Honey, this is not what it looks like - rødgrønn smoothie

I våres leste jeg litt om grønne smoothier, det vil si smoothier basert på grønnsaker i stedet for eller i tillegg til frukt. Det synes jeg hørtes litt ekstremt ut, men siden det var brennestlesesong bestemte jeg meg for å teste det ut. Det kosta meg tross alt ingenting mer enn litt vondt i henda fordi jeg ikke hadde vett på å ta med meg hansker. Hvem skulle tro at brennestle og bringebær skulle være en god kombinasjon? Mest fordi brennestla ikke smaktes noe særlig. Så begynte jeg å prøve med litt squash også. Men først og fremst var det de gode, gamle frukt- og bærglættingene med bare litt ekstra i. For var det EN helsetrend jeg trodde jeg aldri skulle hoppe på, så var det den med de helt grønne smoothiene. Hvorfor? Fordi de umulig kunne smake godt.

Men nå sitter jeg her. Med en helt grønn smoothie. Hvorfor? Smakte de godt likevel, kanskje? Nei, de gjorde ikke det. De smaker helt greit. Men hovedappellen er antakeligvis at jeg har tippa over og blitt sunnhetsfrik. Plutselig er det veldig lett å få i seg ikke bare fem om dagen, men sju og åtte.

Så jeg skal ikke oppfordre til å bli vill, gal og grønn. Ikke i dag. Men en mellomting skal jeg oppfordre til, siden jeg har oppdaga hvor lett det er å snike litt sunnhet ned i en helt vanlig smoothie. Denne er nybegynnervennlig, men nøy deg gjerne med en bitteliten smaksnøytral grønnsak om sjøl det her blir for voldsomt:

Rødgrønn smoothie

- Et eple, i biter, med skall
- 1/8 squash, med skall
- 1 dl appelsinjuice
- 1/8 agurk, med skall
- 1 ss soyayogurt (eller vanlig yogurt)
- litegranne god, gammeldags salat
- blåbær, jeg brukte ca 25 gram
- bringebær, jeg brukte ca 80 gram
- linfrø, 1 ss

Blend det lenge. Få ting er eklere enn biter i smoothie. Den skal være smooth, smud, glætt, glatt. Du trenger ikke stå og holde på blenderen som de gjør på TV, du kan rydde opp i stedet.

Dette blir to store glass. Jeg drikker begge sjøl.

Kelner! Det er en salat i salaten min!

Hvorfor er det så mye salat i salat? Hvorfor tar det plassen til alt annet? Svaret er antakeligvis fordi det er billigst, parra med at det er forventa.

Så salater ute er en lunefull sak å kjøpe. En skulle tro at en var trygg med gresk salat, men på norsk er salat salat, sjøl om den altså er gresk og ikke skal ha salat i seg. Bare alt som er godt: Tomater, agurk, fetaost, rødløk... oregano, salt, pepper, olivenolje... og gjerne noen oliven. Det er mye en kan ha i gresk salat. Men ikke salat.

Uansett hva slags salat det er snakk om - salat gjør seg best hjemme. Og uten salat.

Lat salat

Jeg kan begynne med følgende fakta om meg selv: Jeg er en lat kokk. Med mindre jeg har en plutselig åpenbaring eller hyggelig hjelp og selskap på kjøkkenet er det sjelden jeg er klar for å ta fatt på de helt store strabasene på kjøkkenet etter en lang dag på jobb. Men jeg liker mat som smaker mye og som metter på den gode måten. Den mettheten som varer i timesvis, og forteller deg at du har gitt kroppen din en masse nyttige ting, ikke bare fylt på med billig drivstoff. Kjæresten min derimot hadde pasta med smør og salt som livrett da jeg møtte ham, og selv om jeg har lært ham å like mange nye ting siden den gang må en del av ingrediensene i denne salaten kamufleres ganske godt om jeg skal få ham til å spise det, derfor ender det stort sett med at jeg sparer dem til han er på fotballtrening, eller av en eller annen grunn er ute av huset ved middagstider.

I dag lagde jeg salat på under ti minutter (man skal tross alt ikke slite seg i hjel på arbeidernes dag). Den bestod av følgende

Rød paprika (mine salater er alltid uten salatblader. Hovedbestanddelen er gjerne paprika, og den er stort sett rød fordi det er billigst, men jeg ser ingen grunn til at andre farger ikke skulle kunne fungere minst like bra)
Slangeagrurk
Grønne oliven (gjerne de store delt i to, fordi jeg synes det ser så fint ut, og dessuten putter de ikke de rare glassaktige paprikaene i dem. Jeg liker ikke sorte oliven, men om du gjør det er det jo bare å prøve)
Cashewnøtter ("You can never be too rich, too thin, or have too much cashew in your food" sier en kamerat av meg. Av og til bruker jeg pinjekjerner i stedet, og av og til valnøtter. Det viktige er å bli overraska av noe som knaser i salatene mine)
Røde bønner (kikerter går også greit, om du liker det bedre)
Soltørka tomater (den eneste anstendige typen jeg har funnet i Norge er den i olje fra eldorado. Den er til gjengjeld veldig god! Jeg pleier å klemme så mye olje som mulig tilbake i glasset og bruke det til annen matlaging. Dessuten skyller jeg av så mye som mulig av oljen på tomatene før jeg har dem i salat. Jeg liker å bruke ganske mye av dem i en salat, men det kan hende det går over etter hvert.)
Fetaost

Både oliven, soltørka tomater og feta smaker så mye at jeg sjelden føler behov for noe dressing. Av og til har jeg litt hummus eller annen kikertdip på, andre ganger litt pesto. Hvis du skal ha den med på landtur med mange mennesker går det fint an å fylle på med litt grov pasta.

Jeg leste akkurat en restaurantanmeldelse av et fransk brasserie, og det eneste jeg husker er setningen "Man kan ikke jukse med salater. De er ærlige". Og dessuten lette å lykkes med!