I dag var en uinspirert dag, med det resultatet at jeg tenkte over hva som passer sammen. Jeg brukte sånn omtrent:
1/3 banan
1 pære
16 kirsebær (tint fra frosne)
Litt yoghurt naturell
1 ss kakaopulver
hakka mandler
Det var mange tunge smaker på en gang, med en kontrast mellom det søte (banan, pære), halvbitre (kakaoen, mildna av yoghurten) og sure (kirsebæra). Resultatet er antakeligvis bedre egna som en dessert for slankere enn som en frokost for kjøkkenhelter, men godt var det definitivt, bare litt dekadent til frokost å være.
Og noen ord om pærene... de er fantastiske, det var de som inspirerte meg til fruktsalatprosjektet. Hvis du bor i Drammen og leser dette mens bloggposten fortsatt er fersk anbefaler jeg en tur innom Elite for å skaffe noen sånne. Elite ligger i krysset mellom Tollbugata og Rektor Olsens gate. Hvis du ikke er veggis anbefales også fruktkaramellene med bjørnebærsmak. Nom.
Showing posts with label bær. Show all posts
Showing posts with label bær. Show all posts
Monday, June 8, 2009
Tuesday, June 2, 2009
Fruktsalat, dag 1 - en alminnelig, rosa salat
Jeg hadde egentlig tenkt å starte hele prosjektet med en handletur til favorittstedet for fruktinnkjøp, men det lot seg ikke gjøre, så dag 1 har bestått i å raide kjøleskapet for småplukk. Jeg fant:
En nektarin
Et eple
Bjørnebær, frosne, åtte bær
Ei tjukk skive ananas
Solsikkekjerner, en ss
Yoghurt naturell (soya), en ss
Tilberedinga er enkel: Jeg skar opp frukten i så store biter som jeg foretrekker, varma bæra og blanda alt sammen. Det tok snaue ti minutter, det ville nok gått på fem om jeg ikke var så opptatt av å måle, veie og skrive ned.
Resultatet var bra til tross for en litt forstyrrende rosafarge fra bjørnebæra (hvorfor lager jeg så ofte rosa frokost, tro?). Jeg var redd den skulle være kjedelig, men det var den ikke. Det blei litt lite mat til å være en frokost, salatbollen var stor nok, men vi snakker likevel om under 250 kalorier. For noen er det kanskje et pluss, men jeg trenger mer mat enn det til frokost. Hvis jeg skal gjenta denne skal jeg ganske enkelt lage litt mer.
Solsikkekjernene sørga for litt fett, men den kunne trengt litt mer proteiner. Hvordan kan en egentlig få proteiener i fruktsalat? Jeg har en teori, og jeg planlegger å teste den ut i morra.
Dette er dag 1 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.
En nektarin
Et eple
Bjørnebær, frosne, åtte bær
Ei tjukk skive ananas
Solsikkekjerner, en ss
Yoghurt naturell (soya), en ss
Tilberedinga er enkel: Jeg skar opp frukten i så store biter som jeg foretrekker, varma bæra og blanda alt sammen. Det tok snaue ti minutter, det ville nok gått på fem om jeg ikke var så opptatt av å måle, veie og skrive ned.
Resultatet var bra til tross for en litt forstyrrende rosafarge fra bjørnebæra (hvorfor lager jeg så ofte rosa frokost, tro?). Jeg var redd den skulle være kjedelig, men det var den ikke. Det blei litt lite mat til å være en frokost, salatbollen var stor nok, men vi snakker likevel om under 250 kalorier. For noen er det kanskje et pluss, men jeg trenger mer mat enn det til frokost. Hvis jeg skal gjenta denne skal jeg ganske enkelt lage litt mer.
Solsikkekjernene sørga for litt fett, men den kunne trengt litt mer proteiner. Hvordan kan en egentlig få proteiener i fruktsalat? Jeg har en teori, og jeg planlegger å teste den ut i morra.
Dette er dag 1 i serien 7 dagers frokostfruktsalat.
Monday, October 20, 2008
Når barn skaper mat
Jeg hadde en skolekjøkkenlærer som var fast bestemt på at hun ikke ville lære bort å lage mat. Det hun ville lære bort var at det var gøy å lage mat. Det gjorde ironisk nok at jeg i tillegg til å lære at mat var gøy lærte mer om å lage mat på skolen enn noen andre jeg kjenner, så klart med unntak av dem som har hatt samme lærer. Det har jeg hatt glede av siden*.
Og jeg har oppdaga at det er noe jeg har gitt videre til vesla mi også. Kunsten å besvare spørsmål som "hva skjer om jeg har i..." eller "tror du det går an å..." med "jeg veit ikke, prøv da vel!", enten det er hun, noen andre eller meg sjøl som spør.
Resultatene fra femåringens hånd inkluderer:
- grov pasta med mais, ost og peanøtter. Hun var begeistra og suksessen er gjentatt et par ganger.
- pølser med ketchup og peanøttsmør. Her feiga jeg fullstendig ut og våga ikke en gang smake, men hovedpersonen var fornøyd.
- maiskolber med smør, pepper, salt og... kanel. Det smakte faktisk godt, bare jeg hadde kommet over skepsisen.
- havregrøt der hun bestemte ingrediensene - bringebær, skogsbær, ananas og biola. Ja, også havregryn, da. Jeg smakte bare før biolaen, men det var bra. Vår nye sambo (av menneskeslag, vi har også flytta sammen med katter, marsvin og enda et par chinchillaer) var også fornøyd. Og den vesle kokken sjøl har tydeligvis lært et eller annet sted at det å oppfinne havregrøt er noe en bare gjør.
Det er ikke det at disse matrettene i seg sjøl er så fantastiske som må deles med verden. Det er det at en tidlig kan lære seg å si nei takk til mattabuene om hva som passer til hva og ja takk til å finne ut hva som pirrer ens egen fantasi og ens egne smaksløker. Sjøl i pastaalderen kan verden være litt større enn bare pasta.
*Det er det mange andre som har hatt også. Hun har nemlig skrivi ei bok, Grønn Gourmet, som jeg veit mange omtaler som "boka som lærte meg å lage mat".
Og jeg har oppdaga at det er noe jeg har gitt videre til vesla mi også. Kunsten å besvare spørsmål som "hva skjer om jeg har i..." eller "tror du det går an å..." med "jeg veit ikke, prøv da vel!", enten det er hun, noen andre eller meg sjøl som spør.
Resultatene fra femåringens hånd inkluderer:
- grov pasta med mais, ost og peanøtter. Hun var begeistra og suksessen er gjentatt et par ganger.
- pølser med ketchup og peanøttsmør. Her feiga jeg fullstendig ut og våga ikke en gang smake, men hovedpersonen var fornøyd.
- maiskolber med smør, pepper, salt og... kanel. Det smakte faktisk godt, bare jeg hadde kommet over skepsisen.
- havregrøt der hun bestemte ingrediensene - bringebær, skogsbær, ananas og biola. Ja, også havregryn, da. Jeg smakte bare før biolaen, men det var bra. Vår nye sambo (av menneskeslag, vi har også flytta sammen med katter, marsvin og enda et par chinchillaer) var også fornøyd. Og den vesle kokken sjøl har tydeligvis lært et eller annet sted at det å oppfinne havregrøt er noe en bare gjør.
Det er ikke det at disse matrettene i seg sjøl er så fantastiske som må deles med verden. Det er det at en tidlig kan lære seg å si nei takk til mattabuene om hva som passer til hva og ja takk til å finne ut hva som pirrer ens egen fantasi og ens egne smaksløker. Sjøl i pastaalderen kan verden være litt større enn bare pasta.
*Det er det mange andre som har hatt også. Hun har nemlig skrivi ei bok, Grønn Gourmet, som jeg veit mange omtaler som "boka som lærte meg å lage mat".
Monday, September 1, 2008
Honey, this is not what it looks like - rødgrønn smoothie
I våres leste jeg litt om grønne smoothier, det vil si smoothier basert på grønnsaker i stedet for eller i tillegg til frukt. Det synes jeg hørtes litt ekstremt ut, men siden det var brennestlesesong bestemte jeg meg for å teste det ut. Det kosta meg tross alt ingenting mer enn litt vondt i henda fordi jeg ikke hadde vett på å ta med meg hansker. Hvem skulle tro at brennestle og bringebær skulle være en god kombinasjon? Mest fordi brennestla ikke smaktes noe særlig. Så begynte jeg å prøve med litt squash også. Men først og fremst var det de gode, gamle frukt- og bærglættingene med bare litt ekstra i. For var det EN helsetrend jeg trodde jeg aldri skulle hoppe på, så var det den med de helt grønne smoothiene. Hvorfor? Fordi de umulig kunne smake godt.
Men nå sitter jeg her. Med en helt grønn smoothie. Hvorfor? Smakte de godt likevel, kanskje? Nei, de gjorde ikke det. De smaker helt greit. Men hovedappellen er antakeligvis at jeg har tippa over og blitt sunnhetsfrik. Plutselig er det veldig lett å få i seg ikke bare fem om dagen, men sju og åtte.
Så jeg skal ikke oppfordre til å bli vill, gal og grønn. Ikke i dag. Men en mellomting skal jeg oppfordre til, siden jeg har oppdaga hvor lett det er å snike litt sunnhet ned i en helt vanlig smoothie. Denne er nybegynnervennlig, men nøy deg gjerne med en bitteliten smaksnøytral grønnsak om sjøl det her blir for voldsomt:
Rødgrønn smoothie
- Et eple, i biter, med skall
- 1/8 squash, med skall
- 1 dl appelsinjuice
- 1/8 agurk, med skall
- 1 ss soyayogurt (eller vanlig yogurt)
- litegranne god, gammeldags salat
- blåbær, jeg brukte ca 25 gram
- bringebær, jeg brukte ca 80 gram
- linfrø, 1 ss
Blend det lenge. Få ting er eklere enn biter i smoothie. Den skal være smooth, smud, glætt, glatt. Du trenger ikke stå og holde på blenderen som de gjør på TV, du kan rydde opp i stedet.
Dette blir to store glass. Jeg drikker begge sjøl.
Men nå sitter jeg her. Med en helt grønn smoothie. Hvorfor? Smakte de godt likevel, kanskje? Nei, de gjorde ikke det. De smaker helt greit. Men hovedappellen er antakeligvis at jeg har tippa over og blitt sunnhetsfrik. Plutselig er det veldig lett å få i seg ikke bare fem om dagen, men sju og åtte.
Så jeg skal ikke oppfordre til å bli vill, gal og grønn. Ikke i dag. Men en mellomting skal jeg oppfordre til, siden jeg har oppdaga hvor lett det er å snike litt sunnhet ned i en helt vanlig smoothie. Denne er nybegynnervennlig, men nøy deg gjerne med en bitteliten smaksnøytral grønnsak om sjøl det her blir for voldsomt:
Rødgrønn smoothie
- Et eple, i biter, med skall
- 1/8 squash, med skall
- 1 dl appelsinjuice
- 1/8 agurk, med skall
- 1 ss soyayogurt (eller vanlig yogurt)
- litegranne god, gammeldags salat
- blåbær, jeg brukte ca 25 gram
- bringebær, jeg brukte ca 80 gram
- linfrø, 1 ss
Blend det lenge. Få ting er eklere enn biter i smoothie. Den skal være smooth, smud, glætt, glatt. Du trenger ikke stå og holde på blenderen som de gjør på TV, du kan rydde opp i stedet.
Dette blir to store glass. Jeg drikker begge sjøl.
Tuesday, August 26, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 9
Dag 9 - bær og salte nøtter
Frosne bringebær i vannet fra første stund, tranebær, havregryn (små igjen) - og peanøtter på toppen. Også mjølk, da.
Det så litt skummelt ut. Skummelt nok til at da jeg ba prøvekaninen min om å smake, sa hun "ikke SÅ stor bit, da!" Men det var godt det også, det var både jeg og prøvekaninen enig om. Nesten like rosa som dag 1, og ikke den krasjen mellom smaker jeg halvt forventa. Masse krønsj var det også.
Jeg ville ikke våga denne om jeg ikke hadde visst at peanøttsmør funker med søte ting. Litt fast grunn under føttene må vel sjøl en eksperimentell havregrøtelsker få ha.
Penger og tilbehør
Dere nordmenn har jammen mye penger, sa en fattig student fra et ellers antatt å være ganske rikt europeisk land da hun fikk blåbær på havregrøten til frokost. Og det har vi jo. Sjøl om det kommer litt an på hvor mye blåbær en bruker, og sjøl om blåbær sikkert er billigere her enn mange andre steder. Om en bruker en tjuendedel av pakka hver gang og det koster under tjue kroner for ei pakke, så knekker ikke det banken. Sjøl ikke min bank, før de heva grunnbeløpet.
Men det er klart at noen ting er dyre. Tørka tranebær, for eksempel. Mange typer nøtter også. Nøtter, rosiner, krydder og mye annet er forresten stort sett langt billigere å kjøpe i tyrkiske butikker enn i vanlig dagligvare.
Men om du lurer på om du har råd til luksuriøs havregrøt, ta en kikk på det du allerede spiser til frokost, og regn ut hvor mye det koster.
PS: Dagens frokost kosta 5 kroner og 80 øre. Pluss to kroner for mjølka. Så billig at sjøl en sivilarbeider har råd. Og jeg tror dette er den dyreste så langt, muligens med unntak av dag 2
Dette er dag 9 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Friday, August 22, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 5
Dag 5 - blåbærfail
Ironisk nok er det at når jeg prøver å ta den trygge ruta at jeg feiler. Stort. Jeg tenkte nemlig at blåbær, det har jeg prøvd før. Nå tar jeg bare mer av det.
Det kan ha vært forsøket på å resirkulere havregrøten. Å ta flere timer gammel grøt som har stått i kjøleskap og er lagd av noen som liker grøten vesentlig bedre kokt enn en sjøl er kanskje ikke særlig taktisk, sjøl om noe i meg virkelig likte tanken på "resirkulert" grøt. La meg bare nøye meg med å si at det er en grunn til at havregrøtreklame vanligvis ikke inneholder ordet slimemner. Sjøl om det er bra for kroppen og alt det der.
Det kan ha vært mengden blåbær. Sjøl om jeg likte fargen - om du kan se for deg en kjølig lilla gjørme, har du den. Mitt utrente øya mener den hadde gjort seg i vinterkolleksjonen til et fritt valgt motehus, men kanskje ikke på mat. Det var noe med konsistensen og fargen sammen som virka... forstyrrende.
Dessuten smakte den... bare litt eple. Ikke ordentlig eple, ikke ordentlig ikke eple heller.
Jeg spiste ikke opp. Det var en trist følelse. Sjøl om jeg veit at jeg er sikra 40% suksessrate, føler jeg meg ikke helt på topp nå.
Ting du egentlig ikke trenger å vite om havre
- Havrens latinske navn er Avena sativa.
- Det har vært dyrka havre siden bronsealderen.
- Havregryn lages ved å valse eller kutte hel havre.
- I England sier de at "oats are only fit to be fed to horses and Scotsmen", og skottenes svar er "and England has the finest horses, and Scotland the finest men" - dette siste i følge wikipedia.
Dette er dag 4 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Ironisk nok er det at når jeg prøver å ta den trygge ruta at jeg feiler. Stort. Jeg tenkte nemlig at blåbær, det har jeg prøvd før. Nå tar jeg bare mer av det.
Det kan ha vært forsøket på å resirkulere havregrøten. Å ta flere timer gammel grøt som har stått i kjøleskap og er lagd av noen som liker grøten vesentlig bedre kokt enn en sjøl er kanskje ikke særlig taktisk, sjøl om noe i meg virkelig likte tanken på "resirkulert" grøt. La meg bare nøye meg med å si at det er en grunn til at havregrøtreklame vanligvis ikke inneholder ordet slimemner. Sjøl om det er bra for kroppen og alt det der.
Det kan ha vært mengden blåbær. Sjøl om jeg likte fargen - om du kan se for deg en kjølig lilla gjørme, har du den. Mitt utrente øya mener den hadde gjort seg i vinterkolleksjonen til et fritt valgt motehus, men kanskje ikke på mat. Det var noe med konsistensen og fargen sammen som virka... forstyrrende.
Dessuten smakte den... bare litt eple. Ikke ordentlig eple, ikke ordentlig ikke eple heller.
Jeg spiste ikke opp. Det var en trist følelse. Sjøl om jeg veit at jeg er sikra 40% suksessrate, føler jeg meg ikke helt på topp nå.
Ting du egentlig ikke trenger å vite om havre
- Havrens latinske navn er Avena sativa.
- Det har vært dyrka havre siden bronsealderen.
- Havregryn lages ved å valse eller kutte hel havre.
- I England sier de at "oats are only fit to be fed to horses and Scotsmen", og skottenes svar er "and England has the finest horses, and Scotland the finest men" - dette siste i følge wikipedia.
Dette er dag 4 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Monday, August 18, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 2
Dag 2 - smaksløkenes sjokkoppvåkning
Det er en SÅNN dag. En dag da jeg ikke har lyst på frokost i det hele tatt og må tømme hele kaffekoppen før jeg i det hele tatt gidder å begynne. En ting er sikkert, er det noe jeg ikke gidder i dag så er det kjedelig havregrøt. Vel, så får jeg sørge for at den ikke blir kjedelig. Men hvordan kan jeg få plass til så mye smak som mulig? Jeg koker den på noe annet enn vann, så klart. Jeg har en fantastisk luksuriøs eplejuice. Årets, med fruktkjøtt og masse smak. Her skal det bli frokost!
Selve smaken blir kanskje ikke særlig nyskapende. Havregrøt med eple og kanel er standardfrokost i mange amerikanske hjem, dog alt for ofte med store mengder sukker. Jeg hiver oppi noen valnøtter også - jeg øver meg på å få fett fra mer varierte kilder. Og litegranne vann, for der blei den visst litt tjukk. Litt soyamjølk på toppen, og jeg er klar. Forhåpentligvis har jeg klart noe som var verdt å ofre fire minutter av livet mitt på, i hvert fall.
Det er overveldende. Smaken er intens, søt, og har mye mer eple i seg enn jeg trodde var mulig. Valnøttene gir den passe mye krønsj. Den er kokt mindre enn grøten i går, det gjør den, våger jeg si det, al dente. Jeg savner ikke salt. Jeg savner ikke sukker. Denne kommer til å bli en gjenganger i mitt frokostreportoir, det er det ingen tvil om.
Hvorfor akkurat havregrøt?
En liten/mellomstor porsjon havregrøt på rett under 200 kalorier, lagd på femti gram havregryn og vann, inneholder i følge matvaretabellen 5,7 gram protein, 5,3 gram kostfiber, 59 mg magnesium (21% av anbefalt daglig inntak), jern (over 12%)... når du legger til at de fleste klarer en langt større porsjon enn det (som er min standardstørrelse) til frokost, sier det seg sjøl at dette er en lur frokost. I tillegg er det godt for fordøyelsen og kan sammen med andre fullkornsprodukter senke risikoen for diabetes 2 og hjertesjukdommer. What's not to love?
Om du bruker mjølk, blir det så klart desto mer proteiner, og mer magnesium, kalsium, b-vitaminer og alle de andre lure tinga som finnes i mjølk. Det er utrolig mye spennende en kan gjøre med havregrøt, også ernæringsmessig. Nøtter av alle slag passer bra i havregrøt om du vil ha mer sunt fett. Bær og frukt kan gi ytterlige vitaminer, mineraler og fiber.
Men allerede nå innser jeg at hovedgrunnen til å spise havregrøt til frokost er at det er godt, varmt, og altså ikke det minste kjedelig.
Dette er dag 2 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Det er en SÅNN dag. En dag da jeg ikke har lyst på frokost i det hele tatt og må tømme hele kaffekoppen før jeg i det hele tatt gidder å begynne. En ting er sikkert, er det noe jeg ikke gidder i dag så er det kjedelig havregrøt. Vel, så får jeg sørge for at den ikke blir kjedelig. Men hvordan kan jeg få plass til så mye smak som mulig? Jeg koker den på noe annet enn vann, så klart. Jeg har en fantastisk luksuriøs eplejuice. Årets, med fruktkjøtt og masse smak. Her skal det bli frokost!
Selve smaken blir kanskje ikke særlig nyskapende. Havregrøt med eple og kanel er standardfrokost i mange amerikanske hjem, dog alt for ofte med store mengder sukker. Jeg hiver oppi noen valnøtter også - jeg øver meg på å få fett fra mer varierte kilder. Og litegranne vann, for der blei den visst litt tjukk. Litt soyamjølk på toppen, og jeg er klar. Forhåpentligvis har jeg klart noe som var verdt å ofre fire minutter av livet mitt på, i hvert fall.
Det er overveldende. Smaken er intens, søt, og har mye mer eple i seg enn jeg trodde var mulig. Valnøttene gir den passe mye krønsj. Den er kokt mindre enn grøten i går, det gjør den, våger jeg si det, al dente. Jeg savner ikke salt. Jeg savner ikke sukker. Denne kommer til å bli en gjenganger i mitt frokostreportoir, det er det ingen tvil om.
Hvorfor akkurat havregrøt?
En liten/mellomstor porsjon havregrøt på rett under 200 kalorier, lagd på femti gram havregryn og vann, inneholder i følge matvaretabellen 5,7 gram protein, 5,3 gram kostfiber, 59 mg magnesium (21% av anbefalt daglig inntak), jern (over 12%)... når du legger til at de fleste klarer en langt større porsjon enn det (som er min standardstørrelse) til frokost, sier det seg sjøl at dette er en lur frokost. I tillegg er det godt for fordøyelsen og kan sammen med andre fullkornsprodukter senke risikoen for diabetes 2 og hjertesjukdommer. What's not to love?
Om du bruker mjølk, blir det så klart desto mer proteiner, og mer magnesium, kalsium, b-vitaminer og alle de andre lure tinga som finnes i mjølk. Det er utrolig mye spennende en kan gjøre med havregrøt, også ernæringsmessig. Nøtter av alle slag passer bra i havregrøt om du vil ha mer sunt fett. Bær og frukt kan gi ytterlige vitaminer, mineraler og fiber.
Men allerede nå innser jeg at hovedgrunnen til å spise havregrøt til frokost er at det er godt, varmt, og altså ikke det minste kjedelig.
Dette er dag 2 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Saturday, November 3, 2007
Sjokkerende Sannheter om Maren
Dersom en tenker at en egentlig ikke kan vite noe om verden før en har testa det ut (og sånn hender det at jeg tenker) og tar konsekvensene av det (og det hender det at jeg gjør), skulle det ikke være noen grunn til å ikke blande bringebær og paprika.
Og dersom en har feber (og det har jeg) og har hørt at c-vitamin er en god idè i sånne tilfeller (og ser bort i fra dette med å ikke vite noe om verden, egentlig), så har en altså litt motivasjon til å teste ut akkurat det.
Sånn har det seg at dagens flytende frokost inneholdt nesten 600% av dagsbehovet for vitamin C. Om en altså går ut i fra at beregninger av et gjennomsnitt når det kommer til vitaminbehov er til å stole på. Jeg er på gjerdet, hva tror dere?
Og dersom en har feber (og det har jeg) og har hørt at c-vitamin er en god idè i sånne tilfeller (og ser bort i fra dette med å ikke vite noe om verden, egentlig), så har en altså litt motivasjon til å teste ut akkurat det.
Sånn har det seg at dagens flytende frokost inneholdt nesten 600% av dagsbehovet for vitamin C. Om en altså går ut i fra at beregninger av et gjennomsnitt når det kommer til vitaminbehov er til å stole på. Jeg er på gjerdet, hva tror dere?
Monday, May 28, 2007
Glætting om morran
La oss hoppe over diskusjonen om hvorvidt det telles som smoothie om det er yoghurt i. Min smoothie har yoghurt. Den kan godt hete wannabesmoothie. Eller vilværeglætting. Den er i hvert fall smooth.
Jeg er ikke noe særlig flink til å spise ting om morran. Det kom seg da jeg lærte at jeg kunne drikke noe, og at det kunne gjøre samme nytta.
Jeg bruker:
* Blåbær, frosne, 20 gram
* Bringebær, frosne, 80 gram
* Appelsinjuice, 2 dl
* Yoghurt naturell, 100 gram
* Kakaopulver, 1 ss
* Sojamjøl, 2 ss
* Chilipulver, 1 liten dæsj.
I følge en oppskriftskalkulator blir næringsinnholdet da omtrent som følger:
* Kalorier: 259.9
* Fett: 7.4 g
* Karbohydrater: 43.9 g
* Fiber: 9.5 g
* Protein: 10.7 g
Altså, fantastiske mengder fiber til frokost. I tillegg til å dekke dagsbehovet for c-vitamin (pluss litt) har den over 30% av magnesiumbehovet, nesten tjue av kalsiumbehovet, og en grei porsjon av ymse b-vitaminer også.
Det er en relativ dyr frokost, sammenlikna med for eksempel havregrøt. Men ikke om du sammenlikner med å kjøpe en bolle og en kaffe et sted fordi du har dårlig tid. 12 kroner og 35 øre, koster den å lage. Og fem minutters arbeid, om du har blender, og regner med tida det tar å vaske blenderen dersom du gjør det med en gang.
Jeg er ikke noe særlig flink til å spise ting om morran. Det kom seg da jeg lærte at jeg kunne drikke noe, og at det kunne gjøre samme nytta.
Jeg bruker:
* Blåbær, frosne, 20 gram
* Bringebær, frosne, 80 gram
* Appelsinjuice, 2 dl
* Yoghurt naturell, 100 gram
* Kakaopulver, 1 ss
* Sojamjøl, 2 ss
* Chilipulver, 1 liten dæsj.
I følge en oppskriftskalkulator blir næringsinnholdet da omtrent som følger:
* Kalorier: 259.9
* Fett: 7.4 g
* Karbohydrater: 43.9 g
* Fiber: 9.5 g
* Protein: 10.7 g
Altså, fantastiske mengder fiber til frokost. I tillegg til å dekke dagsbehovet for c-vitamin (pluss litt) har den over 30% av magnesiumbehovet, nesten tjue av kalsiumbehovet, og en grei porsjon av ymse b-vitaminer også.
Det er en relativ dyr frokost, sammenlikna med for eksempel havregrøt. Men ikke om du sammenlikner med å kjøpe en bolle og en kaffe et sted fordi du har dårlig tid. 12 kroner og 35 øre, koster den å lage. Og fem minutters arbeid, om du har blender, og regner med tida det tar å vaske blenderen dersom du gjør det med en gang.
Subscribe to:
Posts (Atom)