Jeg hadde en skolekjøkkenlærer som var fast bestemt på at hun ikke ville lære bort å lage mat. Det hun ville lære bort var at det var gøy å lage mat. Det gjorde ironisk nok at jeg i tillegg til å lære at mat var gøy lærte mer om å lage mat på skolen enn noen andre jeg kjenner, så klart med unntak av dem som har hatt samme lærer. Det har jeg hatt glede av siden*.
Og jeg har oppdaga at det er noe jeg har gitt videre til vesla mi også. Kunsten å besvare spørsmål som "hva skjer om jeg har i..." eller "tror du det går an å..." med "jeg veit ikke, prøv da vel!", enten det er hun, noen andre eller meg sjøl som spør.
Resultatene fra femåringens hånd inkluderer:
- grov pasta med mais, ost og peanøtter. Hun var begeistra og suksessen er gjentatt et par ganger.
- pølser med ketchup og peanøttsmør. Her feiga jeg fullstendig ut og våga ikke en gang smake, men hovedpersonen var fornøyd.
- maiskolber med smør, pepper, salt og... kanel. Det smakte faktisk godt, bare jeg hadde kommet over skepsisen.
- havregrøt der hun bestemte ingrediensene - bringebær, skogsbær, ananas og biola. Ja, også havregryn, da. Jeg smakte bare før biolaen, men det var bra. Vår nye sambo (av menneskeslag, vi har også flytta sammen med katter, marsvin og enda et par chinchillaer) var også fornøyd. Og den vesle kokken sjøl har tydeligvis lært et eller annet sted at det å oppfinne havregrøt er noe en bare gjør.
Det er ikke det at disse matrettene i seg sjøl er så fantastiske som må deles med verden. Det er det at en tidlig kan lære seg å si nei takk til mattabuene om hva som passer til hva og ja takk til å finne ut hva som pirrer ens egen fantasi og ens egne smaksløker. Sjøl i pastaalderen kan verden være litt større enn bare pasta.
*Det er det mange andre som har hatt også. Hun har nemlig skrivi ei bok, Grønn Gourmet, som jeg veit mange omtaler som "boka som lærte meg å lage mat".
Showing posts with label bringebær. Show all posts
Showing posts with label bringebær. Show all posts
Monday, October 20, 2008
Monday, September 1, 2008
Honey, this is not what it looks like - rødgrønn smoothie
I våres leste jeg litt om grønne smoothier, det vil si smoothier basert på grønnsaker i stedet for eller i tillegg til frukt. Det synes jeg hørtes litt ekstremt ut, men siden det var brennestlesesong bestemte jeg meg for å teste det ut. Det kosta meg tross alt ingenting mer enn litt vondt i henda fordi jeg ikke hadde vett på å ta med meg hansker. Hvem skulle tro at brennestle og bringebær skulle være en god kombinasjon? Mest fordi brennestla ikke smaktes noe særlig. Så begynte jeg å prøve med litt squash også. Men først og fremst var det de gode, gamle frukt- og bærglættingene med bare litt ekstra i. For var det EN helsetrend jeg trodde jeg aldri skulle hoppe på, så var det den med de helt grønne smoothiene. Hvorfor? Fordi de umulig kunne smake godt.
Men nå sitter jeg her. Med en helt grønn smoothie. Hvorfor? Smakte de godt likevel, kanskje? Nei, de gjorde ikke det. De smaker helt greit. Men hovedappellen er antakeligvis at jeg har tippa over og blitt sunnhetsfrik. Plutselig er det veldig lett å få i seg ikke bare fem om dagen, men sju og åtte.
Så jeg skal ikke oppfordre til å bli vill, gal og grønn. Ikke i dag. Men en mellomting skal jeg oppfordre til, siden jeg har oppdaga hvor lett det er å snike litt sunnhet ned i en helt vanlig smoothie. Denne er nybegynnervennlig, men nøy deg gjerne med en bitteliten smaksnøytral grønnsak om sjøl det her blir for voldsomt:
Rødgrønn smoothie
- Et eple, i biter, med skall
- 1/8 squash, med skall
- 1 dl appelsinjuice
- 1/8 agurk, med skall
- 1 ss soyayogurt (eller vanlig yogurt)
- litegranne god, gammeldags salat
- blåbær, jeg brukte ca 25 gram
- bringebær, jeg brukte ca 80 gram
- linfrø, 1 ss
Blend det lenge. Få ting er eklere enn biter i smoothie. Den skal være smooth, smud, glætt, glatt. Du trenger ikke stå og holde på blenderen som de gjør på TV, du kan rydde opp i stedet.
Dette blir to store glass. Jeg drikker begge sjøl.
Men nå sitter jeg her. Med en helt grønn smoothie. Hvorfor? Smakte de godt likevel, kanskje? Nei, de gjorde ikke det. De smaker helt greit. Men hovedappellen er antakeligvis at jeg har tippa over og blitt sunnhetsfrik. Plutselig er det veldig lett å få i seg ikke bare fem om dagen, men sju og åtte.
Så jeg skal ikke oppfordre til å bli vill, gal og grønn. Ikke i dag. Men en mellomting skal jeg oppfordre til, siden jeg har oppdaga hvor lett det er å snike litt sunnhet ned i en helt vanlig smoothie. Denne er nybegynnervennlig, men nøy deg gjerne med en bitteliten smaksnøytral grønnsak om sjøl det her blir for voldsomt:
Rødgrønn smoothie
- Et eple, i biter, med skall
- 1/8 squash, med skall
- 1 dl appelsinjuice
- 1/8 agurk, med skall
- 1 ss soyayogurt (eller vanlig yogurt)
- litegranne god, gammeldags salat
- blåbær, jeg brukte ca 25 gram
- bringebær, jeg brukte ca 80 gram
- linfrø, 1 ss
Blend det lenge. Få ting er eklere enn biter i smoothie. Den skal være smooth, smud, glætt, glatt. Du trenger ikke stå og holde på blenderen som de gjør på TV, du kan rydde opp i stedet.
Dette blir to store glass. Jeg drikker begge sjøl.
Tuesday, August 26, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 9
Dag 9 - bær og salte nøtter
Frosne bringebær i vannet fra første stund, tranebær, havregryn (små igjen) - og peanøtter på toppen. Også mjølk, da.
Det så litt skummelt ut. Skummelt nok til at da jeg ba prøvekaninen min om å smake, sa hun "ikke SÅ stor bit, da!" Men det var godt det også, det var både jeg og prøvekaninen enig om. Nesten like rosa som dag 1, og ikke den krasjen mellom smaker jeg halvt forventa. Masse krønsj var det også.
Jeg ville ikke våga denne om jeg ikke hadde visst at peanøttsmør funker med søte ting. Litt fast grunn under føttene må vel sjøl en eksperimentell havregrøtelsker få ha.
Penger og tilbehør
Dere nordmenn har jammen mye penger, sa en fattig student fra et ellers antatt å være ganske rikt europeisk land da hun fikk blåbær på havregrøten til frokost. Og det har vi jo. Sjøl om det kommer litt an på hvor mye blåbær en bruker, og sjøl om blåbær sikkert er billigere her enn mange andre steder. Om en bruker en tjuendedel av pakka hver gang og det koster under tjue kroner for ei pakke, så knekker ikke det banken. Sjøl ikke min bank, før de heva grunnbeløpet.
Men det er klart at noen ting er dyre. Tørka tranebær, for eksempel. Mange typer nøtter også. Nøtter, rosiner, krydder og mye annet er forresten stort sett langt billigere å kjøpe i tyrkiske butikker enn i vanlig dagligvare.
Men om du lurer på om du har råd til luksuriøs havregrøt, ta en kikk på det du allerede spiser til frokost, og regn ut hvor mye det koster.
PS: Dagens frokost kosta 5 kroner og 80 øre. Pluss to kroner for mjølka. Så billig at sjøl en sivilarbeider har råd. Og jeg tror dette er den dyreste så langt, muligens med unntak av dag 2
Dette er dag 9 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Sunday, August 17, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 1
Dag 1 - rosa som en paraplydrink
Jeg har herrebesøk. Ikke noen jeg har dratt med hjem fra byen (jeg er alt for prippen til sånne prosjekter), men noen som kjenner denne kjøkkenheltens prosjektorienterte natur og tendenser til eksperimentering på kjøkkenet. Jeg har altså ingen følelse av krise da jeg innser at jeg må lage frokost til ham. Det er en utfordring av akkurat passe størrelse: Jeg skal lage en havregrøt som er frokostgjester verdig, av det jeg tilfeldigvis har liggende i skapet.
I dag har jeg bare i alt jeg synes høres godt ut: Jeg koker vann, har i en neve frosne bringebær, noen tørka tranebær, noen rosiner. Havregryn til det blir grøtete. Og så solsikkekjerner og linfrø.
På toppen blir det litt soyamjølk og en bitteliten dæsj lønnesirup.
Det smaker nesten fantastisk. En nesten ikke-eksisterende klype salt ville ha gjort den fantastisk, det er jeg rimelig sikker på.
What makes a grøt?
Det er mange måter å lage havregrøt på. Vassgraut er grøt kokt på vann, i motsetning til grøt kokt på mjølk. Jeg lager oftest grøt på vann, men de som vil ha en tyngre frokost vil antakeligvis grøsse ved tanken. En annen variant er å ikke koke grøten, men heller helle kokende vann på og la den stå noen minutter under lokk. Det er mulig dette siste ikke teknisk sett er grøt, men det gjør samme nytta og det blir mye mindre oppvask.
Dette er dag 1 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Jeg har herrebesøk. Ikke noen jeg har dratt med hjem fra byen (jeg er alt for prippen til sånne prosjekter), men noen som kjenner denne kjøkkenheltens prosjektorienterte natur og tendenser til eksperimentering på kjøkkenet. Jeg har altså ingen følelse av krise da jeg innser at jeg må lage frokost til ham. Det er en utfordring av akkurat passe størrelse: Jeg skal lage en havregrøt som er frokostgjester verdig, av det jeg tilfeldigvis har liggende i skapet.
I dag har jeg bare i alt jeg synes høres godt ut: Jeg koker vann, har i en neve frosne bringebær, noen tørka tranebær, noen rosiner. Havregryn til det blir grøtete. Og så solsikkekjerner og linfrø.
På toppen blir det litt soyamjølk og en bitteliten dæsj lønnesirup.
Det smaker nesten fantastisk. En nesten ikke-eksisterende klype salt ville ha gjort den fantastisk, det er jeg rimelig sikker på.
What makes a grøt?
Det er mange måter å lage havregrøt på. Vassgraut er grøt kokt på vann, i motsetning til grøt kokt på mjølk. Jeg lager oftest grøt på vann, men de som vil ha en tyngre frokost vil antakeligvis grøsse ved tanken. En annen variant er å ikke koke grøten, men heller helle kokende vann på og la den stå noen minutter under lokk. Det er mulig dette siste ikke teknisk sett er grøt, men det gjør samme nytta og det blir mye mindre oppvask.
Dette er dag 1 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Monday, May 28, 2007
Glætting om morran
La oss hoppe over diskusjonen om hvorvidt det telles som smoothie om det er yoghurt i. Min smoothie har yoghurt. Den kan godt hete wannabesmoothie. Eller vilværeglætting. Den er i hvert fall smooth.
Jeg er ikke noe særlig flink til å spise ting om morran. Det kom seg da jeg lærte at jeg kunne drikke noe, og at det kunne gjøre samme nytta.
Jeg bruker:
* Blåbær, frosne, 20 gram
* Bringebær, frosne, 80 gram
* Appelsinjuice, 2 dl
* Yoghurt naturell, 100 gram
* Kakaopulver, 1 ss
* Sojamjøl, 2 ss
* Chilipulver, 1 liten dæsj.
I følge en oppskriftskalkulator blir næringsinnholdet da omtrent som følger:
* Kalorier: 259.9
* Fett: 7.4 g
* Karbohydrater: 43.9 g
* Fiber: 9.5 g
* Protein: 10.7 g
Altså, fantastiske mengder fiber til frokost. I tillegg til å dekke dagsbehovet for c-vitamin (pluss litt) har den over 30% av magnesiumbehovet, nesten tjue av kalsiumbehovet, og en grei porsjon av ymse b-vitaminer også.
Det er en relativ dyr frokost, sammenlikna med for eksempel havregrøt. Men ikke om du sammenlikner med å kjøpe en bolle og en kaffe et sted fordi du har dårlig tid. 12 kroner og 35 øre, koster den å lage. Og fem minutters arbeid, om du har blender, og regner med tida det tar å vaske blenderen dersom du gjør det med en gang.
Jeg er ikke noe særlig flink til å spise ting om morran. Det kom seg da jeg lærte at jeg kunne drikke noe, og at det kunne gjøre samme nytta.
Jeg bruker:
* Blåbær, frosne, 20 gram
* Bringebær, frosne, 80 gram
* Appelsinjuice, 2 dl
* Yoghurt naturell, 100 gram
* Kakaopulver, 1 ss
* Sojamjøl, 2 ss
* Chilipulver, 1 liten dæsj.
I følge en oppskriftskalkulator blir næringsinnholdet da omtrent som følger:
* Kalorier: 259.9
* Fett: 7.4 g
* Karbohydrater: 43.9 g
* Fiber: 9.5 g
* Protein: 10.7 g
Altså, fantastiske mengder fiber til frokost. I tillegg til å dekke dagsbehovet for c-vitamin (pluss litt) har den over 30% av magnesiumbehovet, nesten tjue av kalsiumbehovet, og en grei porsjon av ymse b-vitaminer også.
Det er en relativ dyr frokost, sammenlikna med for eksempel havregrøt. Men ikke om du sammenlikner med å kjøpe en bolle og en kaffe et sted fordi du har dårlig tid. 12 kroner og 35 øre, koster den å lage. Og fem minutters arbeid, om du har blender, og regner med tida det tar å vaske blenderen dersom du gjør det med en gang.
Subscribe to:
Posts (Atom)