Jeg hadde en skolekjøkkenlærer som var fast bestemt på at hun ikke ville lære bort å lage mat. Det hun ville lære bort var at det var gøy å lage mat. Det gjorde ironisk nok at jeg i tillegg til å lære at mat var gøy lærte mer om å lage mat på skolen enn noen andre jeg kjenner, så klart med unntak av dem som har hatt samme lærer. Det har jeg hatt glede av siden*.
Og jeg har oppdaga at det er noe jeg har gitt videre til vesla mi også. Kunsten å besvare spørsmål som "hva skjer om jeg har i..." eller "tror du det går an å..." med "jeg veit ikke, prøv da vel!", enten det er hun, noen andre eller meg sjøl som spør.
Resultatene fra femåringens hånd inkluderer:
- grov pasta med mais, ost og peanøtter. Hun var begeistra og suksessen er gjentatt et par ganger.
- pølser med ketchup og peanøttsmør. Her feiga jeg fullstendig ut og våga ikke en gang smake, men hovedpersonen var fornøyd.
- maiskolber med smør, pepper, salt og... kanel. Det smakte faktisk godt, bare jeg hadde kommet over skepsisen.
- havregrøt der hun bestemte ingrediensene - bringebær, skogsbær, ananas og biola. Ja, også havregryn, da. Jeg smakte bare før biolaen, men det var bra. Vår nye sambo (av menneskeslag, vi har også flytta sammen med katter, marsvin og enda et par chinchillaer) var også fornøyd. Og den vesle kokken sjøl har tydeligvis lært et eller annet sted at det å oppfinne havregrøt er noe en bare gjør.
Det er ikke det at disse matrettene i seg sjøl er så fantastiske som må deles med verden. Det er det at en tidlig kan lære seg å si nei takk til mattabuene om hva som passer til hva og ja takk til å finne ut hva som pirrer ens egen fantasi og ens egne smaksløker. Sjøl i pastaalderen kan verden være litt større enn bare pasta.
*Det er det mange andre som har hatt også. Hun har nemlig skrivi ei bok, Grønn Gourmet, som jeg veit mange omtaler som "boka som lærte meg å lage mat".
Showing posts with label havre. Show all posts
Showing posts with label havre. Show all posts
Monday, October 20, 2008
Thursday, August 28, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 10
Revenge of the killer blåbær
Det er siste dagen i prosjektet, og nå må det da endelig gå i orden for de stakkars blåbæra. Litt salt, litt brunt sukker, blåbær, linfrø og vanilje er ingrediensene i tillegg til havregryn.
Det blir bra. Bra nok til at jeg kommer til å lage den igjen, men ikke så bra at jeg kommer til å prøve å lage den akkurat sånn neste gang jeg skal lage den. Litt antiklimatisk, men for all del godt.
Miljøvennlig frokost
Ok, vi er vel rimelig enige om at havregrøt kan være en over snittet sunn frokost, men er den også over snittet miljøvennlig? Det kommre så klart an på hvilke andre ingredienser enn havre du bruker, men i utgangspunktet har havregrøten en del punkter som taler for seg:
- Havre er ikke voldsomt langreist - den kommer stort sett fra Norge og Sverige.
- Havregrøt er plantebasert.
- Havregrøt har du oversikt over innholdet i.
Jeg sier ikke at alt annet en kan spise til frokost er forferdelig, altså. Bare at havregrøt er en god idé, også her.
Dette er dag 10 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Det er siste dagen i prosjektet, og nå må det da endelig gå i orden for de stakkars blåbæra. Litt salt, litt brunt sukker, blåbær, linfrø og vanilje er ingrediensene i tillegg til havregryn.
Det blir bra. Bra nok til at jeg kommer til å lage den igjen, men ikke så bra at jeg kommer til å prøve å lage den akkurat sånn neste gang jeg skal lage den. Litt antiklimatisk, men for all del godt.
Miljøvennlig frokost
Ok, vi er vel rimelig enige om at havregrøt kan være en over snittet sunn frokost, men er den også over snittet miljøvennlig? Det kommre så klart an på hvilke andre ingredienser enn havre du bruker, men i utgangspunktet har havregrøten en del punkter som taler for seg:
- Havre er ikke voldsomt langreist - den kommer stort sett fra Norge og Sverige.
- Havregrøt er plantebasert.
- Havregrøt har du oversikt over innholdet i.
Jeg sier ikke at alt annet en kan spise til frokost er forferdelig, altså. Bare at havregrøt er en god idé, også her.
Dette er dag 10 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Tuesday, August 26, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 9
Dag 9 - bær og salte nøtter
Frosne bringebær i vannet fra første stund, tranebær, havregryn (små igjen) - og peanøtter på toppen. Også mjølk, da.
Det så litt skummelt ut. Skummelt nok til at da jeg ba prøvekaninen min om å smake, sa hun "ikke SÅ stor bit, da!" Men det var godt det også, det var både jeg og prøvekaninen enig om. Nesten like rosa som dag 1, og ikke den krasjen mellom smaker jeg halvt forventa. Masse krønsj var det også.
Jeg ville ikke våga denne om jeg ikke hadde visst at peanøttsmør funker med søte ting. Litt fast grunn under føttene må vel sjøl en eksperimentell havregrøtelsker få ha.
Penger og tilbehør
Dere nordmenn har jammen mye penger, sa en fattig student fra et ellers antatt å være ganske rikt europeisk land da hun fikk blåbær på havregrøten til frokost. Og det har vi jo. Sjøl om det kommer litt an på hvor mye blåbær en bruker, og sjøl om blåbær sikkert er billigere her enn mange andre steder. Om en bruker en tjuendedel av pakka hver gang og det koster under tjue kroner for ei pakke, så knekker ikke det banken. Sjøl ikke min bank, før de heva grunnbeløpet.
Men det er klart at noen ting er dyre. Tørka tranebær, for eksempel. Mange typer nøtter også. Nøtter, rosiner, krydder og mye annet er forresten stort sett langt billigere å kjøpe i tyrkiske butikker enn i vanlig dagligvare.
Men om du lurer på om du har råd til luksuriøs havregrøt, ta en kikk på det du allerede spiser til frokost, og regn ut hvor mye det koster.
PS: Dagens frokost kosta 5 kroner og 80 øre. Pluss to kroner for mjølka. Så billig at sjøl en sivilarbeider har råd. Og jeg tror dette er den dyreste så langt, muligens med unntak av dag 2
Dette er dag 9 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Monday, August 25, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 8
Dag 8 - vanilje
Vanilje og blåbær, bestemmer jeg meg for. Blåbæra fortjener helt klart oppreisning etter det forsmedelige nederlaget forleden dag.
Ulempen er bare at det ikke er noe blåbær igjen. Da har jeg allerede dryssa godt med vanilje i en kjele med vann. Pulver, altså, ikke essens. Men så finner jeg gresskarkjerner og tenker at det er sprøtt nok til at det burde funke. Og sultanarosiner, sånne store gule. Havregryn, for en gangs skyld de store. Salt og litegranne lønnesirup. Dette må da bli... godt, men kjedelig?
Jeg tok til min glede feil igjen. Det er helt sikkert ikke god kjøkkenetikette å lage lykkelige små lyder når en momser i seg sitt eget verk, og i tillegg noe som tar rundt fem minutter å lage. Men hvem bryr seg?
Frokostblandinger
Det finnes for all del sunne frokostblandinger. Til og med noen av dem de har i butikken er sunne. Men mest av alt er de fleste av dem noen sunne ingredienser med sukker. Sukker er godt, det. Jeg liker søte ting veldig, veldig godt. Men om en skal prøve å være halvveis bevisst hvor mye sukker en spiser, er det veldig lurt å SE sukkeret. Legge det til sjøl.
Og små barn? De jafser i seg havregrøt kokt uten salt og sukker med litt kokt eple og mjølk og er så strålende fornøyd, atte. Helt til de blir vent til de veldig søte alternativene, altså. Barn opplever alle smaker mer intenst enn voksne. Jeg tror ikke en skal være redd for å gi barn "kjedelig" mat så lenge de liker den sjøl. Og det gjør de gjerne, en stund i hvert fall.
Dette er dag 8 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Vanilje og blåbær, bestemmer jeg meg for. Blåbæra fortjener helt klart oppreisning etter det forsmedelige nederlaget forleden dag.
Ulempen er bare at det ikke er noe blåbær igjen. Da har jeg allerede dryssa godt med vanilje i en kjele med vann. Pulver, altså, ikke essens. Men så finner jeg gresskarkjerner og tenker at det er sprøtt nok til at det burde funke. Og sultanarosiner, sånne store gule. Havregryn, for en gangs skyld de store. Salt og litegranne lønnesirup. Dette må da bli... godt, men kjedelig?
Jeg tok til min glede feil igjen. Det er helt sikkert ikke god kjøkkenetikette å lage lykkelige små lyder når en momser i seg sitt eget verk, og i tillegg noe som tar rundt fem minutter å lage. Men hvem bryr seg?
Frokostblandinger
Det finnes for all del sunne frokostblandinger. Til og med noen av dem de har i butikken er sunne. Men mest av alt er de fleste av dem noen sunne ingredienser med sukker. Sukker er godt, det. Jeg liker søte ting veldig, veldig godt. Men om en skal prøve å være halvveis bevisst hvor mye sukker en spiser, er det veldig lurt å SE sukkeret. Legge det til sjøl.
Og små barn? De jafser i seg havregrøt kokt uten salt og sukker med litt kokt eple og mjølk og er så strålende fornøyd, atte. Helt til de blir vent til de veldig søte alternativene, altså. Barn opplever alle smaker mer intenst enn voksne. Jeg tror ikke en skal være redd for å gi barn "kjedelig" mat så lenge de liker den sjøl. Og det gjør de gjerne, en stund i hvert fall.
Dette er dag 8 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
10 dager med heftig havregrøt - dag 6 og 7
Dag 6 - Matpakkegrøt for to
Den som tror at en femåring som alltid våkner mellom seks og halv åtte er en pålitelig vekkerklokke kan få tro om igjen. Så vips, må vi lage matpakke i stedet for frokost. Men hva så med havregrøten? Det viser seg at havregrøt helt fint kan være matpakke.
Vi hadde hver vår boks med lokk. Den fikk havregryn i seg, også kunne vi begge fylle på med alt det tørre vi ville mens vi kokte vann til termosen.
Her er ting vi brukte:
- peanøtter
- salte solsikkekjerner
- usalta solsikkekjerner
- rosiner
- kakaopulver
- tørka "tropisk" frukt
Og kanskje mer jeg kan ha glemt i farta. Dette gikk nemlig fort!
Resultatet var helt greit. Det ville antakeligvis blitt veldig bra med en ordentlig sammensetning av ingredienser, men ingen klaga.
Det må nevnes at vi hadde med mjølk. Det hadde jeg derimot ikke neste morra...
Dag 7 - fremmed kjøkken / dagen derpå
Jammen fikk jeg ikke anledning til å prøve å finne fram til noe å lage havregrøt av på et fremmed kjøkken likevel!
Det var ikke det at jeg hadde lovet meg sjøl å gjennomføre ti dager med grøt som var den egentlige motivasjonen. Det var verkinga i musklene etter en hard natt på galeien (det vil si en halvflaske rødvin) som gjorde at jeg subba bort til kjøkkenet for å finne noe som kunne gi meg en god dose magnesium (jeg tror jeg må ha vært lat med magnesium dagen før, altså. Riktignok stjeler alkohol det og mye annet ut av kroppen, men ikke av en halvflaske rødvin, det nekter jeg å gå med på).
Å finne noe i fremmede skap er ikke bare-bare når en ikke helt veit hva en leiter etter. Da er det bare å skaffe kjøkkeneierens velsignelse og gå i gang. Jeg fant ikke noe spennende, men jeg fant masse godt. Honning, rosiner og solsikkefrø. Soyamjølka hadde jeg glemt hjemme, så denne gangen ble det vassgraut "på ekte" som vesla mi sier.
Det var det en på fint alternativt språk kan kalle en bevisstgjørende opplevelse. Jeg er hekta på mjølk. Det tok meg litt tid å overføre den avhengigheten fra kumjølk til andre typer, men nå er den på plass. Det er pussig å spise noe godt og likevel ikke klare å la være å tenke at her mangler det noe, og jeg veit akkurat hva...
Neste gang jeg drar på fest blir det med et lite lager mjølk. Er det det de er til, alle de små flaskene jeg hører at folk har med seg på innerlomma? Jeg som trodde de var en myte.
Dette er dag 6 og 7 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Den som tror at en femåring som alltid våkner mellom seks og halv åtte er en pålitelig vekkerklokke kan få tro om igjen. Så vips, må vi lage matpakke i stedet for frokost. Men hva så med havregrøten? Det viser seg at havregrøt helt fint kan være matpakke.
Vi hadde hver vår boks med lokk. Den fikk havregryn i seg, også kunne vi begge fylle på med alt det tørre vi ville mens vi kokte vann til termosen.
Her er ting vi brukte:
- peanøtter
- salte solsikkekjerner
- usalta solsikkekjerner
- rosiner
- kakaopulver
- tørka "tropisk" frukt
Og kanskje mer jeg kan ha glemt i farta. Dette gikk nemlig fort!
Resultatet var helt greit. Det ville antakeligvis blitt veldig bra med en ordentlig sammensetning av ingredienser, men ingen klaga.
Det må nevnes at vi hadde med mjølk. Det hadde jeg derimot ikke neste morra...
Dag 7 - fremmed kjøkken / dagen derpå
Jammen fikk jeg ikke anledning til å prøve å finne fram til noe å lage havregrøt av på et fremmed kjøkken likevel!
Det var ikke det at jeg hadde lovet meg sjøl å gjennomføre ti dager med grøt som var den egentlige motivasjonen. Det var verkinga i musklene etter en hard natt på galeien (det vil si en halvflaske rødvin) som gjorde at jeg subba bort til kjøkkenet for å finne noe som kunne gi meg en god dose magnesium (jeg tror jeg må ha vært lat med magnesium dagen før, altså. Riktignok stjeler alkohol det og mye annet ut av kroppen, men ikke av en halvflaske rødvin, det nekter jeg å gå med på).
Å finne noe i fremmede skap er ikke bare-bare når en ikke helt veit hva en leiter etter. Da er det bare å skaffe kjøkkeneierens velsignelse og gå i gang. Jeg fant ikke noe spennende, men jeg fant masse godt. Honning, rosiner og solsikkefrø. Soyamjølka hadde jeg glemt hjemme, så denne gangen ble det vassgraut "på ekte" som vesla mi sier.
Det var det en på fint alternativt språk kan kalle en bevisstgjørende opplevelse. Jeg er hekta på mjølk. Det tok meg litt tid å overføre den avhengigheten fra kumjølk til andre typer, men nå er den på plass. Det er pussig å spise noe godt og likevel ikke klare å la være å tenke at her mangler det noe, og jeg veit akkurat hva...
Neste gang jeg drar på fest blir det med et lite lager mjølk. Er det det de er til, alle de små flaskene jeg hører at folk har med seg på innerlomma? Jeg som trodde de var en myte.
Dette er dag 6 og 7 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Friday, August 22, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 5
Dag 5 - blåbærfail
Ironisk nok er det at når jeg prøver å ta den trygge ruta at jeg feiler. Stort. Jeg tenkte nemlig at blåbær, det har jeg prøvd før. Nå tar jeg bare mer av det.
Det kan ha vært forsøket på å resirkulere havregrøten. Å ta flere timer gammel grøt som har stått i kjøleskap og er lagd av noen som liker grøten vesentlig bedre kokt enn en sjøl er kanskje ikke særlig taktisk, sjøl om noe i meg virkelig likte tanken på "resirkulert" grøt. La meg bare nøye meg med å si at det er en grunn til at havregrøtreklame vanligvis ikke inneholder ordet slimemner. Sjøl om det er bra for kroppen og alt det der.
Det kan ha vært mengden blåbær. Sjøl om jeg likte fargen - om du kan se for deg en kjølig lilla gjørme, har du den. Mitt utrente øya mener den hadde gjort seg i vinterkolleksjonen til et fritt valgt motehus, men kanskje ikke på mat. Det var noe med konsistensen og fargen sammen som virka... forstyrrende.
Dessuten smakte den... bare litt eple. Ikke ordentlig eple, ikke ordentlig ikke eple heller.
Jeg spiste ikke opp. Det var en trist følelse. Sjøl om jeg veit at jeg er sikra 40% suksessrate, føler jeg meg ikke helt på topp nå.
Ting du egentlig ikke trenger å vite om havre
- Havrens latinske navn er Avena sativa.
- Det har vært dyrka havre siden bronsealderen.
- Havregryn lages ved å valse eller kutte hel havre.
- I England sier de at "oats are only fit to be fed to horses and Scotsmen", og skottenes svar er "and England has the finest horses, and Scotland the finest men" - dette siste i følge wikipedia.
Dette er dag 4 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Ironisk nok er det at når jeg prøver å ta den trygge ruta at jeg feiler. Stort. Jeg tenkte nemlig at blåbær, det har jeg prøvd før. Nå tar jeg bare mer av det.
Det kan ha vært forsøket på å resirkulere havregrøten. Å ta flere timer gammel grøt som har stått i kjøleskap og er lagd av noen som liker grøten vesentlig bedre kokt enn en sjøl er kanskje ikke særlig taktisk, sjøl om noe i meg virkelig likte tanken på "resirkulert" grøt. La meg bare nøye meg med å si at det er en grunn til at havregrøtreklame vanligvis ikke inneholder ordet slimemner. Sjøl om det er bra for kroppen og alt det der.
Det kan ha vært mengden blåbær. Sjøl om jeg likte fargen - om du kan se for deg en kjølig lilla gjørme, har du den. Mitt utrente øya mener den hadde gjort seg i vinterkolleksjonen til et fritt valgt motehus, men kanskje ikke på mat. Det var noe med konsistensen og fargen sammen som virka... forstyrrende.
Dessuten smakte den... bare litt eple. Ikke ordentlig eple, ikke ordentlig ikke eple heller.
Jeg spiste ikke opp. Det var en trist følelse. Sjøl om jeg veit at jeg er sikra 40% suksessrate, føler jeg meg ikke helt på topp nå.
Ting du egentlig ikke trenger å vite om havre
- Havrens latinske navn er Avena sativa.
- Det har vært dyrka havre siden bronsealderen.
- Havregryn lages ved å valse eller kutte hel havre.
- I England sier de at "oats are only fit to be fed to horses and Scotsmen", og skottenes svar er "and England has the finest horses, and Scotland the finest men" - dette siste i følge wikipedia.
Dette er dag 4 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Thursday, August 21, 2008
10 dager med heftig havregrøt - limbo
Denne dagen finnes ikke. Jeg hadde en plan om at det å våkne til et halvveis fremmed kjøkken og å lage havregrøt der måtte være en utmerket utfordring. Og det ville det vært.
Hadde jeg bare hatt havregryn.
Hadde jeg bare hatt havregryn.
Wednesday, August 20, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 4
Dag 4 - bitter sjokolade
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre i dag. Jeg har en tanke om kakaopulver. Kakaopulver er nemlig relativt sunt, det inneholder masse jern og magnesium og protein også. Men kakaopulver får en jo stort sett i seg i følge med masse sukker og usunne fettslag, og dessuten ikke mye om gangen. Kan det gjøres annerledes? Jeg tror ikke helt på det, men tenker at blir dette her forferdelig, så kan jeg jo bare ha i sukker og erklære prosjektet usunt men dekadent.
Til ære for eksen, avhengig av oppskrifter som han er, kommer denne her i oppskriftsformat:
- 2 spiseskjeer kakao, røres ut i
- 2,5 dl vann. Kok et minutt mens du rører. Tilsett
- 1,3 dl havregryn
- 4 tørka aprikoser i biter
- 0,1 teskje salt. Det vil si ei bittelita klype.
Kok fem minutter. Ha i mer vann om den blir så tjukk at du ikke er sikker på om du har lyst til å spise den likevel.
Som sagt trodde jeg ikke helt på det. Den første biten jeg tar er veldig, veldig forsiktig. Smaken som eksploderer i munnen min er rett og slett bitter sjokolade, men mildna av havren, og litt mer av mjølka. Der tenna mine treffer en aprokosbit smeller det til med en søthet som bare blir mer intens fordi den er omgitt av sjokoladens bitterhet. Dette, tenker jeg, dette skal Kammerat Blomst få smake, hun som tror at havregrøt må være søt! Men da uten aprikosene.
Eller kanskje ikke. For sjøl om det ikke smaker søtt, smaker det av assosiasjon som noe vanvittig usunt. Det er nesten så jeg et øyeblikk skjønner enkelte ukebladers hang til å kalle mat syndig. Jeg må bremse hjernen min før den havner langt utpå viddene med kristen mytologi.
Penger
Havregrøt er billig mat, eller i hvert fall et billig utgangspunkt for mat. Sjøl om en kjøper den så vidt jeg veit aller dyreste, biodynamisk fra Helios* til 20 kroner for 500 gram havregryn, koster det mellom to og fire kroner i havregrøt per frokost, litt avhengig av hvor mye du spiser. Så finnes det altså havregryn som koster under halvparten. Det er åpenbart at dette er Fantastisk Billig Mat, og det er en av grunnene til at jeg er havregrøtmisjonær.
Jeg hører nemlig stadig at folk gjerne skulle spist sunnere om de bare hadde råd, og det er synd. Penger er kjekt å ha, men kunnskap kan også ha en virkning på lommeboka.
*Helios er kjøpt opp av, vel, folk som virker langt mindre sympatiske enn dem som hadde styringa før. Min merketrofasthet har grenser.
Dette er dag 4 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre i dag. Jeg har en tanke om kakaopulver. Kakaopulver er nemlig relativt sunt, det inneholder masse jern og magnesium og protein også. Men kakaopulver får en jo stort sett i seg i følge med masse sukker og usunne fettslag, og dessuten ikke mye om gangen. Kan det gjøres annerledes? Jeg tror ikke helt på det, men tenker at blir dette her forferdelig, så kan jeg jo bare ha i sukker og erklære prosjektet usunt men dekadent.
Til ære for eksen, avhengig av oppskrifter som han er, kommer denne her i oppskriftsformat:
- 2 spiseskjeer kakao, røres ut i
- 2,5 dl vann. Kok et minutt mens du rører. Tilsett
- 1,3 dl havregryn
- 4 tørka aprikoser i biter
- 0,1 teskje salt. Det vil si ei bittelita klype.
Kok fem minutter. Ha i mer vann om den blir så tjukk at du ikke er sikker på om du har lyst til å spise den likevel.
Som sagt trodde jeg ikke helt på det. Den første biten jeg tar er veldig, veldig forsiktig. Smaken som eksploderer i munnen min er rett og slett bitter sjokolade, men mildna av havren, og litt mer av mjølka. Der tenna mine treffer en aprokosbit smeller det til med en søthet som bare blir mer intens fordi den er omgitt av sjokoladens bitterhet. Dette, tenker jeg, dette skal Kammerat Blomst få smake, hun som tror at havregrøt må være søt! Men da uten aprikosene.
Eller kanskje ikke. For sjøl om det ikke smaker søtt, smaker det av assosiasjon som noe vanvittig usunt. Det er nesten så jeg et øyeblikk skjønner enkelte ukebladers hang til å kalle mat syndig. Jeg må bremse hjernen min før den havner langt utpå viddene med kristen mytologi.
Penger
Havregrøt er billig mat, eller i hvert fall et billig utgangspunkt for mat. Sjøl om en kjøper den så vidt jeg veit aller dyreste, biodynamisk fra Helios* til 20 kroner for 500 gram havregryn, koster det mellom to og fire kroner i havregrøt per frokost, litt avhengig av hvor mye du spiser. Så finnes det altså havregryn som koster under halvparten. Det er åpenbart at dette er Fantastisk Billig Mat, og det er en av grunnene til at jeg er havregrøtmisjonær.
Jeg hører nemlig stadig at folk gjerne skulle spist sunnere om de bare hadde råd, og det er synd. Penger er kjekt å ha, men kunnskap kan også ha en virkning på lommeboka.
*Helios er kjøpt opp av, vel, folk som virker langt mindre sympatiske enn dem som hadde styringa før. Min merketrofasthet har grenser.
Dette er dag 4 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt
Tuesday, August 19, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 3
Dag 3 - konseptgrøten - tropisk havregrøt
Jeg innrømmer det - jeg er uinspirert, og jeg har ikke planlagt noe. Jeg har morrakåpe og en flekk på det ene brilleglasset, og jeg er virkelig ikke i frokosthumør. Jeg tar fram en haug ting fra skapet og setter det meste tilbake igjen. Det som står igjen er: Havregryna, en boks ananas, rivi kokosnøtt (ja, sånn som en har på toppen av sjokoladekake) og tørka aprikoser. Det ser ut som om jeg har funnet meg et konsept.
Tropisk er et sånt irriterende ord som kan bety nesten hva som helst. Litt som når det er snakk om etnisk mat, som ser ut til å bety "all mat som forbindes med en annen kultur enn vår". Tropisk er på samme måten. Frukt som vokser i tropene er tropisk, men assosiasjon funker like bra. Alt som har ananas og kokos sammen er definitivt tropisk. Her hadde det gjort seg med en kiwi, men en får jobbe med det en har.
Så jeg koker havregrøt på vann og safta fra ananasen og litt salt. Aprikosene og ananasen hakkes, og jeg tar en god porsjon kokos også. Plutselig er jeg litt usikker på om havre fortsatt er hovedingrediens, men jeg bestemmer meg for at det gjelds så lenge flest kalorier kommer derfra.
Den blir god, men ikke spennende. Jeg hadde forventa spennende, men ikke god. Det ble frokost på under ti minutter, den inneholder en av de berømte fem-om-dagen og er definitivt havregrøt sjøl med lånte fjær. Jeg testa den på min mor også, og hun syntes også den var god.
Nostalgi
Jeg var veldig glad i havregrøt da jeg var lita. Faren min pleide å synge en sang for meg om havregrøt. Jeg mistenker at den egentlig er et fornorsket dansk, men dette er sånn jeg husker den:
Dette er dag 3 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Jeg innrømmer det - jeg er uinspirert, og jeg har ikke planlagt noe. Jeg har morrakåpe og en flekk på det ene brilleglasset, og jeg er virkelig ikke i frokosthumør. Jeg tar fram en haug ting fra skapet og setter det meste tilbake igjen. Det som står igjen er: Havregryna, en boks ananas, rivi kokosnøtt (ja, sånn som en har på toppen av sjokoladekake) og tørka aprikoser. Det ser ut som om jeg har funnet meg et konsept.
Tropisk er et sånt irriterende ord som kan bety nesten hva som helst. Litt som når det er snakk om etnisk mat, som ser ut til å bety "all mat som forbindes med en annen kultur enn vår". Tropisk er på samme måten. Frukt som vokser i tropene er tropisk, men assosiasjon funker like bra. Alt som har ananas og kokos sammen er definitivt tropisk. Her hadde det gjort seg med en kiwi, men en får jobbe med det en har.
Så jeg koker havregrøt på vann og safta fra ananasen og litt salt. Aprikosene og ananasen hakkes, og jeg tar en god porsjon kokos også. Plutselig er jeg litt usikker på om havre fortsatt er hovedingrediens, men jeg bestemmer meg for at det gjelds så lenge flest kalorier kommer derfra.
Den blir god, men ikke spennende. Jeg hadde forventa spennende, men ikke god. Det ble frokost på under ti minutter, den inneholder en av de berømte fem-om-dagen og er definitivt havregrøt sjøl med lånte fjær. Jeg testa den på min mor også, og hun syntes også den var god.
Nostalgi
Jeg var veldig glad i havregrøt da jeg var lita. Faren min pleide å synge en sang for meg om havregrøt. Jeg mistenker at den egentlig er et fornorsket dansk, men dette er sånn jeg husker den:
Alt er godt med havregrøt
vet enhver
alt er godt med havregrøt
vet enhver
men når den så er kald og sveden
da er det slutt på kjærligheten
det er da klart, det vet enhver
Dette er dag 3 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Monday, August 18, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 2
Dag 2 - smaksløkenes sjokkoppvåkning
Det er en SÅNN dag. En dag da jeg ikke har lyst på frokost i det hele tatt og må tømme hele kaffekoppen før jeg i det hele tatt gidder å begynne. En ting er sikkert, er det noe jeg ikke gidder i dag så er det kjedelig havregrøt. Vel, så får jeg sørge for at den ikke blir kjedelig. Men hvordan kan jeg få plass til så mye smak som mulig? Jeg koker den på noe annet enn vann, så klart. Jeg har en fantastisk luksuriøs eplejuice. Årets, med fruktkjøtt og masse smak. Her skal det bli frokost!
Selve smaken blir kanskje ikke særlig nyskapende. Havregrøt med eple og kanel er standardfrokost i mange amerikanske hjem, dog alt for ofte med store mengder sukker. Jeg hiver oppi noen valnøtter også - jeg øver meg på å få fett fra mer varierte kilder. Og litegranne vann, for der blei den visst litt tjukk. Litt soyamjølk på toppen, og jeg er klar. Forhåpentligvis har jeg klart noe som var verdt å ofre fire minutter av livet mitt på, i hvert fall.
Det er overveldende. Smaken er intens, søt, og har mye mer eple i seg enn jeg trodde var mulig. Valnøttene gir den passe mye krønsj. Den er kokt mindre enn grøten i går, det gjør den, våger jeg si det, al dente. Jeg savner ikke salt. Jeg savner ikke sukker. Denne kommer til å bli en gjenganger i mitt frokostreportoir, det er det ingen tvil om.
Hvorfor akkurat havregrøt?
En liten/mellomstor porsjon havregrøt på rett under 200 kalorier, lagd på femti gram havregryn og vann, inneholder i følge matvaretabellen 5,7 gram protein, 5,3 gram kostfiber, 59 mg magnesium (21% av anbefalt daglig inntak), jern (over 12%)... når du legger til at de fleste klarer en langt større porsjon enn det (som er min standardstørrelse) til frokost, sier det seg sjøl at dette er en lur frokost. I tillegg er det godt for fordøyelsen og kan sammen med andre fullkornsprodukter senke risikoen for diabetes 2 og hjertesjukdommer. What's not to love?
Om du bruker mjølk, blir det så klart desto mer proteiner, og mer magnesium, kalsium, b-vitaminer og alle de andre lure tinga som finnes i mjølk. Det er utrolig mye spennende en kan gjøre med havregrøt, også ernæringsmessig. Nøtter av alle slag passer bra i havregrøt om du vil ha mer sunt fett. Bær og frukt kan gi ytterlige vitaminer, mineraler og fiber.
Men allerede nå innser jeg at hovedgrunnen til å spise havregrøt til frokost er at det er godt, varmt, og altså ikke det minste kjedelig.
Dette er dag 2 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Det er en SÅNN dag. En dag da jeg ikke har lyst på frokost i det hele tatt og må tømme hele kaffekoppen før jeg i det hele tatt gidder å begynne. En ting er sikkert, er det noe jeg ikke gidder i dag så er det kjedelig havregrøt. Vel, så får jeg sørge for at den ikke blir kjedelig. Men hvordan kan jeg få plass til så mye smak som mulig? Jeg koker den på noe annet enn vann, så klart. Jeg har en fantastisk luksuriøs eplejuice. Årets, med fruktkjøtt og masse smak. Her skal det bli frokost!
Selve smaken blir kanskje ikke særlig nyskapende. Havregrøt med eple og kanel er standardfrokost i mange amerikanske hjem, dog alt for ofte med store mengder sukker. Jeg hiver oppi noen valnøtter også - jeg øver meg på å få fett fra mer varierte kilder. Og litegranne vann, for der blei den visst litt tjukk. Litt soyamjølk på toppen, og jeg er klar. Forhåpentligvis har jeg klart noe som var verdt å ofre fire minutter av livet mitt på, i hvert fall.
Det er overveldende. Smaken er intens, søt, og har mye mer eple i seg enn jeg trodde var mulig. Valnøttene gir den passe mye krønsj. Den er kokt mindre enn grøten i går, det gjør den, våger jeg si det, al dente. Jeg savner ikke salt. Jeg savner ikke sukker. Denne kommer til å bli en gjenganger i mitt frokostreportoir, det er det ingen tvil om.
Hvorfor akkurat havregrøt?
En liten/mellomstor porsjon havregrøt på rett under 200 kalorier, lagd på femti gram havregryn og vann, inneholder i følge matvaretabellen 5,7 gram protein, 5,3 gram kostfiber, 59 mg magnesium (21% av anbefalt daglig inntak), jern (over 12%)... når du legger til at de fleste klarer en langt større porsjon enn det (som er min standardstørrelse) til frokost, sier det seg sjøl at dette er en lur frokost. I tillegg er det godt for fordøyelsen og kan sammen med andre fullkornsprodukter senke risikoen for diabetes 2 og hjertesjukdommer. What's not to love?
Om du bruker mjølk, blir det så klart desto mer proteiner, og mer magnesium, kalsium, b-vitaminer og alle de andre lure tinga som finnes i mjølk. Det er utrolig mye spennende en kan gjøre med havregrøt, også ernæringsmessig. Nøtter av alle slag passer bra i havregrøt om du vil ha mer sunt fett. Bær og frukt kan gi ytterlige vitaminer, mineraler og fiber.
Men allerede nå innser jeg at hovedgrunnen til å spise havregrøt til frokost er at det er godt, varmt, og altså ikke det minste kjedelig.
Dette er dag 2 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Sunday, August 17, 2008
10 dager med heftig havregrøt - dag 1
Dag 1 - rosa som en paraplydrink
Jeg har herrebesøk. Ikke noen jeg har dratt med hjem fra byen (jeg er alt for prippen til sånne prosjekter), men noen som kjenner denne kjøkkenheltens prosjektorienterte natur og tendenser til eksperimentering på kjøkkenet. Jeg har altså ingen følelse av krise da jeg innser at jeg må lage frokost til ham. Det er en utfordring av akkurat passe størrelse: Jeg skal lage en havregrøt som er frokostgjester verdig, av det jeg tilfeldigvis har liggende i skapet.
I dag har jeg bare i alt jeg synes høres godt ut: Jeg koker vann, har i en neve frosne bringebær, noen tørka tranebær, noen rosiner. Havregryn til det blir grøtete. Og så solsikkekjerner og linfrø.
På toppen blir det litt soyamjølk og en bitteliten dæsj lønnesirup.
Det smaker nesten fantastisk. En nesten ikke-eksisterende klype salt ville ha gjort den fantastisk, det er jeg rimelig sikker på.
What makes a grøt?
Det er mange måter å lage havregrøt på. Vassgraut er grøt kokt på vann, i motsetning til grøt kokt på mjølk. Jeg lager oftest grøt på vann, men de som vil ha en tyngre frokost vil antakeligvis grøsse ved tanken. En annen variant er å ikke koke grøten, men heller helle kokende vann på og la den stå noen minutter under lokk. Det er mulig dette siste ikke teknisk sett er grøt, men det gjør samme nytta og det blir mye mindre oppvask.
Dette er dag 1 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
Jeg har herrebesøk. Ikke noen jeg har dratt med hjem fra byen (jeg er alt for prippen til sånne prosjekter), men noen som kjenner denne kjøkkenheltens prosjektorienterte natur og tendenser til eksperimentering på kjøkkenet. Jeg har altså ingen følelse av krise da jeg innser at jeg må lage frokost til ham. Det er en utfordring av akkurat passe størrelse: Jeg skal lage en havregrøt som er frokostgjester verdig, av det jeg tilfeldigvis har liggende i skapet.
I dag har jeg bare i alt jeg synes høres godt ut: Jeg koker vann, har i en neve frosne bringebær, noen tørka tranebær, noen rosiner. Havregryn til det blir grøtete. Og så solsikkekjerner og linfrø.
På toppen blir det litt soyamjølk og en bitteliten dæsj lønnesirup.
Det smaker nesten fantastisk. En nesten ikke-eksisterende klype salt ville ha gjort den fantastisk, det er jeg rimelig sikker på.
What makes a grøt?
Det er mange måter å lage havregrøt på. Vassgraut er grøt kokt på vann, i motsetning til grøt kokt på mjølk. Jeg lager oftest grøt på vann, men de som vil ha en tyngre frokost vil antakeligvis grøsse ved tanken. En annen variant er å ikke koke grøten, men heller helle kokende vann på og la den stå noen minutter under lokk. Det er mulig dette siste ikke teknisk sett er grøt, men det gjør samme nytta og det blir mye mindre oppvask.
Dette er dag 1 i prosjektet 10 dager med heftig havregrøt.
10 dager med heftig havregrøt - intro
Det er mange fordeler med havregrøt. Det er antakeligvis den beste frokosten jeg kunne spist. Jeg veit det. Men jeg er ikke alltid like glad i frokost i utgangspunktet, og dessuten er havregrøt så skrekkelig kjedelig. I hvert fall dersom en skal tro min litt morragretne indre stemme de fleste morgener.
Men det er jo en grov forenkling. Havregrøt er ikke kjedelig, det er nøytralt, som et tomt lerret. En kan i prinsippet lage... nesten hva som helst.
Så derfor: Velkommen til Kjøkkenhelters første serie noen sinne, der Maren utforsker hvor fantastisk havregrøt egentlig kan være. Prosjektet er som følger:
- Ti dager, ti havregrøtfrokoster, ti blogposter.
- Ikke to havregrøter skal være like.
- Det skal alltid være mer havregryn enn alle andre ingredienser til sammen, bortsett fra vann.
Jeg gleder meg. Og om jeg aldri spiser havregrøt mer en dag i mitt liv, så har jeg i hvert fall spist havregrøt i ti dager.
Dag 1 - rosa som en paraplydrink + what makes a grøt?
Dag 2 - smaksløkenes sjokkoppvåkning (eple og kanel) + hvorfor akkurat havregrøt?
Dag 3 - tropisk + nostalgi
Dag 4 - bitter sjokolade + penger
Dag 5 - blåbærfail + ting du egentlig ikke trenger å vite
Dag 6 og 7 - matpakkegrøt for to + fremmed kjøkken
Dag 8 - vanilje + frokostblandinger
Dag 9 - bær og salte nøtter + penger og tilbehør
Dag 10 - blåbær og vanilje + miljøvennlig frokost
Men det er jo en grov forenkling. Havregrøt er ikke kjedelig, det er nøytralt, som et tomt lerret. En kan i prinsippet lage... nesten hva som helst.
Så derfor: Velkommen til Kjøkkenhelters første serie noen sinne, der Maren utforsker hvor fantastisk havregrøt egentlig kan være. Prosjektet er som følger:
- Ti dager, ti havregrøtfrokoster, ti blogposter.
- Ikke to havregrøter skal være like.
- Det skal alltid være mer havregryn enn alle andre ingredienser til sammen, bortsett fra vann.
Jeg gleder meg. Og om jeg aldri spiser havregrøt mer en dag i mitt liv, så har jeg i hvert fall spist havregrøt i ti dager.
Dag 1 - rosa som en paraplydrink + what makes a grøt?
Dag 2 - smaksløkenes sjokkoppvåkning (eple og kanel) + hvorfor akkurat havregrøt?
Dag 3 - tropisk + nostalgi
Dag 4 - bitter sjokolade + penger
Dag 5 - blåbærfail + ting du egentlig ikke trenger å vite
Dag 6 og 7 - matpakkegrøt for to + fremmed kjøkken
Dag 8 - vanilje + frokostblandinger
Dag 9 - bær og salte nøtter + penger og tilbehør
Dag 10 - blåbær og vanilje + miljøvennlig frokost
Tuesday, May 1, 2007
Cookies
Cookies
Denne oppskriften har My brukt i 30 år.
Dvs den har levd, vet du, og forandret seg litt.
Vi brukte f. eks. ikke spelt i de glade søttiåra.
90 gr smør (jeg sa ikke margarin, nei….)
1 ¼ dl hvitt sukker
1 ¼ dl brunt sukker ( ikke sånn sunn demarara, men karamellisert, brunt sukker)
Rør dette sammen. Ikke mas med å røre det hvitt.
Bruk gjerne foodprosessor, men ikke overarbeid deigen.
1 egg
½ ts vaniljepulver (eller 1 ss ekte vaniljesukker)
(Hvor mye vanillin/ vanilje bruker du i året om du skal kunne hevde
at ekte vanilje er dyrt?)
2 ½ dl siktet hvete eller spelt. (Du kan ta litt sammalt, særlig om du bruker spelt.)
½ dl havremjøl (eller bare ta mer av det mjølet du har)
1 ts natron
1 ts salt ( i hvert fall litt)
100gram hakket kokesjokolade.
Bland småtteriet inn i mjølet. Bruker du foodprosessor, så ikke
bruk kniv når du rører inn sjokoladen, da går småbitene med
sjokolade i stykker.
Bland alt sammen. (Hell det gjerne ut på benken og bland med reine hender.)
Sett med skje på plate m bakepapir.
De flyter mye ut, beregn nok plass.
Stek på 180 gr ca 10 minutter.
Du må følge litt med dem til du vet hvordan din ovn oppfører seg. )
Hvis du fryser dem, så tiner de mens kaffen koker,
og så fristes man ikke til å småspise av dem….
Og så kan du bytte ut sjokolade med peanøtter (dropp salt i deigen).
Til peanøtter kan du ta bare hvitt sukker, og så litt honning.
Subscribe to:
Posts (Atom)