Når barn skaper mat

Jeg hadde en skolekjøkkenlærer som var fast bestemt på at hun ikke ville lære bort å lage mat. Det hun ville lære bort var at det var gøy å lage mat. Det gjorde ironisk nok at jeg i tillegg til å lære at mat var gøy lærte mer om å lage mat på skolen enn noen andre jeg kjenner, så klart med unntak av dem som har hatt samme lærer. Det har jeg hatt glede av siden*.

Og jeg har oppdaga at det er noe jeg har gitt videre til vesla mi også. Kunsten å besvare spørsmål som "hva skjer om jeg har i..." eller "tror du det går an å..." med "jeg veit ikke, prøv da vel!", enten det er hun, noen andre eller meg sjøl som spør.

Resultatene fra femåringens hånd inkluderer:

- grov pasta med mais, ost og peanøtter. Hun var begeistra og suksessen er gjentatt et par ganger.

- pølser med ketchup og peanøttsmør. Her feiga jeg fullstendig ut og våga ikke en gang smake, men hovedpersonen var fornøyd.

- maiskolber med smør, pepper, salt og... kanel. Det smakte faktisk godt, bare jeg hadde kommet over skepsisen.

- havregrøt der hun bestemte ingrediensene - bringebær, skogsbær, ananas og biola. Ja, også havregryn, da. Jeg smakte bare før biolaen, men det var bra. Vår nye sambo (av menneskeslag, vi har også flytta sammen med katter, marsvin og enda et par chinchillaer) var også fornøyd. Og den vesle kokken sjøl har tydeligvis lært et eller annet sted at det å oppfinne havregrøt er noe en bare gjør.

Det er ikke det at disse matrettene i seg sjøl er så fantastiske som må deles med verden. Det er det at en tidlig kan lære seg å si nei takk til mattabuene om hva som passer til hva og ja takk til å finne ut hva som pirrer ens egen fantasi og ens egne smaksløker. Sjøl i pastaalderen kan verden være litt større enn bare pasta.


*Det er det mange andre som har hatt også. Hun har nemlig skrivi ei bok, Grønn Gourmet, som jeg veit mange omtaler som "boka som lærte meg å lage mat".

Peanøttsausens velsignelse

På oppfordring. Jeg har hørt at det finnes en tradisjonell peanøttsaus. Dette er ikke den, dette er noe jeg kasta sammen en dag jeg var sulten og ikke hadde noe spennende å ha på pastaen min.

Denne er kjapp. Den kan lages fra jeg legger pastaen i kokende vann til jeg heller den i dørslaget. Dessuten er det sunt fett og litt proteiner.


Du trenger:

- hvitløk, et par fedd, men du kan godt bruke mer. Denne tåler mye hvitløk.

- fersk basilikum, så mye som du synes du kan avse. 20 blader? Mer? Det kan sjelden bli for mye fersk basilikum.

- olje, en liten dæsj bare

- tomater, to-tre stykker

- peanøttsmør (ikke sånt med sukker av noe slag, gjerne grovt). Det går an å bruke hakka peanøtter også.

- litt salt

- litt pepper

- litt sitronsaft


Hakk hvitløk og basilikum, og varm det i olje. Det kan godt frese litt, men ha i tomatene (i hakka tilstand) og egentlig alt det andre også. La putre et par minutter, smak for å sjekke om du synes det trenger mer salt, pepper eller noe annet.

Gikk det like fort for deg som for meg?

Variasioner:
- de første gangene jeg lagde den var uten sitron. Det var godt det også, så om du ikke har sitron, ikke dropp å lage den. Den er bra likevel.

- fersk eller frossen spinat eller brennestle funker å kaste oppi det også. Det er sunt, og gjør ikke så mye av seg i denne typen saus.