opp ovnen til 200 grader og smør et bakepapir med litt olje. Ta først i vannet når ovnen er klar, for lunkent vann får bakepulveret til å begynne å virke, og da må du forte deg. Rør et par minutter til deigen blir tykk, og tøm på plata. Trykk utover m våte hender. Få det inn i ovnen. Bruk stekovnsvifta.
Etter 10 minutter, tar du det ut. ( Pass deg litt, da! Det kommer damp ut!) Sett ovnsvarmen ned til 150 grader. Snu leiven. Bare hold i bakepapiret og tipp rundt og trekk papiret forsiktig av. (Det setter seg ikke fast på plata nå.) Klipp leiven i passende biter med ei stor, rein saks. Sett brettet tilbake i ovnen og la det tørke/steike i ca 60 minutter. Åpne ovnsdøra innimellom og slipp ut damp.
Har du vært uheldig og det etter hvert viser seg at de ikke ble helt gjennomsprø, blir de veldig bra om du bare varmer opp ovnen igjen og setter dem inn litt til for eksempel neste dag. Fortsatt vifte!
Hvis du bare bruker frø og evt hakkede nøtter, kanskje litt kokosmasse, kan du droppe bakepulver, da blir det ikke så kompakt. Kanskje en halv dl mindre vann?
De er jo ikke tilsatt lurium fandurium for å øke holdbarheten. Skal du lagre dem lenge, kan du jo bare fryse dem og tine dem et halvt minutt i brødristeren.
Sunday, July 31, 2011
Å bli venner med brødbakemaskina
Jeg var ikke så gode venner med denne brødbakemaskina sist vi bodde sammen. Den var et av min fars forsøk på å gi meg og søs god og sunn mat, ferskt brød om morran. Jeg var veldig for konseptet, men brødene blei ofte litt rare og ikke så bra som de kunne ha vært. Vi fant aldri helt ut hvorfor, og etter hvert slutta vi å bruke den.
Etter en tur innom kjærestens kollektiv på Grønland har maskina kommet hjem til meg via hans flyttelass. Vel, skal den bo her så får jeg vel bli venner med den. Dessuten liker jeg konseptet, dersom jeg bare skulle få det til å fungere. Jeg bruker alt for mye penger på dyrt ferdigbrød. Så...
Skritt en: Finne oppskrifter. Ikke for å følge dem (det er jeg elendig på), men for å finne noen fellesnevnere for hvordan en gjør det her. Halvparten så mye vann som mjøl, ja... omtrent SÅ mye mjøl og SÅ mye gjær... Jeg fant ei bok, men nettet hadde sikkert også funka.
Skritt to: Døpe maskina. Som soyamjølkmaskina Percy (etter Percy Bysshe Shelley, berømt veggis) eller iskremmaskina Isabella. Bakemaskineriet endte opp som Hansen.
Skritt tre: Eksperimentere. Så langt har jeg bare feila en eneste gang. Det er visst ikke grenser for hvor grove brød Hansen kan bake. Det er bare et problem:
Så langt er teorien min at grunnen til at fjortisMaren aldri var helt fornøyd med brødene Hansen lagde var at til tross for markedsføringa egner ikke brødbakemaskiner seg så godt til å tidsinnstilles så en får nybakt brød om morran (motargumenter ønskes velkommen, særlig om de kommer inkludert tips til hvordan en får det til). Kanskje det er temperaturen på vannet som blir feil (romtemperatur er jo gjerne litt kaldere enn lunka), kanskje blir det vanskeligere å elte deig der mjølet har vært i kontakt med vann en stund allerede. Ikke veit jeg.
Men sjøl om over-natta-greia ikke fungerer, er brødet fortsatt mer enn ferskt nok morran etter at det er bakt. Jeg er frelst.
Etter en tur innom kjærestens kollektiv på Grønland har maskina kommet hjem til meg via hans flyttelass. Vel, skal den bo her så får jeg vel bli venner med den. Dessuten liker jeg konseptet, dersom jeg bare skulle få det til å fungere. Jeg bruker alt for mye penger på dyrt ferdigbrød. Så...
Skritt en: Finne oppskrifter. Ikke for å følge dem (det er jeg elendig på), men for å finne noen fellesnevnere for hvordan en gjør det her. Halvparten så mye vann som mjøl, ja... omtrent SÅ mye mjøl og SÅ mye gjær... Jeg fant ei bok, men nettet hadde sikkert også funka.
Skritt to: Døpe maskina. Som soyamjølkmaskina Percy (etter Percy Bysshe Shelley, berømt veggis) eller iskremmaskina Isabella. Bakemaskineriet endte opp som Hansen.
Skritt tre: Eksperimentere. Så langt har jeg bare feila en eneste gang. Det er visst ikke grenser for hvor grove brød Hansen kan bake. Det er bare et problem:
Så langt er teorien min at grunnen til at fjortisMaren aldri var helt fornøyd med brødene Hansen lagde var at til tross for markedsføringa egner ikke brødbakemaskiner seg så godt til å tidsinnstilles så en får nybakt brød om morran (motargumenter ønskes velkommen, særlig om de kommer inkludert tips til hvordan en får det til). Kanskje det er temperaturen på vannet som blir feil (romtemperatur er jo gjerne litt kaldere enn lunka), kanskje blir det vanskeligere å elte deig der mjølet har vært i kontakt med vann en stund allerede. Ikke veit jeg.
Men sjøl om over-natta-greia ikke fungerer, er brødet fortsatt mer enn ferskt nok morran etter at det er bakt. Jeg er frelst.
Wednesday, December 22, 2010
De nye gaffeltrøkk-kakene
Jeg var lita, og fikk trykke på serinakakene med gaffel så de blei passe flate, og fikk fine striper. Pappa kalte dem gaffeltrøkk-kaker. Jeg var voksen før jeg skjønte at de ikke het det på ordentlig.
Det er fint med tradisjoner, men sju slag har aldri skjedd her i heimen. Jeg er alt for glad i kaker (og, i ærlighetens navn, skryt) til å bake de tradisjonelle kakene når jeg har bedre ting på lager, så når jeg orker å lage et eller to slag er det ikke serinakaker som får prioriteten.
Men formatet er en ting og smaken en annen, så denne gangen blei det kaffekjeks som i morra skal få sjokolade på (herfra).
Jeg trøkker med gaffel og tenker på Pappa. Kanskje det blir en ny tradisjon, kanskje ikke, men akkurat nå føltes det veldig riktig.
Det er fint med tradisjoner, men sju slag har aldri skjedd her i heimen. Jeg er alt for glad i kaker (og, i ærlighetens navn, skryt) til å bake de tradisjonelle kakene når jeg har bedre ting på lager, så når jeg orker å lage et eller to slag er det ikke serinakaker som får prioriteten.
Men formatet er en ting og smaken en annen, så denne gangen blei det kaffekjeks som i morra skal få sjokolade på (herfra).
Jeg trøkker med gaffel og tenker på Pappa. Kanskje det blir en ny tradisjon, kanskje ikke, men akkurat nå føltes det veldig riktig.
Wednesday, August 25, 2010
Men hvor får du proteiner fra?
Jeg tror de fleste vegetarianere har hørt den før. Det er liksom noe mystisk med proteiner. Jeg var sjøl en stund litt bekymra - når jeg regna gjennom de proteinrike matvarene jeg inntok så det ut som om jeg måtte legge meg skikkelig i selen for å få i meg nok.
Så begynte jeg av en urelatert grunn å skrive ned alt jeg spiste. Det var måling og veiing og det var et program som regnet ut hva det hele betydde ernæringsmessig. Det ga meg noen overraskelser, og en av dem handla om nettopp proteiner.
Jeg oppdaga at om lag halvparten av proteinene jeg fikk i meg kom fra mat som ikke er regna som proteinrik. Noen av dem har lite proteiner sammenlikna med de andre næringsstoffene (for eksempel loff), mens andre har for lite kalorier til å ha mye av noe som helst, inkludert proteiner (som brokkoli).
Disse tinga bidrar altså med så mye som halvparten av proteinene jeg får i meg til sammen rett og slett fordi det er så mange av dem - og i fall noen lurer, jeg har et kosthold som stort sett er i tråd med anbefalingene, sjøl med den sære dietten jeg er på for tida.
Så ikke gå i samme fella som meg og tro at det er vanskelig å få i seg nok proteiner som vegetarianer eller veganer bare fordi du har hørt det gjentatt til det kjedsommelige. Ja, det er mulig å gjøre det riv ruskende galt, men det er ikke så vanskelig å få til som folk stort sett tror. En dæsj anvendt kunnskap holder i massevis.
Så begynte jeg av en urelatert grunn å skrive ned alt jeg spiste. Det var måling og veiing og det var et program som regnet ut hva det hele betydde ernæringsmessig. Det ga meg noen overraskelser, og en av dem handla om nettopp proteiner.
Jeg oppdaga at om lag halvparten av proteinene jeg fikk i meg kom fra mat som ikke er regna som proteinrik. Noen av dem har lite proteiner sammenlikna med de andre næringsstoffene (for eksempel loff), mens andre har for lite kalorier til å ha mye av noe som helst, inkludert proteiner (som brokkoli).
Disse tinga bidrar altså med så mye som halvparten av proteinene jeg får i meg til sammen rett og slett fordi det er så mange av dem - og i fall noen lurer, jeg har et kosthold som stort sett er i tråd med anbefalingene, sjøl med den sære dietten jeg er på for tida.
Så ikke gå i samme fella som meg og tro at det er vanskelig å få i seg nok proteiner som vegetarianer eller veganer bare fordi du har hørt det gjentatt til det kjedsommelige. Ja, det er mulig å gjøre det riv ruskende galt, men det er ikke så vanskelig å få til som folk stort sett tror. En dæsj anvendt kunnskap holder i massevis.
Sunday, August 22, 2010
Hvordan bli tilgitt for å ha kjøpt ismaskin
3 dl soyayoghurt, vaniljesmak
1 ss kakaopulver
3 ss sjokolademjølkpulver
1 dl soyamjølk
Bland, hell, snurr. Så lett var det. Jeg som trodde jeg måtte dra fram jordbærarsenalet før det blei smil i heimen igjen. Ismaskina har dessuten av husets minste blitt døpt Isi.
Isi minner meg om en tanke som har dukka opp en del i det siste. Det er noe med teknologiske duppeditter: Det som for en fortoner seg latterlig er for en annen kjempenyttig. Det kommer an på om en faktisk bruker dem, og hvor ofte. Jeg kommer nok aldri til å få bruk for dorullholder med innebygd radio, men maskiner til islaging, kullsyring og ymist anna har plass på kjøkkenet mitt.
Dessuten har jeg en plan om ikke-søt tomatsorbet med basilikum til salatbruk. Litt utradisjonell må det være lov å være.
1 ss kakaopulver
3 ss sjokolademjølkpulver
1 dl soyamjølk
Bland, hell, snurr. Så lett var det. Jeg som trodde jeg måtte dra fram jordbærarsenalet før det blei smil i heimen igjen. Ismaskina har dessuten av husets minste blitt døpt Isi.
Isi minner meg om en tanke som har dukka opp en del i det siste. Det er noe med teknologiske duppeditter: Det som for en fortoner seg latterlig er for en annen kjempenyttig. Det kommer an på om en faktisk bruker dem, og hvor ofte. Jeg kommer nok aldri til å få bruk for dorullholder med innebygd radio, men maskiner til islaging, kullsyring og ymist anna har plass på kjøkkenet mitt.
Dessuten har jeg en plan om ikke-søt tomatsorbet med basilikum til salatbruk. Litt utradisjonell må det være lov å være.
Monday, August 9, 2010
Sommersuppe
Det blir mye suppe på denne bloggen. Jeg har laget mye mat i det siste, men stort sett fulgt oppskrifter jeg ikke har laget selv. Suppe derimot, det får jeg til å lage uten så mye hjelp.
Det begynte med en varm sommerdag, og jeg hadde lagt isbiter i fryseren og var innstilt på å lage mitt livs første gazpacho. Til dette trengtes en oppskrift, og siden jeg ikke hadde lest den før jeg begynte lot jeg meg overraske av at det ville ta timesvis med venting og salting og safting før en tilfredsstillende gazpacho kunne settes på bordet. Middagen måtte på bordet, og det fort. Følgende suppe ble til:
- Sjalottløk 7-10 stk. Hakket sånn passe fint.
- Hvitløk. To store fedd eller så mye du vil ha.
- Paprika. En gul og en rød hakkes i biter.
- Agurk. En stor bit. Kanskje en halv liten eller en tredjedel av en stor slangeagurk. Biter her også.
- Chilli. Jeg brukte en hel uten frø, men det var ikke av typen som biter fra seg noe særlig.
- Plommetomater. 5 stk. hvis jeg ikke husker feil.
- Buljongterning. To stykker, helst.
- Reker eller scampi til pynt og protein
- Koriander. En skikkelig raus neve.
Jeg vet man ikke skal spise scampi.
Bare se her: http://www.etiskforbruk.no/nyhetsarkiv/4-hovednyheter/410
Så hvis du ikke har tilgang på sertifisert scampi foreslår jeg at du heller bruker reker. Jeg hadde tilfeldigvis begge deler. En liten skål med reker etter middagen i går, og en halv pakke frossen scampi i fryseren etter middag for veldig lenge siden. Begge deler fungerte veldig greit å toppe suppa med.
Det jeg egentlig skulle skrive var at mens suppa kokte gjorde jeg klar scampien, stekte den et par minutter til den ble rød og pilte dem så de lå klare på en skål, men siden du antakelig ikke skal bruke scampi likevel, kan du hoppe rett til neste skritt som er å purere ca. halvparten av suppa så den blir god og tykk, og blande den igjen med den andre halvparten så det fortsatt har gode, myke biter av grønnsaker.
Perfekt sommersuppe.
Subscribe to:
Posts (Atom)